venstresida.net

Jeg ser det du skriver Øyvind, men jeg ser ikke at du imøtegår argumentasjonen min i det hele tatt iht. at ytre kritikk kan bidra til å styrke ekstremismen. Om noe tror jeg kanskje vi burde bli flinkere til å påpeke nettopp likhetene mellom høyreekstreme fra ulike land/kulturer på tross av at de framstiller hverandre som hovedfiender. Det kan jeg godt være enig i.

Jeg er også enig i at vi må støtte de som kjemper innad i andre kulturer for frigjøring, det er jo nettopp den kampen jeg drar fram som potensielt virkningsfull. Litt av problemet her kan nok være at de som har kommet mest fram i offentligheten med slik kritikk enten selv har falt som offer for islamfobe konspirasjonsteorier (typ Ayan Hirsi Ali), eller her i norge blitt misbrukt av folk som Hege Storhaug som har en helt annen agenda. Men du har åpenbart rett i at islamofobien gjør saklig kritikk av islam vanskeligere, men jeg tror ikke det handler om noe så banalt som "selvtillit". Det handler rett og slett om at utsagnene dine vil bli lest inn i en helt annen kontekst enn de ellers vilel blitt, og dermed får de også i praksis en annen mening. Islamofobien skaper et forgiftet debattklima, og vanskeliggjør debatten for andre. Det blir faktisk vanskeligere, og mye eller lite selvtillit endrer ikke på det andre steder enn i ditt eget hode.

Det konkrete eksempelet ditt - kjønnslemlestelse - er jo ikke en islamsk skikk, men noe som praktiseres av alle religioner i bestemte geografiske områder, og jeg tenkte ikke på det i og med at sitatet jeg dro ut fra kronikken din handlet om islamister.

Både det Øyvind og Jan skriver bekrefter inntrykket mitt om at dere ikke har peiling på hvor Rødt står i dag, og hvor dere forsøker å male opp autoritære skremmebilder, f.eks. når Jan skriver "men det går ikke an å bare stryke vekk fortida". Jeg har aldri vært med i AKP, og jeg forventer å slippe å bli forsøkt stilt til ansvar for hva folk i et parti jeg aldri har vært medlem av har gjort eller sagt på et tidspunkt før jeg engang ble født. Jeg har bakgrunn fra Attac (som Jan vet), og meldte meg inn i daværende RV midt på 2000-tallet fordi jeg opplevde det partiet som tydeligst på de områdene som da var viktigst for meg - internasjonal økonomi. Jeg er nå med i Rødt, og det ble stifta i 2006, og jeg står for Rødts program. Jeg forventer faktisk at seriøse politikere ikke da holder meg og andre i Rødt ansvarlige for en diffus (og attpåtil karikert) "fortid" som vi rent faktisk ikke har noe med å gjøre.

Dersom man skal drive skittkastingskampanjer er det nok vel så enkelt å finne anarkister og andre "frihetlige sosialister" i historia som har gått inn for og benyttet individuell terrorisme som politiske virkemiddel, men jeg gidder faktisk ikke bruke tid på det.

Dere bruker gjennomgående et ordvalg og trekker fram enkelteksempler for å framstille Rødt som ekstremt eller ytterliggående. Øyvind kaller f.eks. Rødt "kommunister", men Rødt har aldri kalt seg kommunistisk. Vi er et sosialistisk parti, som faktisk tar sterk avstand fra de autoritære stalinistiske eksperimentene i forrige århundre. Noen i Rødt vil kalle seg kommunister, noen ikke, og på vanlig venstreside-maner verserer det en 10-20 ulike definisjoner av hva en "kommunist" er (etter noen av dem vil jeg være "kommunist" (dvs. at ejg gjerne skulle sett et samfunn uten klasseskiller), etter de fleste andre ikke, men jeg opplever at verken jeg eller de fleste i Rødt er spesielt opptatt av disse merkelappene. Vi er opptatt av politikk i dag.

