Hei, Ronny, først vil jeg si at din kronikk i KK var konstruktiv – og et godt utgangspunkt for en debatt.
Jeg forbereder et innlegg til KK, men velger å lufte noen tanker her først.
Angående marxistisk terminologi: Du skriver:
”Dersom det er de marxistiske termene Andresen etterlyser, tror jeg derimot at han er på villspor. Ytre venstres unike evne til å høres ut som vi kommer rett ut av en studiesirkel i 1975 er nok i større grad en del av årsaken til at Rødt ikke er større enn vi er enn en del av løsninga. En viktig oppgave for Rødt i tida som kommer må være å formulere kritikken av kapitalismen, og å peke mot løsninger, i en språkdrakt og virkelighet som folk kjenner seg igjen”
Men det blir feil å gjøre dette til et spørsmål om kommunikasjon. Politisk analyse er et fag, og som i andre fag bruker man begreper. Jeg mener de sentrale begrepene i marxismen som klassekamp, statens klassekarakter, herskende klasse, imperialisme, revolusjon osv. er fruktbare begreper som gjør at man kan begripe hvordan verden er skrudd sammen. Jeg er åpen for at det finnes mer dekkende begreper som kan erstatte disse.
Marxismen er ingen helhetlig verdensanskuelse med ferdig svar på alle mulige spørsmål. Marxismen er et teoretisk verktøy for politisk tenking og handling. Vi må ikke ødelegge dette verktøyet selv om mange ikke forstår begrepene.
Du er jo selv fagmann – i fysikk? Du forkaster jo ikke den teoretiske basisen i faget ditt selv om du ville ha store problemer med å forklare dem overfor en filolog som meg.
Så til spørsmålet om kommunikasjon: Er dette alltid så vanskelig? Jeg kjenner situasjonen i Hellas ganske godt. Jeg kan ikke finne noe bedre begrep en klassekamp på den kampen folket der kjemper. Og det samme gjelder det som kjemper i alle de kriseramma europeiske landene. Og hva med det arabiske opprøret? Det er kanskje også en nasjonal kamp, men klassekampen har jo vært en avgjørende drivkraft, ikke minst i Egypt.
Selv et barn kan begripe dette. Kanskje han/hun vil si at det er en kamp mellom rik og fattig, det vil for de aller fleste være forstålig at de fattige og de rike har forskjellige interesser (selv om begrepet klassekamp innebærer noe mer.)
Men det er knapt noen som i norsk offentlighet bruker begrepet klassekamp om det som skjer i opprøret rundt Middelhavet. Heller ikke Rødt. Jeg har finlest de siste numrene av gratisavisa Rødt-Nytt. Det påfallende er fullstendig på ord som klasser, klassekamp og imperialisme. Heller ikke ord som kapitalisme, sosialisme, nyliberalisme og finanskapital blir brukt. Det står faktisk mer om kapitalisme i Dagens Næringsliv enn i Rødt-Nytt!
Rødt-Nytts språk er konsesunsspråket. Dessverre er ikke dette noe isolert fenomen i Rødt, men ganske typisk for mange av partiets talspersoner. ( Ytre faktorer denne gangen var massemordene 22. juli som fremma konsesunstenkinga).
”Ytre venstres unike evne til å høres ut som vi kommer rett ut av en studiesirkel i 1975 er nok i større grad en del av årsaken til at Rødt ikke er større enn vi er enn en del av løsninga”, skriver du. Men dette var ikke relevant i årets valgkamp.
Rødt-Nytts språk er konsesunsspråket. Dessverre er ikke dette noe isolert fenomen i Rødt, men ganske typisk for mange av partiets talspersoner. OK, vi skal ikke snakke i tunger slik at folk ikke forstår oss. Her har vi en jobb å gjøre, men er noen vits å snakke forstålig – med en sosialdemokratisk retorikk?
Rødt kan ikke i lengden leve med et Prinsipprogram (og et utmerket marxistisk tidsskrift) som har en terminologi som står i motsetning til partiets daglige retorikk. Rødt må altså manøvrere som Odyssevs mellom malstrømmen Karybdis (= sekterismen) og det grufulle menneskeetende uhyre Skylla (= sosialdemokratiet).
