I budsjettdebatten i Fylkestinget i oktober 2010 foreslot Frp sammen med H, KrF og V å koble overføringer til skolene til elevenes karakterer og formidlede lærlinger. Det var et svært dårlig forslag (og det kom jeg da også innom i den debatten, med bukk-havresekkproblematikk, byråkrati og lite forutsigbarhet, og ikke minst - en manglende forståelse av hva som motiverer våre ansatte til å yte.)
I fylkestinget i dag kommer Frp med et forslag som om mulig er enda verre. I en interpellasjon fremmer Frps Morten Ellefsen (ja, han ja) forslag om resultatlønn for lærere. - Dvs at lærernes lønn på individnivå skal kobles til "resultater". (Her kan han vanskelig mene noe annet enn elevens karakterer, gjennomføring og lignende indikatorer.) Bukk-havresekkproblematikken er kanskje enda sterkere til stede her, men viktigere enn det er spørsmålet om motivasjon.
Tror Frp virkelig at det er de lærerne (og jeg tror ikke det er mange) som yter litt ekstra i håp om en økonomisk belønning som er de beste lærerne? Eller tror han det er de som yter gjennom et reelt engasjement for jobben sin og et ønske om at elevene faktisk skal lære?
Jeg vet hva jeg tror.
Det er et faktum at “resultatlønn” er svært lite populært blant norske arbeidsfolk. Meningsmålinger viser at norske arbeidstakere er sterke tilhengare av sentrale lønnsforhandlinger, mens som ordninger med bonuser og resultatlønn blir stadig mindre populære.
Jeg har ingen grunn til å tro at det forholder seg annerledes med lærerne i den videregående skolen. Derfor et siste spørsmål til Frp:
Tror Frp det er motiverende, eller demotiverende for ansatte, å få trykket nedover hodene på seg et lønnssystem de er sterkt imot?
Igjen: Jeg vet hva jeg tror!
