venstresida.net

Denne debatten dreier seg altså primært om vann har egenskaper som vi hittil ikke kjenner – og om vår kulturs vitenskapsteoretiske basis er tilstrekkelig for å kunne erkjenne?
Så da for å gjenta nok en gang:
Vannets potensial kan ikke verifiseres dobbeltblindt siden mediets dynamiske egenskaper og historie ligger og uttrykkes på forskjellige plan. Jeg hevder at vi kan ikke erkjenne noe særlig om tilværelsens dypere fenomener (for eksempel om vannets ”skjulte” egenskaper) ved hjelp av det rådende positivistiske utgangspunkt, siden tilværelsens føringer og uttrykk i hovedsak nettopp er skjulte (immaterielle).
Her kommer tidens krav om paradigmeskifte inn:
Man er nødt til å forlate den påkrevde enighet som ligger i felles definerte premisser (kontroll med variabler) for å utforske livet; ta innover seg at om en virkelig vil forstå tilværelsen på et reelt meningsfullt plan - er man nødt til å forlate flokkens krav (for eksempel dobbeltblindtesten). Kravet til konsensus (eni..sretning) og behovet for å gi tilværelsen en lineær forklaring (vitenskapens ”religiøse” base) er hovedårsakene til de vestlige samfunns erkjennelsesmessige krise ( vi er kulturen som besitter alt (-) bortsett fra kunnskap).
Akademia 2000 gir oss dessverre stadig mindre kunnskap og stadig mer møkk (som man roper i skogen..).
Til slutt: Den skolemedisinske latterliggjøringa av alternativbehandling ved å vise til ”Placeboeffekten” uttykker arroganse og uvitenhet - og motviljen til å ta innover seg det faktum at det skolemedisinske regime for å behandle sykdom er en dyrekjøpt fiasko.