venstresida.net

Jeg så bare det første programmet i denne serien, men det som sjokkerte meg var ikke kjønnsforskerne, som riktignok ikke argumenterte godt, det var den såkalte biologien (i realiteten var det vel evolusjonspsykologien?), som Eia forsøkte å presentere som en slags fasit. Det som slår meg er hvor ekstremt naiv man må være for å tro at forskningen til folk som Cohen kan si oss noe av verdi. Prosjektet som gikk ut på å presentere jente- og guttebabyer for henholdsvis et menneskeansikt og en teknisk dings, fikk meg til å le høyt.

For det første slår det meg hvor uendelig mange metodiske svakheter et sånt forsøk vil lide under: i tillegg til det rent formelle, knyttet til i hvilken grad nyfødte er i stand til å feste blikket, så kan det jo være en million ulike bakenforliggende årsaker til at de forskjellige spebarna gjør som de gjør. Det er praktisk umulig å skape et forskningsmiljø som er tilstrekkelig isolert til at ikke et uendelig antal "eksterne" og forvridende faktorer spiller inn.

For det andre arbeider den menneskelige hjernen med mening, og betydningen av ulike objekter kan umulig være programmert inn i hjernen vår fra fødselen, den kan bare tilegnes kulturelt. Etter hva jeg kjenner til så tyder mye på at nyfødte barn ikke enda forstår den prinsippielle forskjellen på seg selv og sine omgivelse, og langt mindre forskjellen på en "dings" og et menneske. Troen på at man gjennom forsøk på spebarn på ett aller annet vis går tilbake til en opprinnelig og ubesmittet kilde, framstår for meg som det reneste vås.

Kort sagt: slike forsøk stiller langt flere spørsmål enn de besvarer, og understreker for meg hvor mye mer sofistikert det konseptuelle rammeverket hos samfunnsvitere og humanister er når det gjelder disse tingene. Biologien er en kjempeviktig vitenskap, men den har grenser. Når Eia og hans utenlandske sannhetsvitner uttaler seg om det de gjør så driver de ikke lenger med biologi, de driver med samfunnsteori, og det er dårlig samfunnsteori, fordi den ikke er i stand til kritisk forståelse av sin egen begrepsverden. Konklusjonen blir altså at dersom noen har noe å lære av "de andre", så er det ikke primært samfunnsviterne, men de dogmatiske "biologistene" som for tida sprader hoverende rundt i offentligheten.