venstresida.net

Min historie: Homøopaten klarte nesten å ta livet av meg

Jeg har hatt sterk bjørkepollenallergi i mange år, og brukt allergimedisiner siden 1971. En gang på 1980-tallet ga jeg etter for alternative venners flerårige mas om at jeg skulle prøve homøopati. En dame i hvit laboratoriefrakk, med en brevskriveblokk av typen "Norge" som "pasient"-journal, forsikret meg om at det bare var å kaste tvert alle mine "skolemedisiner" og i stedet bruke det hun skrev opp på en lapp, etter å ha bladd febrilsk i et par bøker.

Jeg svimet ned til Apoteket Nordstjernen i Stortingsgata i Oslo og kom heim med et halvt dusin totalt like, flate, ovalt avrundete pillebokser, og satte trøstig i gang med den alternative "kuren", med det i bakhodet at jeg måtte huske på at det kunne bli "verre før det ble bedre", som dama hadde sagt. Og verre ble det, etter to døgn fikk jeg svært alvorlige pusteproblemer. En taxi til legevakta og et par sprøyter berget livet mitt, i siste liten. Jeg kan sverge på at den dannete legen bannet stygt da han hørte årsaken til min nær-døden-opplevelse.

En annen homøopat prøvde å myrde en venninne av meg ved å anbefale henne å kaste alle sine medisiner mot alvorlig diabetes I.

Nå har det vært en underskriftskampanje for at homøopater m. fl. skal anerkjennes som en del av vårt offentlige helsevesen. Jeg anerkjenner homøopater kun som personer som i mange tilfeller bør kvalifisere til lange fengselsstraffer for drapsforsøk. (Hvor mange ganger de kan ha "lyktes" vet jeg ikke. Finnes det statistikk for slikt mon tro?)