PerM: Svaret ditt på mitt spørsmål om hvem som er "makta" var lange sitater fra Rødts prinsipprogram, som du mente måtte være ukontroversielle, og jeg forsår deg da som at du forutsetter dette som "kjent" når vi snakker om "makta" - og det er det kanskje for Rødtfolk. Men "makta" i bestemt form entall brukes også i ekstern kommunikasjon (som du selv har eksemplifisert), og da kan man vanskelig forutsette det. Bruk av "makta" (og andre omgrep) kan fungere mer og mindre bra, men jeg mener som en hovedregel rent språklig at denne type inneforstått bruk i bestemt form av litt ulne størrelser må unngås.

Nå har jeg ingen som helst innsikt i valgkampen og materiellet på Grünerløkka generelt, så jeg skal så langt fra påstå at sekterisk språk har vært noe gjennomgående der (om du husker for noen kommentarer siden var jeg overrasket av at du dro fram det som eksempel på bruk av "ikke-konsensusspråk" da jeg opplevde teksten som stort sett skrevet på godt forståelig norsk (dvs. "konsensusspråk" i min verden)). Dette med "makta" var en liten detalj ment som et eksempel og ikke noe hovedpoeng i så måte. (Så er vi vel helt enige om at det uansett er svært mange ting utenom løpeseddeltekster som bestemmer oppslutning i valg. Vi vil nok finne kommuner og bydeler som her gjort det svært bra som har formuleringer både du og jeg er svært fornøyde - og misfornøyde med.)

Ellers legger jeg merke til at du stadig kommer tilbake til ""postmoderne" akademikere". Jeg er litt usikker på hvem du sikter til. Er det meningen jeg skal føle meg truffet? Som fysiker (en stort "hardere" og mer rotfestet vitenskap finner du neppe) føler jeg ikke at begrepet "postmoderne" treffer verken meg eller mine kolleger spesielt godt. - Likevel nyanserer jeg gjerne (er det noe jeg kanskje har lært meg av vitenskep er det at unyanserte og enkle løsninger og analyser sjelden gir godt grunnlag for uttalelser og handling). "Postmodernisme" brukes også om svært mye forskjellig, og deler av tenkingen som er stemplet som det var del av et nødvendig oppgjør med positivismen i forrige århundre. Som alltid var det noen som dro tenkningen for langt, og en del av de tenkerne Jon Elster ofte har gått i strupen på (og forøvrig også Ellen M Wood) har klart fortjent det. Da snakker vi kanskje poststrukturalisme.

For egen del er jeg tillitsvalgt i NTL, som organiserer alt fra renholdere, driftspersonale, administrativt ansatte og til vitenskapelige som lektorer, amanuenser og professorer. Studentene mine som skal begynne på en 3-årig ingeniørutdanning har også svært ulike bakgrunner. Jeg treffer og snakker med et svært bredt spekter av mennesker i arbeidshverdagen min - bredere enn de fleste vil jeg gjette, men jeg tror faktisk ikke det er noe stort poeng i denne diskusjonen.

Du snakker om "venstreliberalt preik" - nå regner jeg meg selv som ganske så liberal i mange spørsmål (men ikke liberalistisk), stort sett slike som har med verdispørsmål å gjøre (og det gjør også Rødt). Jeg tror ikke vi skal la høyresida få ha monopol på verken det begrepet eller på demokratibegrepet. Det er ikke tilfeldig at Ellen M Wood kalte den sentrale marxistiske boka hun kom med på 90-tallet for "Democracy against Capitalism". Det er ingenting vassent med å påpeke de demokratiske manglene ved kapitalismen - det er tvert imot helt sentralt i enhver meningsfylt marxistisk analyse i 2011, slik jeg ser det.

Reply

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering