venstresida.net

At en sykdom/lidelse har korrellesjoner både i det subjektive og det objektive er greit nok for meg å akseptere, derfor tror jeg yoga, meditasjon osv. godt kan være til nytte for helbreding. Homeøpati spenner sikkert over veldig mye, og jeg vet at homøopater driver med alt fra en form for akupunktur og hypnose og sikkert veldig mye mer. Begge disse to har jeg ikke noe i mot.

Det jeg derimot betviler er uttynningen av medisiner til det bare er vann igjen. Jeg er genuint interresert i å forstå hvordan homeøpatene mener dette(som i realiteten er en tilegning av nye ukjente egenskaper til vann) mener dette er å møte sykdommen på det subjektive plan? Universelle egenskaper til vannet er da objektive og målbare og bør kunne beskrives under de objektive vitenskapenes formalisme? Kanskje Homøopat Øystein Risø Nilsen kan svare slik at vi kan forstå hva den andre mener og forstå terminologien motparten bruker. Noe som alltid er viktig i en konstruktiv diskusjon.