Vår vestlige vitenskapsfilosofi betinger at menneske og liv er en lineær sak; at det eksisterer en absolutt start og en slutt. Dette gjelder ikke bare i betraktningen om menneskelivet, men like mye tilværelsen eller universet som sådan. Jeg kan godt forstå at mine antydete påstander kan oppfattes som religiøse forestillinger, men vil hevde at det motsatte er tilfellet; at vår eksisterende viteskapsteoretiske basis i virkeligheten uttykker et slags materielt religiøst syn på tilværelsen. Religiøsitet betyr for meg behovet om å samle (klamre) seg om enkle lineære sannheter. For å ta den legevitenskapelige del - så synes det for meg om standens behov for å klamre seg til ekkoet "vitenskapelig bevist" - åpenbart er større enn pasienters lidelse og deres egenopplevelse av sin sykdom og den behandling de mottar. Legevitenskapen forkaster all kunnskap (eller kaller den anekdotisk) som ikke kan bekreftes av et bestemt sett av verifiseringsredskaper; redskap som jeg til stadighet hevder begrenser vår mulighet for å tilegne oss noen vesentlig kunnskap om mennesket, livet, eller sykdom som fenomen. Be en lege om å svare utfyllende på følgende spørsmål: Hva er sykdom? Hvorfor behandles sykdom med fjerning av diagnose isteden for årsaker (som å be et barn som skriker om å holde kjeft), og hvorfor brukes medikamenter som gir alvorlige bivirkninger? Hva er argumentasjonen og hvor er logikken.
Jeg har iløpet av mine snart 12 års praksis stadig presentert disse basale problemstillinger omkring behandling av sykdom (forutsetningen for forsvarlig å ta andre i kur) og aldri fått noe konkret svar fra noen legevitenskapelig ansvarlig. Til forveksling kan det oppleves som å føre en samtale med en tradisjonelt åndelig religiøs person - spørsmålene overhøres; og svaret kverner med "vitenskapelig bevis". Dette er de premisser som naturvitenskapen setter og som er umulige mht. å tilegne seg kunnskaper om biologiske organismer (som tidligere nevt); kontroll med variabler ER et umulig krav (kun saklig brukt på død materie til klassifisering, registreing og bearbeiding). Den homøopatiske behandlingsforms resultater kan hvemsomhelst som er virkelig interessert finne hvorsomhelst. Millioner er blitt bivirkningsfritt friske de siste 200 år (sic..som hevdet)- det ennu mere interessante er alle de spedbarn og dyr som ditto erfarer det samme-uten muligheten for placebosjokk. Å gi en tradisjonell begrepsteoretisk og "vitenskapelig" forklaring på homøopatiens terapeutiske effekt blir for lang her; men kan som nevnt gis i egnet forum på oppfordring. Tilslutt; den syntetiske skolemedisin skaper ingen balanse i mikrouniverset, men er ft. den størte årsaksfaktor til kaos, usunne mutasjoner og degenereing.
Vår vestlige vitenskapsfilosofi betinger at menneske og liv er en lineær sak; at det eksisterer en absolutt start og en slutt. Dette gjelder ikke bare i betraktningen om menneskelivet, men like mye tilværelsen eller universet som sådan. Jeg kan godt forstå at mine antydete påstander kan oppfattes som religiøse forestillinger, men vil hevde at det motsatte er tilfellet; at vår eksisterende viteskapsteoretiske basis i virkeligheten uttykker et slags materielt religiøst syn på tilværelsen. Religiøsitet betyr for meg behovet om å samle (klamre) seg om enkle lineære sannheter. For å ta den legevitenskapelige del - så synes det for meg om standens behov for å klamre seg til ekkoet "vitenskapelig bevist" - åpenbart er større enn pasienters lidelse og deres egenopplevelse av sin sykdom og den behandling de mottar. Legevitenskapen forkaster all kunnskap (eller kaller den anekdotisk) som ikke kan bekreftes av et bestemt sett av verifiseringsredskaper; redskap som jeg til stadighet hevder begrenser vår mulighet for å tilegne oss noen vesentlig kunnskap om mennesket, livet, eller sykdom som fenomen. Be en lege om å svare utfyllende på følgende spørsmål: Hva er sykdom? Hvorfor behandles sykdom med fjerning av diagnose isteden for årsaker (som å be et barn som skriker om å holde kjeft), og hvorfor brukes medikamenter som gir alvorlige bivirkninger? Hva er argumentasjonen og hvor er logikken.
Jeg har iløpet av mine snart 12 års praksis stadig presentert disse basale problemstillinger omkring behandling av sykdom (forutsetningen for forsvarlig å ta andre i kur) og aldri fått noe konkret svar fra noen legevitenskapelig ansvarlig. Til forveksling kan det oppleves som å føre en samtale med en tradisjonelt åndelig religiøs person - spørsmålene overhøres; og svaret kverner med "vitenskapelig bevis". Dette er de premisser som naturvitenskapen setter og som er umulige mht. å tilegne seg kunnskaper om biologiske organismer (som tidligere nevt); kontroll med variabler ER et umulig krav (kun saklig brukt på død materie til klassifisering, registreing og bearbeiding). Den homøopatiske behandlingsforms resultater kan hvemsomhelst som er virkelig interessert finne hvorsomhelst. Millioner er blitt bivirkningsfritt friske de siste 200 år (sic..som hevdet)- det ennu mere interessante er alle de spedbarn og dyr som ditto erfarer det samme-uten muligheten for placebosjokk. Å gi en tradisjonell begrepsteoretisk og "vitenskapelig" forklaring på homøopatiens terapeutiske effekt blir for lang her; men kan som nevnt gis i egnet forum på oppfordring. Tilslutt; den syntetiske skolemedisin skaper ingen balanse i mikrouniverset, men er ft. den størte årsaksfaktor til kaos, usunne mutasjoner og degenereing.