Attac har nettopp kommet med et nytt nummer av magasinet Utveier, og jeg bidrar selvsagt som best jeg kan, med en artikkel om Israel og behandlingen av palestinerne. Det er mulig du kjenner igjen noe av innholdet herfra. Hva? Får du ikke Utveier, sier du? Fiks på det ved å melde deg inn i Attac her. (Eller last ned en pdf her.)

Israel – en apartheidstat?
Erkebiskop Desmond Tutu vakte oppsikt når han karakteriserte dagens Israel som en Apartheidstat. I lys av de siste konfliktene i Palestina, kan det være interessant å se på om en slik sammenligning har noe for seg.

Staten Israel gir statsborgerskap for alle med jødisk bakgrunn, uansett hvor i verden de kommer fra. Palestinere som flyktet fra Israel under krigføring i 48 og 67, med en klar folkerettslig rett til å vende tilbake til hjemstedet sitt blir nektet både statsborgerskap og innreise, og er forvist til flyktningleirer tiår etter tiår.

13 % av Israels jord er eid av organisasjonen ”The Jewish National Fund”, og skal sikre bosetting for jøder. Den driver slik sett en systematisk forskjellsbehandling på bakgrunn av etnisitet, og gjør det vanskelig for arabere å skaffe seg eiendom i deler av Israel.

Flere ganger har det vært forsøk på å forby arabiske politiske partier, uten at det har lykkes. I Israel får imidlertid ikke partier stille til valg dersom de ikke anerkjenner Israel som en ”jødisk stat”. Partier som jobber for å få slutt på særbehandlingen, blir dermed forhindret fra å delta i demokratiske prosesser.

Innenfor Israels grenser drives det altså systematisk forskjellsbehandling mellom jøder og arabere. Det viktigste ankepunktet mot Israels politikk er derimot den praksisen de fører i de okkuperte områdene, og det er denne som minner stadig mer om apartheid i Sør-Afrika.

Siden 1967 har Israel i realiteten okkupert og kontrollert hele Palestina. Det begrensede selvstyret som etter hvert har vokst fram, har liten eller ingen reell makt over verken Vestbredden eller Gaza, og har aldri hatt det. Det israelske militæret kontroller grensene, import og eksport, og luftrommet. Selvstyremyndighetene er dermed i et fullstendig underlegent avhengighetsforhold til Israel for å få områdene til å fungere selv på et minimumsnivå. På Gaza-stripen som Israel offisielt har ”trukket seg ut av”, står det til og med Israelske krigsskip kontinuerlig utenfor kysten, og hindrer trafikk til og fra Gaza – de forhindrer også palestinske fiskere fra å dra til havs. Overfor de myndighetene som faktisk styrer landet deres – den israelske staten – har palestinerne ingen demokratisk stemme i det hele tatt. Dette er en klar parallell til de Sør-Afrikanske ”Bantustans” hvor svarte sørafrikanere hadde statsborgerskap i egne ”mini- stater”, som selvsagt var selvstendige bare på papiret.

Dette gjør det svært vanskelig for palestinerne å opprettholde næringsvirksomhet og landbruk, å drive handel og skape utvikling også internt på Vestbredden. I tillegg har Israelske bosettinger beslaglagt rundt halvparten av Vestbredden. I tillegg til å ha egne beskyttede bosettinger på okkupert jord, får bosettere også egne beskyttede veier, og egne jernbaner. I segregasjonens USA måtte svarte sitte bakerst på bussen. I okkupert Palestina, får ikke palestinerne engang kjøre på veien.

Den av Israels enkelthindringer som har fått mest oppmerksomhet er det såkalte ”sikkerhetsgjerdet” (et ”gjerde” som i store områder er av betong, 8 meter høyt og med vakttårn). Ingen kan selvsagt, nekte et land å sette opp en grensebarriere mot et naboland. Den israelske muren er derimot ikke en slik mur. Den er planlagt å gå langs 650 km inne på Vestbredden.

I tillegg til denne sakte tyningen av palestinernes livsgrunnlag, stemples de som gjør motstand konsekvent som ”terrorister”, noe som også lyder kjent fra Sør-Afrika, hvor det var stempelet som ble satt på Mandela og ANC.

Israel er ikke identisk med Sør-Afrika under apartheid, men likheten blir stadig større. Den aggresjonen Israel utøver har historisk aldri ført til fred. Israelvenner som tror at denne framferden vil sikre Israels framtid burde lytte til nettopp Desmond Tutu: ”Israel will never get true security and safety through oppressing another people.”