venstresida.net

Venner kan vi sikkert være. Jeg kan være venner med Frp-ere også, jeg.

MDG er også på venstresiden; slik at Miljøpartiet De Grønne også omfattes av min kritikk. Det samme gjør Arbeiderpartiet. Jeg skal nederst klippe inn den biten av kronikken min som ble redigert bort, så blir det kanskje klarere.

Når det gjelder de politiske forskjellene på Miljøpartiet De Grønne og Rødt, så er de minst like åpenbare som de politiske forskjellene mellom kommunistiske partier i andre land og grønne partier i andre land. De grønne partiene sogner jevnt over til venstre i politikken, men de er venstreliberale (i ulike sjattører). De er ikke kommunistiske. I motsetning til partiet Rødt klamrer de seg ikke til sosiologiske og økonomiske analyser som er langt eldre enn 1970-tallet.

De grønne er kapitalismekritiske - i den forstand at vi ønsker en økonomi som er regulert for å ivareta sosial, økonomisk og økologisk bærekraft. Vi er også kapitalismekritisk i den forstand at vi støtter et mangfold i økonomien, noe man i høyeste grad kan diskutere hvorvidt den moderne kapitalismen gjør på alle områder. Men samtidig er vi kritiske til den planøkonomiske tenkningen; det er mange områder planøkonomi ikke hører hjemme innen. Planøkonomien gir ikke mangfold i næringslivet; den gir enfold. Ytre venstres motstand mot privatskoler, private barnehager osv. er ikke en motstand vi deler. Ellers kunne jeg jo nevne en del andre punkter jeg reagerer på ved Rødts politikk, som f.eks. de tankefeilene som må ligge bak når Rød Ungdom har samlet inn penger til PFLP (en organisasjon som har benyttet terror som virkemiddel, blant annet ved bombingen av Carmel-markedet i Tel Aviv i 2004), og til de vaskeekte maoistene i Nepal. Det er i mine øyne et uttrykk for at syttitallet visst ikke er helt over, likevel.

Det morsomme er at både Rødt-folk og Venstre-folk ofte klager på hvor like Miljøpartiet De Grønne er på deres egne partier, og ymter om "burde dere ikke heller"? Av og til benyttes også den samme - litt pinlige - "taxiparti"-retorikken. Er partiet Venstre og partiet Rødt virkelig så like på hverandre? Det tror jeg faktisk ikke.

Ellers registrerer jeg jo at kritikken kommer fra Trøndelag, og jeg synes jo å huske at Miljøpartiet De Grønne utgjør en del av den styrende koalisjonen i Trondheim, mens "taxipartiet" Rødt ikke gjør det. Miljøpartiet De Grønne er et pragmatisk parti, og et parti som også er villige til å ta budsjettansvar. Det kan man - mange steder - knappest si om Rødt. Som partikollega Jan Bojer Vindheim skriver: "I norske kommunestyrer og fylkesting har Rødt i sine ulike inkarnasjoner praktisert det de kaller 'Budsjettering etter behov'. Det betyr at de setter opp ei liste over ting de vil bruke penger på, og lager et budsjett der alle disse utgiftene får plass – uten å bry seg om hvor mange penger man faktisk har til rådighet".

På det området ligner Rødt faktisk mest på Fremskrittspartiet, når Frp er på sitt aller mest økonomisk løsslupne. Den økonomiske realpolitikken forsvinner i mørkerøde visjoner.

Til slutt, teksten fra kronikken som ble klippet bort for å få plass i Dagbla':

Storhaug har selvsagt rett i at «helliggjorte tekster» kan påføre både individer og samfunn «ufrihet og mørke». Det trenger man ikke å se til islam for å oppdage, det holder å se på norsk historie. Og det er viktig og riktig å konfrontere menneskefiendtlig tankegods, forakt for kvinner, hat mot homofile, vold mot annerledestenkende og annerledestroende, uansett hvor det måtte komme fra.

For noen år siden sa den norske imamen Ikram Jilani at det i visse tilfeller ville være greitt å slå kvinner, for eksempel som straff for utroskap. Han baserte seg på en bokstavelig tolkning av et koranvers. Og det var ingen horder av feministiske aktivister som demonstrerte mot ham.

Omtrent på samme tid så jeg et intervju på den nederlandske, muslimske TV-kanalen NMO. De intervjuet en nederlandsk kvinne av utenlandsk og muslimsk bakgrunn. Hun sa at dersom det å undertrykke kvinner er et resultat av kultur, så er det et resultat av underutviklet kultur. Hun mente at det var på tide å kalle en spade en spade: - Hvis du undertrykker konen din, sa hun, - da er du en undertrykker.

Nederlandsk venstreside har ikke vært tilsvarende flinke til å komme med klar tale. Det har heller ikke den norske.

Så kan du selvsagt nevne en del unntak. Og de finnes; flere politikere med innvandrerbakgrunn på venstresiden har vært flinkere til å konfrontere denne typen tankegods. Men venstresiden generelt har vært dårlige på det. SV og Arbeiderpartiet har - i regjering - gjort altfor lite for å følge opp f.eks. handlingsplanen mot kjønnslemlestelse. Søker man på roedt.no får man -ett- treff på ordet via Google. Man får også et treff på "omskjæring", og det er i en artikkel om islamofobi (!). Jeg vet ikke -hvorfor- det er slik, det får Rødt gripe fatt i selv (slik også grønne må gripe fatt i vanskelige spørsmål knyttet til integrering i langt større grad enn vi -har- gjort).

Men jeg vet -hva- det fører til; gjennom manglende selvtillit til egne ideer har både norsk venstreside, og forsåvidt det norske sentrum og deler av norsk høyreside, overlatt fotballbanen til Fremskrittspartiets populistiske løsninger, og - som verre er - til den ekstreme høyresiden.

For man kan si mye om Human Rights Service. Men i blant har de pekt på veldig reelle problemer.