venstresida.net

Unnskyld meg, men jeg satt med et inntrykk av at du hadde kompetanse innen fysikk (herav mitt eksempel fra fysikk) men nå begynner jeg å tvile. De aller fleste ordene innen fysikk hadde en eksisterende betydning fra dagligtalen. Ordet "energy" kommer fra gresk/latin og er dokumentert brukt i engelsk fra og med 1590. Ordet ble ikke tatt i bruk innen fysikk før i 1807.

http://www.etymonline.com/index.php?term=energy

Det engelske ordet for kraft ("force") ble tatt i bruk i England på 1200-tallet. Newton ga sin helt private definisjon på begrepet på 1660-tallet.

http://www.etymonline.com/index.php?term=force

At du ikke vet disse tingene viser i hvert fall at du ikke har særlig kunnskap innen idé- og vitenskapshistorie.

---

Jeg er klar over at venstresosialistene har forsøkt å monopolisere begrepet sosialisme ved å insistere på at den eneste måten å implementere sosialisme på er gjennom statlig eierskap og drift av produksjonsmidlene (kommunisme). Men høyresosialistene med Mussolini som spissen er dypt uenig i dette. (ikke glem at Mussolini er flasket opp på Marx og var leder av det italienske sosialistpartiet frem til 1914) Han mente at kommunisme var urealistisk fordi staten generelt sett er veldig dårlig på produksjon. Derfor var han tilhenger av INDIREKTE STATLIG EIERSKAP over produksjonsmidlene. Dvs. han innså at bedriftseiere og investorer gjør en nyttig jobb og at de må føle en viss form for eierskap og frihet for å yte sitt beste, men Mussolini var soleklar på at denne friheten kun gjaldt når bedriftene handlet i nasjonens interesse. Denne form for indirekte sosialisme kalte han for korporativisme, eller det som vi i dag kaller en blandingsøkonomi. Mussolini var tilhenger av sterk beskatning av bedriftene, progressiv beskatning og sterk regulering av næringslivet. Dette er høyresosialisme. Stalin likte ikke at høyresosialisten Hitler omtalte seg selv som sosialist og forsøkte derfor å stemple Mussolini og Hitler som høyreekstreme fordi de var tilhenger av en blandingsøkonomi. Ut fra Stalins definisjon er alle dagens norske partier "høyreekstreme."

Så nå har vi to konkrete begreper å forholde oss til: korporativisme (et sterkt regulert marked med høye skatter) og kommunisme (statlig drift og eierskap) La oss nå gå gjennom forskjellige områder innen norsk politikk og se hva de forskjellige partiene mener om de forskjellige sakene:

Velferd (helse, skole, barnehager, pensjoner, trygder) er i dag hovedsaklig kommunistisk. Alle partier på stortinget støtter dette, selv om Høyre og Frp ønsker visse små innslag av korporativisme. Kun DLF ønsker full uregulert privatisering av all velferd.

Norsk oljeindustri er en blanding mellom kommunisme (nasjonalt eierskap av oljen via SDØE, statlig eierskap av Aker og Statoil) og korporativisme (konsensjonsordninger for utvinning av oljen).

Norsk pengepolitikk er en blanding mellom kommunisme (en statlig sentralbank), og korporativisme (banker som under strenge reguleringer får konsesjoner av staten til å drive utlån).

Norsk kraftproduksjon er en blanding mellom kommunisme (statkraft, kommunale kraftselskaper) og korporativisme (selskaper som under strenge reguleringer og konsesjoner får drive med kraftproduksjon+infrastruktur)

Norsk teleindustri er en blanding mellom kommunisme (statlig eierskap over radiobølgene, statlig eierskap i Telenor) og korporativisme (telebedrifter får drive med strenge reguleringer og konsesjonsordninger)

Nå har jeg listet opp en rekke ukontroversielle eksempler på hendholdsvis kommunisme og korporativisme. Så er det bare å begynne å sjekke hvor mange norske politiske partier som er motstandere av dette. Den listen er svært kort. Det eneste som er en smule kontroversielt her er at jeg følger de fabianske sosialistene, Mussolini og Hitler og kaller korporativisme for en form for sosialisme.

--

Din utlegning om aksiomatisk tenkemåte og Gödels teorem er bare flau. Det vitner om at du vet fryktelig lite om logikk. Det eneste Gödel beviste var at innenfor et MATEMATISK aksiomatisk system vil det eksistere påstander som er sanne og som kan uttrykkes i det aksiomatiske formalsystemet, men som ikke kan bevises DEDUKTIVT. For det første er filosofiske aksiomer fullstendig annerledes enn matematiske aksiomer. Ja, det er samme ordet, men ut over det er de helt forskjellige. For det andre gjelder ikke Gödels teorem logisk induksjon. For det tredje betyr ikke Gödels teorem at det ikke finnes sikker objektiv viten. (Påstanden er jo absurd, i og med at du sier at vi med objektiv sikkerhet vet at det ikke finnes objektivt sikker viten) Det betyr bare at visse ting unntaksvis kan være sanne uten at vi kan bevise dem deduktivt innenfor et matematisk formalsystem.

Jeg savner litt ydmykhet fra deg. Du uttaler deg ekstremt bastant om både logikk og objektivisme, til tross for at du helt åpenbart vet svært lite om begge deler.