Konsensus er ikke vitenskap, påpeker Bjørn Ramstad om klimaforskning i Adressa 25/4. Det er åpenbart sant. Vitenskapelige spørsmål avgjøres ikke gjennom folkeavstemminger. De avgjøres for øvrig heller ikke i avisdebatter mellom folk som ikke forsker på emnet. Hvordan skal en lekperson da kunne orientere seg i forskningsverdenen?
Innenfor alle forskningsområder finnes det uenighet. Mye av denne er vitenskapelig, men det finens innimellom også en uvitenskapelig uenighet, og det var den jeg forsøkte å si noe om i min kronikk «Fornekterne». For å kvalitetssikre kunnskap har man i vitenskapen et system med publisering av artikler i fagfellevurderte tidsskrifter. Systemet er ikke perfekt, men det har vist seg mye bedre enn alle andre.
Det overveldende flertall av all forskning, og av publiserte forskningsartikler støtter hypotesen om menneskeskapt global oppvarming. Det meste av motstanden kommer i aviser og på internett av mennesker som ikke forsker på temaet.
Spørsmålet vi alle da må stille oss er: Skal vi gamble hele planetens fremtid på at dette er et av de ytterst få tilfellene hvor det bittelille mindretallet av forskere på et område har rett, og flertallet tar feil? For meg fremstår det som galskap.
Innlegg i Adresseavisen 7/5 2012
Dette er en fortsettelse av denne debatten:
http://venstresida.net/?q=node/3226
http://venstresida.net/?q=node/3230
Bjørn Ramstad går i den lassiske fella og plukker enkeltsitater som er forenelig med hans syn, videre går han i den enda mer klassiske fella hvor han som lekmann (Som man må anta at han er) synser litt "fakta" inn i klimavitenskapen og bruker det i argumentene sine.
Hvis Bjørn Ramstad har en så god forklaring vil jeg oppfordre ham til å publisere den. Hvis den er så god som han skal ha det til vil han klare å overbevise det miljøet av fagfeller i klimaforskning. Før han gjør det bør han holde seg for god til å synse om ting han ikke har belegg for.
Skriv ny kommentar