Øyvind Andresen
Studieleder Rødt Kristiansand
Hei, Ronny, først vil jeg si at din kronikk i KK var konstruktiv – og et godt utgangspunkt for en debatt.
Jeg forbereder et innlegg til KK, men velger å lufte noen tanker her først.
Angående marxistisk terminologi: Du skriver:
”Dersom det er de marxistiske termene Andresen etterlyser, tror jeg derimot at han er på villspor. Ytre venstres unike evne til å høres ut som vi kommer rett ut av en studiesirkel i 1975 er nok i større grad en del av årsaken til at Rødt ikke er større enn vi er enn en del av løsninga. En viktig oppgave for Rødt i tida som kommer må være å formulere kritikken av kapitalismen, og å peke mot løsninger, i en språkdrakt og virkelighet som folk kjenner seg igjen”
Men det blir feil å gjøre dette til et spørsmål om kommunikasjon. Politisk analyse er et fag, og som i andre fag bruker man begreper. Jeg mener de sentrale begrepene i marxismen som klassekamp, statens klassekarakter, herskende klasse, imperialisme, revolusjon osv. er fruktbare begreper som gjør at man kan begripe hvordan verden er skrudd sammen. Jeg er åpen for at det finnes mer dekkende begreper som kan erstatte disse.
Marxismen er ingen helhetlig verdensanskuelse med ferdig svar på alle mulige spørsmål. Marxismen er et teoretisk verktøy for politisk tenking og handling. Vi må ikke ødelegge dette verktøyet selv om mange ikke forstår begrepene.
Du er jo selv fagmann – i fysikk? Du forkaster jo ikke den teoretiske basisen i faget ditt selv om du ville ha store problemer med å forklare dem overfor en filolog som meg.
Så til spørsmålet om kommunikasjon: Er dette alltid så vanskelig? Jeg kjenner situasjonen i Hellas ganske godt. Jeg kan ikke finne noe bedre begrep en klassekamp på den kampen folket der kjemper. Og det samme gjelder det som kjemper i alle de kriseramma europeiske landene. Og hva med det arabiske opprøret? Det er kanskje også en nasjonal kamp, men klassekampen har jo vært en avgjørende drivkraft, ikke minst i Egypt.
Selv et barn kan begripe dette. Kanskje han/hun vil si at det er en kamp mellom rik og fattig, det vil for de aller fleste være forstålig at de fattige og de rike har forskjellige interesser (selv om begrepet klassekamp innebærer noe mer.)
Men det er knapt noen som i norsk offentlighet bruker begrepet klassekamp om det som skjer i opprøret rundt Middelhavet. Heller ikke Rødt. Jeg har finlest de siste numrene av gratisavisa Rødt-Nytt. Det påfallende er fullstendig på ord som klasser, klassekamp og imperialisme. Heller ikke ord som kapitalisme, sosialisme, nyliberalisme og finanskapital blir brukt. Det står faktisk mer om kapitalisme i Dagens Næringsliv enn i Rødt-Nytt!
Rødt-Nytts språk er konsesunsspråket. Dessverre er ikke dette noe isolert fenomen i Rødt, men ganske typisk for mange av partiets talspersoner. ( Ytre faktorer denne gangen var massemordene 22. juli som fremma konsesunstenkinga).
”Ytre venstres unike evne til å høres ut som vi kommer rett ut av en studiesirkel i 1975 er nok i større grad en del av årsaken til at Rødt ikke er større enn vi er enn en del av løsninga”, skriver du. Men dette var ikke relevant i årets valgkamp.
Rødt-Nytts språk er konsesunsspråket. Dessverre er ikke dette noe isolert fenomen i Rødt, men ganske typisk for mange av partiets talspersoner. OK, vi skal ikke snakke i tunger slik at folk ikke forstår oss. Her har vi en jobb å gjøre, men er noen vits å snakke forstålig – med en sosialdemokratisk retorikk?
Rødt kan ikke i lengden leve med et Prinsipprogram (og et utmerket marxistisk tidsskrift) som har en terminologi som står i motsetning til partiets daglige retorikk. Rødt må altså manøvrere som Odyssevs mellom malstrømmen Karybdis (= sekterismen) og det grufulle menneskeetende uhyre Skylla (= sosialdemokratiet).
Øyvind Andresen
Studieleder Rødt Kristiansand