Onar: Jeg skal forsøke å kort kommentere de reelle punktene jeg finner mellom selvskrytet og hersketeknikkene.
"nei genene overlever ikke. Genene forsvinner sammen med organismen som den er en del av. Det som lever videre er en KOPI av genene med helt nye atomer i."
Igjen viser du en vanvittig kunnskapsmangel omkring genetikk. Du har en makroskopisk/newtonsk forståelse av partikler. Genene og atomene er selvsagt helt identiske, og har ingen "individuelle" kjennetegn. Å snakke om gener på den måten du gjør da, gir ingen mening. (De forsvinner jo forøvrig heller ikke noe mer når et individ dør, enn når en hudcelle på det individet dør f.eks. - skillet mellom individer er slik sett uansett uvesentlig for gener).
Vi vet en del om gener i 2011. Jeg vet ikke mye men jeg vet litt. Gener konkurrerer med hverandre, og inngår ulike former for "allianser" (kanskje er "kopieringssamarbeid" en bedre metafor), dette gjør de både i ulike grupper innad i en enkelt organisme, de gjør det som organismen som helhet, på litt større nivå kan vi se på familie, klan, art osv. Individet er slik sett bare et av flere uttrykk for gensamarbeid, og ditt fokus på individet er helt åpenbart ideologisk og ikke vitenskapelig drevet.
"Som sosialist klarer du ikke å skille argumenter fra HVEM som fremlegger argumentene, og du vil ha en tendens til å la deg imponere over at mange er enige om et argument (særlig når du selv er enig). M.a.o. du går etter mannen og ikke ballen."
- Nei, jeg fremlegger det som er det beste systemet for kvalitetssikring av kunnskap i dagens samfunn, og du er bare sur fordi dine meningsfeller blant "forskere" ikke når opp på et rent faglig grunnlag. Dersom du har et bedre system for kvalitetssikring er det bare å komme med det.
Liberalist: Jeg har selvsagt lest Shermer - både artikkelen jeg lenker opp (som jeg tror er identisk med kapitlet i "Why people believe weird things") og mye annet. En sekt trenger ikke å være uten debatt innad, men her har vi jo - i tråd med mye av debatten over - en aldri så liten begrepsdiskusjon. På norsk har vi jo ikke skillet cult/sect på samme måte som i engelsktalende land. Videre blir begrepet sekt brukt litt ulikt i ulike tradisjoner. Jeg bruker det nok mer slik det ofte blir brukt i en politisk tradisjon enn i en kirkelig eller mer dagligtale-betydning. Shermer var jo tidligere objektivst selv, og står nok fortsatt langt fra meg politisk, selv om vi er enige i det generelle behovet for et vitenskapsbasert syn på virkeligheten. Shermer skriver mest om det konkrete rundt Rand og gruppen rundt henne, men det skinner (i hvert fall for meg) tydelig igjennom at mye av grunnlaget for sekterismen ligger i nettopp troen på at man har erkjent absolutte objektive sannheter - det ligger noe religiøst allerede der. Når så noen enkeltpersoner i praksis blir opphøyet til forvaltere av denne objektive sannheten er kulten et faktum. Så jeg mener ikke utvikingen kan ses helt løsrevet fra det ideologiske grunnlaget om du skjønner.
Onar: Jeg skal forsøke å kort kommentere de reelle punktene jeg finner mellom selvskrytet og hersketeknikkene.
"nei genene overlever ikke. Genene forsvinner sammen med organismen som den er en del av. Det som lever videre er en KOPI av genene med helt nye atomer i."
Igjen viser du en vanvittig kunnskapsmangel omkring genetikk. Du har en makroskopisk/newtonsk forståelse av partikler. Genene og atomene er selvsagt helt identiske, og har ingen "individuelle" kjennetegn. Å snakke om gener på den måten du gjør da, gir ingen mening. (De forsvinner jo forøvrig heller ikke noe mer når et individ dør, enn når en hudcelle på det individet dør f.eks. - skillet mellom individer er slik sett uansett uvesentlig for gener).
Vi vet en del om gener i 2011. Jeg vet ikke mye men jeg vet litt. Gener konkurrerer med hverandre, og inngår ulike former for "allianser" (kanskje er "kopieringssamarbeid" en bedre metafor), dette gjør de både i ulike grupper innad i en enkelt organisme, de gjør det som organismen som helhet, på litt større nivå kan vi se på familie, klan, art osv. Individet er slik sett bare et av flere uttrykk for gensamarbeid, og ditt fokus på individet er helt åpenbart ideologisk og ikke vitenskapelig drevet.
"Som sosialist klarer du ikke å skille argumenter fra HVEM som fremlegger argumentene, og du vil ha en tendens til å la deg imponere over at mange er enige om et argument (særlig når du selv er enig). M.a.o. du går etter mannen og ikke ballen."
- Nei, jeg fremlegger det som er det beste systemet for kvalitetssikring av kunnskap i dagens samfunn, og du er bare sur fordi dine meningsfeller blant "forskere" ikke når opp på et rent faglig grunnlag. Dersom du har et bedre system for kvalitetssikring er det bare å komme med det.
Liberalist: Jeg har selvsagt lest Shermer - både artikkelen jeg lenker opp (som jeg tror er identisk med kapitlet i "Why people believe weird things") og mye annet. En sekt trenger ikke å være uten debatt innad, men her har vi jo - i tråd med mye av debatten over - en aldri så liten begrepsdiskusjon. På norsk har vi jo ikke skillet cult/sect på samme måte som i engelsktalende land. Videre blir begrepet sekt brukt litt ulikt i ulike tradisjoner. Jeg bruker det nok mer slik det ofte blir brukt i en politisk tradisjon enn i en kirkelig eller mer dagligtale-betydning. Shermer var jo tidligere objektivst selv, og står nok fortsatt langt fra meg politisk, selv om vi er enige i det generelle behovet for et vitenskapsbasert syn på virkeligheten. Shermer skriver mest om det konkrete rundt Rand og gruppen rundt henne, men det skinner (i hvert fall for meg) tydelig igjennom at mye av grunnlaget for sekterismen ligger i nettopp troen på at man har erkjent absolutte objektive sannheter - det ligger noe religiøst allerede der. Når så noen enkeltpersoner i praksis blir opphøyet til forvaltere av denne objektive sannheten er kulten et faktum. Så jeg mener ikke utvikingen kan ses helt løsrevet fra det ideologiske grunnlaget om du skjønner.