Torsdag og fredag skal jeg delta på Trøndelagsmøtet som samler fylkestingene i Sør- og Nord-Trøndelag, Trøndelags stortingsrepresentanter, formannskapene i Trondheim og Steinkjer og regionens ordførere. En del av debatten skal handle om klima, og jeg har en aldri så liten mistanke om at enkelte av innleggene kommer til å presentere "teknologi" som den store løsningen på miljøproblemene, (sikkert i kombinasjon med kostnadseffektive markedsløsninger). Heldigvis kommer også Lars Haltbrekken for å si at "Ny teknologi er viktig - men ikke nok", så det er mulig ikke hele møtet blir en øvelse i å sitte og irritere seg.

LINSELUS: Giske gå hjem og vogg - hvem er partykongen nå?

Når man har stilt seg til disposisjon som folkevalgt får man jo noen invitasjoner i løpet av året. Stort sett til ulike møter og paneldebatter. Jeg bruker jo å se det som en plikt å møte opp på mest mulig, men det er jo ikke til å unngå både at det dukker opp kollisjoner innimellom, og at man noen ganger må prioritere hjemmet også (ikke det litt tvilsomme ukebladet, men kåken).

I forbindelse med nedleggingen av Fylkeslandbruksstyret 1/1 har jeg i dag følgende kronikk i Nationen.

Fra 1/1 2010 skjer det med Fylkeslandbruksstyret som har skjedd med tusener av norske gårdsbruk de siste årene: Det blir nedlagt. De fleste sakene blir heretter avgjort av Fylkesmannsembetet uten innblanding av fylkespolitikere. På et vis er det synd. Jeg skal innrømme at det for meg personlig føles litt vemodig. Fylkeslandbruksstyret er et av de organene hvor jeg har fått det privilegium å sitte, som jeg har følt har vært mest meningsfylt, og hvor jeg har hatt mulighet til å faktisk utgjøre en forskjell, gjennom blant annet å stoppe nedbygging av dyrkajord, og å legge til rette for at folk som ønsker å drive med jordbruk skal ha mulighet til det gjennom håndheving av konsesjons- og odelslovgivning.

Akkurat da håpet om en ny julelåt for jula 2009 holdt på å glippe klarte vi å få overført en sang fra vår egen rødnisse på nordpolen via en svak og skurrete satelittlinje. Det får ta ansvaret for lydkvaliteten.

En noe ruskete lyd produsert under kummerlige forhold og 40 minusgrader klarer likevel ikke å hemme den ektefølte marxistiske julegleden som strømmer ut til de tusen hjem via den vakre låta "Red Christmas". Tør vi spå en instant classic?

Last ned mp3en her:
http://venstresida.net/site/img/RedXmas_venstresida.mp3

Hovedinnlegg i budsjett-debatten i Fylkestinget 16/12-09.

Rådmannen begynner sitt plandokument med et sitat fra Skrue McDuck. Som Barxist, er jeg selvsagt godt kjent med figuren, og i og med at vi nærmer oss jul, kan det være på sin plass å minne om de aller første ordene som kom fra Onkel Skrue i Carl Barx-historien "Jul på Bjørnefjell" i 1937:

Glemte nesten å legge ut dette innlegget jeg hadde om anbud i Adresseavisen for noen dager siden, og holdt dermed på å bryte mitt motto om at "Alt skal ut, uansett!". Ligger det ikke på internett, har det ikke skjedd. Enjoy!

Torhild O. Aarbergsbotten (H), fryder seg i Adresseavisen 2/12 over at hun har fått satt ut bussene i Trondheim på anbud, og hun benytter enhver anledning til å snakke om hvor mye bedre og billigere busstilbudet nå blir.

Vi følger opp den stolte tradisjonen herfra: http://venstresida.net/?q=node/609, med å opplyse omverdenen om egen evne til å snike seg med på bilder i hytt og gevær selv om man ikke egentlig får meldt noe politisk.

Denne gangen er det fra STFK sine sider i anledning at Samfundet vant frivillighetsprisen. Og det er jo fint. Samfundet er bra, og frivillighet også. Det er vel derfor jeg smiler.

http://stfk.no/Nyheter-Internett/Frivillighetsprisen-2009-tildelt-Samfun...

Finn Ronny!

Veien fra Europas snille borgerlige demokratier til fascismen er kortere enn man tror, og vestlige regimers støtte til militærdiktaturer og brutale tyranner står ikke tilbake for østblokkens ditto. Vi kjenner alle til USAs støtte til Latin-Amerikas diktaturer, i tillegg til mange i både Asia og Afrika (f.eks. Mobutu i Zaire, Sjaen i Iran og Suharto i Indonesia).

Denne gangen tenkte jeg likevel å ta et lite kikk på den tidligere britiske statsministeren Margaret Thatchers forhold til Chiles mangeårige militærdiktator, Augusto Pinochet. Margaret Thatcher var kvinnen som stod for ytre høyres tilbakekomst i vestlig politikk. Etter at 1800-tallets uhemmede markedsliberalisme hadde fått en knekk etter ei krise og to verdenskriger hadde vesten sett en lengre periode med keynesiansk blandingspolitikk som Thatcher sammen med USAs Ronald Reagan etter hvert med et visst hell prøvde å snu fra 79/80 og utover.

Siden fokuset på menneskeskapte klimaendringer har økt, har det også dukket opp stadig flere som benekter fenomenet, selv om det er en ganske betydelig vitenskapelig konsensus om temaet, slik Hanno Sandvik fra NTNU beskriver i Adresseavisen i dag.

Med hovedfag i teoretisk fysikk har jeg ikke all verdens fagbakgrunn for å si så mye om klimaforskningen, men jeg kan forhåpentligvis si litt om vitenskap generelt - hvor langt den har kommet, og hvor den står nå, og hva det har å bety for vårt syn på klimaforskningen.