Fornekterne

Jorda er 6000 år gammel. Den er universerts sentrum. Røyking fører ikke til kreft. Tillærte egenskaper går i arv. Sykdom skyldes “ubalanser” i “energibaner” i kroppen. Evolusjonsteorien er et falsum. Globale klimaendringer er bare en konspirasjon.

Siden vitenskapelig metode først oppstod har vitenskapen med ujevne mellomrom kommet med innsikter og kunnskap som utfordrer religiøse dogmer, mektige økonomiske interesser, eller politiske ideologier. Den innledende listen er bare et lite utdrag av påstander som har kommet opp gjennom vitenskapshistorien (mange av dem møter vi fortsatt), og de har lite til felles annet enn at de på et uvitenskapelig grunnlag forsøker å fornekte kunnskap som i dag er forskningsbasert svært sikker. Fra pavekirkens angrep på Galilei, til dagens klimafornektere går det en lang linje med antivitenskap. Ved å basere seg på menneskers innebygde evne til å tro på det de gjerne vil tro på, har religiøst, politisk og økonomisk mektige herrer (for det har stort sett vært herrer) kjempet mot forskningen med nebb og klør når resultatene har vært noe annet enn det de selv mente eller ønsket var korrekt.

Det nyeste skuddet på stammen (sammen med en del retninger rundt alternativmedisin) er klimaforenkterne. De kaller seg selv ofte “klimaskeptikere”, men de gjør skam på “skeptiker”-begrepet fordi de går i den største tankefella av alle, den som har gitt opphav til utallige konspirasjonsteorier gjennom tidene: En enorm skepsis til alle “offisielle” kilder og forklaringsmodeller, ingen skepsis til sine egne.

Det finnes i dag ingen vitenskapelig uenighet om globale klimaendringer. De vitenskapelige diskusjonene går på hvor stor den globale oppvarmingen er, og hvor alvorlige konsekvensene vil bli. At det skjer, og at konsekvensene vil bli alvorlige er det stor konsensus om i de vitenskapelige miljøene.

Klimafornekterene benytter seg jevnlig av uenigheten rundt detaljer til å forsøke å framstille det som om det er tvil om hele modellen, noe det altså ikke er.

En av de vanligste metodene for å gi uvitenskapelighet et vitenskapelig skinn er såkalt “cherrypicking”. På de fleste forskningsfelt er det gjennomført en lang rekke studier, og resultatene av disse vil stort sett være slik at hovedtyngden peker i en retning, mens det finnes enkeltstudier som gir et avvikende resultat. Årsaken til disse avvikene kan rett og slett bare være statistiske avvik, eller det kan være noe feil med metodikken til studien eller oppsettet til forsøket. I vitenskapen

I vitenskapen benytter man da såkalte metastudier (studier av studier), hvor man både ser på resultatene av studier, men også vurderer kvaliteten (metodikk, størrelse etc.). Slik kan man skaffe seg en kunnskapsbasert oversikt over hva den best kvalitetssikrede kunnskapen vi i dag har tilgjengelig sier om et fagfelt.

I “cherrypicking” gjør man det motsatte. Konklusjonen kommer før undersøkelsen, og man plukker ensidig ut de enkeltstudiene og enkeltresultatene som støtter opp under sin egen forutintatte konklusjon. I et stort fagfelt vil man alltid kunne finne enkeltresultater som støtter opp under de fleste ståsteder, og man kan slik altså gi et falskt skinn av vitenskapelighet rundt påstander og modeller som er fullstendig uvitenskapelige.

Disse løsrevne faktabitene presenteres på et uttall av nettsider som igjen refererer til hverandre og blandes med andre biter av løgner, halvsannheter og utdatert kunnskap. (En metode som også er hyppig brukt av andre uvitenskapelige miljøer som f.eks. konspirasjonsmiljøer.) Når man i tillegg klarer å få en professor eller to til å gå ut og støtte påstandene har man et propagandaverktøy som for det utrente øyet kan framstå svært overbevisende.

Problemene forsterkes gjerne gjennom medias fokus på konflikt og dualisme. De fleste saker skal presenteres gjennom to sider som er uenige og som hver framlegger sitt syn. Dermed blir det både i klimasaken og i en del andre saker slik at helt marginale synspunkter får like stor plass som de synspunktene som representerer den overveldende majoriteten i forskningsmiljøene.

Forskningsfonten har kommet såpass langt i dag at det på de fleste fagfelt er tilnærmet umulig å være oppdatert på forskningsfronten uten å jobbe med det på heltid og å ha gjort det et par år etter avlagt doktorgrad. Det gjør det selvsagt vanskelig for legfolk å manøvrere kritisk i et hav av informasjon på internett. Men selv om det kan være vanskelig å sette seg inn i detaljene rundt klimaforskning (selv om det i tillegg til de mange useriøse også finnes en del gode populærvitenskapelige sider om temaet), er det mulig å sette seg inn i vitenskapelig metode og bruke den kunnskapen som en basis til å gjøre seg opp sin egen mening om sannsynligheten av ulike påstander.

Selv om de har liten støtte blant uavhengige forskere, har klimafornekterne mektige og pengesterke forbundsfeller.

