venstresida.net

"Og så var hersketeknikkene helt i orden."

Jaha? Så du mener at jeg tar feil? Du HAR lest liberalistisk literatur og satt deg inn i markedsøkonomi?

"Inkuderer det en despotisk stat som vokter tyranniske institusjoner? Dine orddefinisjoner er uinteressante."

Mens DINE definisjoner er viktige? Jeg hadde forstått at du kalte bedrifter for tyrannier dersom man var tvunget til å jobbe i dem, men det er man jo ikke. Folk er fri til å velge hvilke arbeidsgivere man vil ha, og arbeidere kan til og med gå sammen om å danne sin egen arbeidsplass. Videre konkurerer jo bedriftene om arbeidskraften og derfor må de også gjøre arbeidsmiljøet attraktivt. Undersøkelser viser at folk flest liker jobben sin godt og ikke opplever det som tyranni. Teller ikke folks mening om sin egen arbeidsplass noe for deg?

Og helt til slutt: reguleringer og markedshindre har den effekten at de skaper større bedrifter. Deregulering og et fritt marked ville ført til færre store bedrifter og flere små.

"Å tilby folk å la seg leie til institusjoner styrt etter despotiske modeller har ingenting med fredsmakt."

En modell er bare despotisk dersom folk opplever den som despotisk. Mye tyder på at du aldri har satt dine bein i norsk næringsliv, trolig fordi du ennå er for ung til det. Men når du selv kommer ut i yrkeslivet og får snakke med folk og erfare disse "tyranniene" vil du se at folk flest synes det er kjekt å gå på jobb. Men for deg er det kanskje viktigere hva Chomsky mener om saken enn hva det store flertallet mener om sin egen arbeidsplass?

"La oss si vi har en diktator som fører til økonomisk vekst og skaper arbeidsplasser som frister de fleste. Da er det fredsmakt og han sitter legitimt med makten..?"

Selvfølgelig ikke, men du bare sier at privat bedrifter er tyrannier, uten å faktisk gi noe belegg for det. Ja, jeg vet at Chomsky bruker fine ord om hvor tyrannisk bedrifter er, men du må huske på at Chomsky aldri har satt sin fot innenfor en slik bedrift. Han har aldri jobbet i næringslivet. Hvorfor skulle han være noen autoritet på hvordan det er å jobbe i en privat bedrift? Og hvorfor er hans ord viktigere enn de som faktisk jobber i bedriftene?

http://www.mobizmag.no/2011/04/04/nordmenn-og-dansker-mest-forn%C3%B8yd-...

Jeg stoler mye mer på et anerkjent forskningsfirma som Randstad som har spesialisert seg på arbeidsmarkedet enn på Chomsky som synser på et kontor i et universitet. Sjekk ut kapittel 3 for "work satisfaction":

http://www.randstad.com/press-room/research-reports/randstad-award-inter...

Det er interessant å merke seg at Japan er det landet som har de minst fornøyde arbeiderne i verden i følge denne rapport, og dette er det landet hvor man virkelig kan snakke om private tyrannier. Japan har en *ekstremt* kollektivistisk kultur og bedriftene er i realiteten konglomerater, små private velferdsstater som tar seg av arbeiderne sine fra vugge til grav. Interessant? De bedriftene som minner mest om velferdsstater er også de folk liker minst. Merkelig det der.

Nå har du sjansen til å bevise at du er opptatt av virkeligheten. Tar du disse rapportene fra virkeligheten (empiriske data) på alvor? Eller insisterer du på å høre på fantasiene til Chomsky som aldri har jobbet i privat næringsliv?

"Feil. I kapitalismen har du noe som heter merverdi og profitt – man får med andre ord ikke beholde ”fruktene av sitt arbeid”"

Marx sin merverditeori er grundig tilbakevist opp og ned og i mente. Jeg skal nå gi et eksempel på hvor merverditeorien bryter sammen. En forfatter kjøper en skrivemaskin til 1000 kroner. Dette er forfatterens kapital. Den bruker han til å skrive en bestselger som han tjener 30 millioner kroner på. Her er merverdien helt ekstrem. Forfatteren brukte bare 1000 timer på å skrive boken og med en timelønn på 500 kroner blir dette kun 500.000 kroner. I følge marxistisk teori burde han kun tjent 500.000 kroner på det. Men her er altså tilfellet at arbeiderne som har gjort boken hans mulig bare tjente 1000 kroner på skrivemaskinen, mens han selv grosset inn 30 millioner kroner. Åpenbart har forfatteren utnyttet skrivemaskinarbeiderne på det aller groveste. Forfatteren stikker av med all profitten og de som lagde skrivemaskinen sitter igjen med smuler. Er ikke dette urettferdig vel? Eller er det kanskje noe som skurrer?

"So what? Det er samme argumentet. At det tilfeldigvis er lav arbeidsledighet forandrer ikke argeumentet."

Jo, det gjør det. Det er ikke tilfeldig at det er lav arbeidsledighet i et kapitalistisk samfunn.

"Det er man ikke garantert i tyrannisamfunnet du sikler etter. Der kan rike oljebaroner fra Saudi-Arabia og deres slektninger komme og kjøpe opp nesten hele Stavanger."

Ja, og meteornedslag KAN slå ned også. For å mønstre et motargument må du tydeligvis benytte deg av ekstremt usannsynlige og urealistiske eksempler på ting som KAN skje. Kanskje. Hvis man er riktig uheldig. Dette sidestiller du med landsforvisning som 100% sikkert er alternativet som DU tilbyr folk som bor i en velferdsstat. Det er mildt sagt uempatisk.

"Du er verken garantert å kunne snakke eget språk eller bo i nærheten av familien din i ditt samfunn."

Nei, virkeligheten kommer ikke med noen garantier på noenting som helst, men du ser altså overhode ingen problemer med å sidestille to følgende eksempler?

1) 100% bombesikkert at man mister familie, oppvekststed, språk, kultur, venner og arbeidsplass ved landsforvisning.
2) en mikroskopisk risiko for at man må flytte utenlands for å finne seg jobb, eller at noen utlendinger kommer og kjøper opp alle landområder i Norge.