venstresida.net

Ser at du triumferer i forhold til de "fæle" liberalistene med det "kyniske" menneskesynet. Tok en titt på artikkelen du refererte til, og ser at du har fått siste ord i den etterfølgende debatten med denne virkelighetsanskuelsen:

Sitat: "Fuglemoren som lokker rovdyret bort tjener ikke - som individ - statistisk sett på denne oppførselen - tvert imot. Men det bedrer - statistisk sett - genenes mulighet til å overleve. " Sitat slutt.

Du glemmer at individer, fugler som mennesker, må leve i henhold til sin egen identitet. Det er egoistisk å leve i henhold til sin egen identitet. Sett at du jobber på en bondegård hvor det, statistisk sett, er større risiko for å dø i en ulykke. Du kan sikkert øke din egen sannsynlighet for å overleve lenger ved å gjøre et hermetikkbokskupp, rømme til skogs, la barna sulte, for aldri krysse over gater og livsfarlige bondetun igjen. Dermed har du økt din sannsynlighet for at kroppen overlever rent fysisk, men overleve som hva? Som menneske? Neppe. Tilsvarende for fuglemoren. Fuglemoren er heldigvis ikke smart nok til å fantasere seg ut av virkeligheten. Å leve i henhold til sin egen identitet innebærer altså en viss risiko som både fuglemoren og mennesket gjør av egoistiske grunner. Du ofrer deg ikke dermed for noen. Ikke en gang genene. Egosimen vinner nok en gang.

Forøvrig synes jeg det var en artig tanke dette med et langt liv, og dermed færre generasjoner, innebærer en større utfordring for individet å tilpasse seg sine omgivelser. Heldigvis er det for oss mennesker et mye mindre problem enn for andre arter. Vi mennesker former omgivelsene etter vår natur. Vi reiser,f.eks, ut i verdensrommet hvor omgivelsen absolutt ikke er tilpasset vår natur, men vi må forme omgivelsen slik at vi kan overleve. Det er grunn til å anta at et langt menneskeliv øker sannsynligheten for at menneskeheten overlever som art. Dette siden kunnskap tar tid å lære.