Hva vitenskap er og ikke er kan man jo selvsagt definere som så mangt, men det vitenskapsmenn mener med begrepet er vel relativt greit definert: vitenskap er det når man følger den hypotetisk-deduktive metode. En av betingelsene må da være at man ikke kommer med utsagn som er ikke-falsifiserbare. Dvs. er det viteskapelig, skal det i prinsippet være mulig å gjøre forsøk som avkrefter det. Jeg er slik helt enig i at homøopatien burde underkastes en såkalt "double-blind test", noe som jeg har en mistanke om at ville avkrefte dens effekter. Jeg har også en mistanke om at homøopatene ville finne et eller annet påskudd til å betvile resultatene.
Det er ingenting vulgært med materielle størrelser. Vitenskapens antagelser om at vi lever i en materiell verden har ført til oppdagelser som er blitt bekreftet igjen og igjen og har ført til fremskritt og oppdagelser ingen ikke-vitenskap kan måle seg med. Vi kan nå f.eks. faktisk si noe om den indre strukturen i stjerner som finnes millioner av lysår unna, og forutsigelser blir bekreftet (eller evt. avkreftet og teorien blir forkastet). Denne vitenskapens styrke er desverre også dens svakhet. Vitenskapen kan ikke gi absolutte svar, den er alltid "på vei". Dette gjør at mange menneskelige psykologiske behov i vårt samfunn ikke blir oppfylt av vitenskapen, og da kommer vil selvsagt til sosiologiske begrep som fremmedgjøring osv. som kan gi forklaringsmodeller på hvorfor mennesker med grunnleggende innsikt i kjemi og astronomi fortsatt kan tro på f.eks. astrologi... For meg havner homøopati i den samme båsen. Som en ikke-vitenskap som i stedet for å lage en teori som stemmer med virkeligheten, forsøker å lage seg en måte å se virkeligheten på som gjør at den stemmer med en ferdiglaget modell.
Å se Aristoteles som opphavsmann til moderne vitenskap er vel en smule tvilsomt da han slett ikke var en mann som propaganderte for eksperimenter for å bekrefte sine antagelser (og hele hans naturvitenskapelige verdenssyn er jo etterhvert blitt grundig avkreftet (og likevel lærer barn i dag om "de fire elementer", nåvel nok om det)).
At vann skal ha andre egenskaper fordi noen av molekylene i det tidligere har vært i kontakt med medisinmolekyler kan man jo prøve å lage en teori på, men jeg vil samtidig påpeke at det pga. størrelsen på Avogadros tall er relativt lett å bevise at i en kopp med vann vil det finnes atomer som tidligere har vært i halen på en Tyrannosaurus Rex (så man kan jo tenke seg hvilke konsekvenser en slik teori ville få).
Blant annet derfor mener jeg ikke at det finnes belegg for å kalle homøopati en vitenskap, det hører hjemme i haugen med ikke-vitenskap som du kan lese om i f.eks. Michael Shermers "why people believe weird things", eller Carl Sagans eminente "The Demon-haunted World". Men jeg tar gjerne imot forslag på teorier for å underbygge den, men de bør da være basert i den "vulgære" materielle verden vi lever i, og være falsifiserbare gjennom eksperimenter. Og utdyp gjerne også dette med en subjektiv konflikt (men dette bør da helst også skje med vulgære materielle begreper, da det ellers er vanskelig (umulig?) å etterprøve).
Har antagelig ikke tid til å skrive mer før etter Globaliseringskonferansen (ja, jeg skal dit og ikke på alternativmessa :-)).
God mandag
Hva vitenskap er og ikke er kan man jo selvsagt definere som så mangt, men det vitenskapsmenn mener med begrepet er vel relativt greit definert: vitenskap er det når man følger den hypotetisk-deduktive metode. En av betingelsene må da være at man ikke kommer med utsagn som er ikke-falsifiserbare. Dvs. er det viteskapelig, skal det i prinsippet være mulig å gjøre forsøk som avkrefter det. Jeg er slik helt enig i at homøopatien burde underkastes en såkalt "double-blind test", noe som jeg har en mistanke om at ville avkrefte dens effekter. Jeg har også en mistanke om at homøopatene ville finne et eller annet påskudd til å betvile resultatene.
Det er ingenting vulgært med materielle størrelser. Vitenskapens antagelser om at vi lever i en materiell verden har ført til oppdagelser som er blitt bekreftet igjen og igjen og har ført til fremskritt og oppdagelser ingen ikke-vitenskap kan måle seg med. Vi kan nå f.eks. faktisk si noe om den indre strukturen i stjerner som finnes millioner av lysår unna, og forutsigelser blir bekreftet (eller evt. avkreftet og teorien blir forkastet). Denne vitenskapens styrke er desverre også dens svakhet. Vitenskapen kan ikke gi absolutte svar, den er alltid "på vei". Dette gjør at mange menneskelige psykologiske behov i vårt samfunn ikke blir oppfylt av vitenskapen, og da kommer vil selvsagt til sosiologiske begrep som fremmedgjøring osv. som kan gi forklaringsmodeller på hvorfor mennesker med grunnleggende innsikt i kjemi og astronomi fortsatt kan tro på f.eks. astrologi... For meg havner homøopati i den samme båsen. Som en ikke-vitenskap som i stedet for å lage en teori som stemmer med virkeligheten, forsøker å lage seg en måte å se virkeligheten på som gjør at den stemmer med en ferdiglaget modell.
Å se Aristoteles som opphavsmann til moderne vitenskap er vel en smule tvilsomt da han slett ikke var en mann som propaganderte for eksperimenter for å bekrefte sine antagelser (og hele hans naturvitenskapelige verdenssyn er jo etterhvert blitt grundig avkreftet (og likevel lærer barn i dag om "de fire elementer", nåvel nok om det)).
At vann skal ha andre egenskaper fordi noen av molekylene i det tidligere har vært i kontakt med medisinmolekyler kan man jo prøve å lage en teori på, men jeg vil samtidig påpeke at det pga. størrelsen på Avogadros tall er relativt lett å bevise at i en kopp med vann vil det finnes atomer som tidligere har vært i halen på en Tyrannosaurus Rex (så man kan jo tenke seg hvilke konsekvenser en slik teori ville få).
Blant annet derfor mener jeg ikke at det finnes belegg for å kalle homøopati en vitenskap, det hører hjemme i haugen med ikke-vitenskap som du kan lese om i f.eks. Michael Shermers "why people believe weird things", eller Carl Sagans eminente "The Demon-haunted World". Men jeg tar gjerne imot forslag på teorier for å underbygge den, men de bør da være basert i den "vulgære" materielle verden vi lever i, og være falsifiserbare gjennom eksperimenter. Og utdyp gjerne også dette med en subjektiv konflikt (men dette bør da helst også skje med vulgære materielle begreper, da det ellers er vanskelig (umulig?) å etterprøve).
Har antagelig ikke tid til å skrive mer før etter Globaliseringskonferansen (ja, jeg skal dit og ikke på alternativmessa :-)).
God mandag