Frontene i Eia debatten følger enkle markører. Eia tilhengerne vil ha mer "hard" vitenskap, mer fakta, mindre spekulasjon og mindre ideologi. Eia kritikerne ønsker det motsatte. Selv vil du kanskje si at du ønsker begge deler. Jeg opplever det slik at Eia kritikerne sabler ned Hjernevask serien fordi det er vanskelig å støtte den dårlige forskningen som Lorentzen representerer. Den underliggende logikken er at hvis Hjernevask serien er dårlig, svekker det kritikken mot dårlig samfunnsvitenskap.
Selv synes jeg Eias kritikk mot dårlig forskning er stort sett korrekt.
Lorentzen & Co sine standpunkter er riktig representert og de er representanter for et betydelig miljø med inflytelse på politiske prosesser. Hvis vi er enig om det kan vi slutte med beskyldningene om stråmann argumentasjon og istedenfor akseptere at Eia sin kritikk treffer der den skal, selv om den som du påpeker ikke rammer all samfunnsvitenskap likt.
Hjernevask fungerer faktisk bra både som vitenskapsprogram og polemikk. Hvis du med vitenskapsformidling mener en ferdigtygd fasit, så er ikke dette vitenskapsformidling. Eia sitt poeng er ikke at "hans" forskere har fasiten, men at enkelte miljøer i samfunnsvitenskap ikke tar hensyn til vitenskapelige fakta i det hele tatt, andre miljøer velger å ikke innrømme at biologi er en mulig feilkilde i egen forskning, andre igjen velger å ta et moralsk standpunkt mot å stille grunnleggende spørsmål i eget fagfelt.
Grunnen til at vi hele tiden diskuterer Lorentzen & Co, istedenfor å diskutere skarpere kniver som f.eks Willy Pedersen og Gudmund Hernes, er selvfølgelig at kjønnsforskerne er så langt ute (samtidig som de faktisk har innflytelse) og er gode eksempler på alt som er galt med samfunnsvitenskap. Pedersen og Hernes forholder seg til empiri på en helt annen måte enn kjønnsforskerne. Jeg regner likevel med at Willy Pedersen synes det var flaut da en middelaldrende komiker minnet ham på grafen han hadde brukt på Skavlan. Eia forklarte med få ord at grafen viste en samvarians, ikke en årsakssammenheng som Pedersen hadde påstått. Eia hadde Folkehelseinstituttet på sin side. Det eneste Pedersen kunne forsvare seg med var at det var mange andre (samfunns)forskere som også tok feil. Dette forsvaret var det eneste han hadde til tross for at var blitt forberedt på at problemstillingen ville komme opp under debatten. Selvfølgelig kan man ta feil, men eksempelet er muligens en god illustrasjon på at samfunnsvitenskapen også generelt sett er for lite flink til å innrømme biologi som en mulig feilkilde. Hvis Pedersen selv hadde tatt et lite forbehold ville han sluppet å bli korrigert av en komiker på sitt eget forskningsfelt.
Frontene i Eia debatten følger enkle markører. Eia tilhengerne vil ha mer "hard" vitenskap, mer fakta, mindre spekulasjon og mindre ideologi. Eia kritikerne ønsker det motsatte. Selv vil du kanskje si at du ønsker begge deler. Jeg opplever det slik at Eia kritikerne sabler ned Hjernevask serien fordi det er vanskelig å støtte den dårlige forskningen som Lorentzen representerer. Den underliggende logikken er at hvis Hjernevask serien er dårlig, svekker det kritikken mot dårlig samfunnsvitenskap.
Selv synes jeg Eias kritikk mot dårlig forskning er stort sett korrekt.
Lorentzen & Co sine standpunkter er riktig representert og de er representanter for et betydelig miljø med inflytelse på politiske prosesser. Hvis vi er enig om det kan vi slutte med beskyldningene om stråmann argumentasjon og istedenfor akseptere at Eia sin kritikk treffer der den skal, selv om den som du påpeker ikke rammer all samfunnsvitenskap likt.
Hjernevask fungerer faktisk bra både som vitenskapsprogram og polemikk. Hvis du med vitenskapsformidling mener en ferdigtygd fasit, så er ikke dette vitenskapsformidling. Eia sitt poeng er ikke at "hans" forskere har fasiten, men at enkelte miljøer i samfunnsvitenskap ikke tar hensyn til vitenskapelige fakta i det hele tatt, andre miljøer velger å ikke innrømme at biologi er en mulig feilkilde i egen forskning, andre igjen velger å ta et moralsk standpunkt mot å stille grunnleggende spørsmål i eget fagfelt.
Grunnen til at vi hele tiden diskuterer Lorentzen & Co, istedenfor å diskutere skarpere kniver som f.eks Willy Pedersen og Gudmund Hernes, er selvfølgelig at kjønnsforskerne er så langt ute (samtidig som de faktisk har innflytelse) og er gode eksempler på alt som er galt med samfunnsvitenskap. Pedersen og Hernes forholder seg til empiri på en helt annen måte enn kjønnsforskerne. Jeg regner likevel med at Willy Pedersen synes det var flaut da en middelaldrende komiker minnet ham på grafen han hadde brukt på Skavlan. Eia forklarte med få ord at grafen viste en samvarians, ikke en årsakssammenheng som Pedersen hadde påstått. Eia hadde Folkehelseinstituttet på sin side. Det eneste Pedersen kunne forsvare seg med var at det var mange andre (samfunns)forskere som også tok feil. Dette forsvaret var det eneste han hadde til tross for at var blitt forberedt på at problemstillingen ville komme opp under debatten. Selvfølgelig kan man ta feil, men eksempelet er muligens en god illustrasjon på at samfunnsvitenskapen også generelt sett er for lite flink til å innrømme biologi som en mulig feilkilde. Hvis Pedersen selv hadde tatt et lite forbehold ville han sluppet å bli korrigert av en komiker på sitt eget forskningsfelt.