Øyvind drar fram noen eksempler (At Rødt eller RU har hatt kontakter med PFLP og Nepal) som eksempler på - tja - etellerannet udefinerbart skummelt. Man kan godt kritisere kontakten med PFLP, PFLPs plattform og strategi er endret mange ganger opp gjennom årene og jeg vet ikke om jeg er enig i at det var riktig å samle inn penger til dem. På den andre siden er det lett å sitte her feite og fornøyde i Norge og fordømme handlingen til folk som slåss for friheten og livet sitt i en fullstendig desperat situasjon. Jeg kan ikke se at å støtte Fatah eller Hamas er mindre problematisk - jeg vil heller si mye mer problematisk. Så kan man holde seg unna palestinakonflikten fullstendig, men det vil jeg si er en feig og problematisk holdning for et politisk parti. Man bør gå inn, snakke med og ha kontakter med palestinske politikere, selv om noen i organisasjonen dere har sagt eller gjort ting du tar sterk avstand fra. Forøvrig lar du altså en innsamling på en RU-leir for noen år siden dominere ditt syn på Rødt. Det er - for å si det forsiktig - litt spesielt. Jeg vil nesten si at din (og Jans) vurdering av Rødt grenser mot konspirativ tenkning.

I forhold til Nepal ser jeg ikke de store problemene - "Maoister" i Nepal betyr noe ganske annet enn "maoister" i Nord-Europa. Maoistpartiet er det overlegent største partiet i demokratiske og frie valg i Nepal, og oprerer etter demokratiske spilleregler. De styrtet et brutalt monarkisk diktatur og prøver nå å bygge opp et demokratisk samfunn i samarbeid med andre partier (med de kivinger og problemer det naturligvis medfører). Hva er det ikke å støtte? Men uavhengig av disse vurderingene - er det disse to eksemplene som definerer hva Rødt er? Det hele virker søkt.

Iht. budsjettering: "I norske kommunestyrer og fylkesting har Rødt i sine ulike inkarnasjoner praktisert det de kaller 'Budsjettering etter behov'. Det betyr at de setter opp ei liste over ting de vil bruke penger på, og lager et budsjett der alle disse utgiftene får plass – uten å bry seg om hvor mange penger man faktisk har til rådighet"
- Rødt mener at norske kommuner gjennomgående får overført alt for lite penger av den norske stat i forhold til de oppgavene de er satt å gjennomføre. Det er dere kanskej enige i? I de fleste kommuner er vi i opposisjon. Vi har da enkelte ganger brukt budsjettprosessen til å forsøke å synliggjøre dette spriket gjennom den type budsjettering som jan refererer. Det har jeg et tvetydig forhold til. Selv har jeg i fylkestinget alltid funnet inndekning for forslagene mine (og det er det langt ifra alltid de andre gjør på en seriøs måte jf. http://venstresida.net/?q=node/1208 ). Rødt vil selvsagt ikke gjøre det om man er i en budsjettallianse med andre, og vi har f.eks. i Trondheim vært villige til det (men ikke ønsket med av Ap som heller vil ha inn KrF). Men dette er lokale vurderinger, som jeg synes det er underlig at Jan gjør til en stor prinsipiell problemstilling. (Er det f.eks. mer "uansvarlig" å bruke penger man ikke har enn å ikke gi ungene våre en god utdannelse?)

SV har forøvrig vært mye mer imot private skoler og barnehager enn Rødt. Rødt har støttet privatskoler som har et annet pedagogisk grunnlag. Vi er derimot mot privatskoler med profittmotiv (skjult eller åpent, og med god grunn har det vist seg, og det er vel dere også?). Vi er også mot religiøse skoler. Jeg finner det problematisk at unger skal kunne vokse opp i isolerte religiøse miljøer, og mener det har å gjøre med barnas rettigheter iht. foreldrenes.

Denne holdningen til planøkonomi er også noe spesiell. Hvor har dere det fra at Rødts sosialisme er så vensensforskjellig fra den "grønne" økonomimodellen dere legger fram? Skal man redde miljøet må man få slutt på kapitalismens profittsyklus som skaper den veksttvangen vi ser i dag som gir enten økonomisk krise elelr klimakrise. Hvordan man deretter organiserer økonomien innenfor et ikke-kapitalistisk system er jeg rimelig pragmatisk i forhold til, og Rødt har ikke programfestet noe definitivt i så måte. Det ville uansett vært uklokt.

Jeg har forøvrig ikke foreslått noen sammenslåing, jeg bare påpeker at dere konstruerer store politiske skiller som ikke er der. Det ville være mer interessant å diskutere relle politiske skiller enn de karikaturene dere framsetter.