Media avslørte nylig hvordan den ultrakonservative amerikanske tenketanken “Heartland Institute” aktivt finansierer noen av de mest aktive “klimaskeptikerne” med penger de får fra amerikansk storindustri og søkkrike enkeltpersoner. Blant donorene til Heartland (som også driver lignende aktivitet på andre samfunnsområder) finner vi bl.a. General Motors.

Blant de som har fått penger for å så tvil om de gobale klimaendringene finner vi Fred Singer. Singer har også tidligere vært i medias søkelys på bakgrunn av en uheldig blanding av forskning og store pengebeløp. Sammen med andre konservative forskere jobben han på 70-tallet for tobakksindustrien med å så tvil om den økende vitenskapelige konsensusen rundt koblingen mellom røyking og lungekreft, gjennom mange av de samme metodene som han i dag bruker for å så tvil om klimaforskningen.

Mange av klimafornekternes støttespillere, som olje- og bilindustrien, har økonomiske motiver, men man skal ikke undervurdere de ideologiske. For tankestrømmer på den økonomiske ytre-høyresiden, hvor alt skal privatiseres med minst mulig restriksjoner, og staten skal minimeres til en nattvekterstat som bare tar seg av politi og militære oppgaver, er miljøproblemtikk vanskelig. De globale klimaendringene betyr nemlig at enkeltpersoners forbruk og enkeltselskapers handlinger får konsekvenser for andre mennesker over hele planteten, og at reguleringer ikke abre på nasjonalt, men på internasjonalt nivå må til.

Heller enn å tenke gjennom ideologien sin en gang til er det da lettvint for mange å fornekte virkeligheten. Dersom vi setter såpass pris på planeten vår at vi vil levere den i stand til våre barnebarn og barnebarns barn, bør vi ikke la oss narre inn i den fella.

En litt nedkortet versjon av denne teksten, stod på trykk som kronikk i Adresseavisen 31/3 2012.

Bra skrevet! Håper det kan påvirke noen som er på vippen. Det er likevel skremmende hvor liten tiltro og forståelse mange har til vitenskap, selv produkter av vitenskapen er sentrale i alle våre liv. Jeg vil også anbefale denne artikkelen:
ArsTechnica - Compared To Other Groups Conservatives Have Least Confidence In Science

Innledingen din fanget interessen min. Du skriver godt, og jeg er stort sett enig i det du skriver. Det vil si, helt til du kommer til den politiske biten. Her prøver du å benytte nøyaktig den samme fella du selv advarer mot. Det får meg til å lure på hva du egentlig ønsker å fortelle.

Den vitenskaplige faktaorienteringen din er det ikke noe galt med, men politisk trenger du helt klart en reorientering. Det er ingen grunnleggende motsetning i dag mellom det å være miljøbevisst og å være konservativ, like lite som det er en grunnleggende sammenheng mellom sosialisme og god klimapolitikk. En sterk stat har heller aldri vært en garanti for miljøet. Tvert imot, det finnes utallige eksempler på det motsatte.

Det du driver med her, er ikke noe annet enn det du selv kritiserer lengere opp i arkikkelen: Cherrypicking. Du benytter en ukontroversiell argumentasjon rundt vitenskaplige metoder til å fremme en politisk idé som du hverken tar deg tid til å forklare eller begrunne, og du bruker eksempler fra USA som du sannsynligvis ønsker å skremme med. Du forsøker å tillegge høyresiden holdninger du vet godt at det er et fåtall som støtter og som du selv forteller det er særinteresser som står bak.

For å være helt sikker, trekker du fram en forsker som i følge deg var betalt av tobakksindustrien på 70-tallet. Jeg ser ingen grunn til å betvile at dette er riktig, men jeg ser heller ingen relevans i det. Hvor vil du med dette? Hva har det med saken å gjøre? Prøver du å fortelle noe vi allerede vet og er enige om, nemlig at særinteresser driver psuedo-forsking? Det kan jeg godt stipulere, så er vi ferdige med det.

Du er rett og slett så opptatt av å prøve å forklare hvor onde de pengesterke og ytteliggående konservative er, at du til og med gjemmer bort problemet du vil til livs. Man må lese helt til siste setning i nest siste avsnitt før du kommer inn på det. Jeg tolker deg dithen at det er det private forbruket du vil til livs.

Du forsøker ikke engang å tilby en løsning. Du vil regulere, det ligger forsåvidt i politikkens natur. Jeg skjønner også at du vil gjøre det på internasjonalt nivå, men du sier lite om hva du vil, hvorfor du vil akkurat dette, eller hvordan du skal få det til. Hvilke overnasjonale organer vil du benytte, og hvordan vil du påvirke dem? Ingen slike spørsmål blir belyst.

Kort sagt: Hvor er politikken? Dette er bare luft.

Bra innlegg.
Til Vegard:
Hvor skriver Ronny at en sterk stat er en garanti for miljøet?
Jeg synes forøvrig at det er helt rimelig å peke på forbindelsen mellom klimafornektere og storkapital.

Per: Han skriver det ikke direkte, men det er underforstått:

For tankestrømmer på den økonomiske ytre-høyresiden, hvor alt skal privatiseres med minst mulig restriksjoner, og staten skal minimeres til en nattvekterstat som bare tar seg av politi og militære oppgaver, er miljøproblemtikk vanskelig.

Min utheving.

Vegard: Jeg verken sier eller mener at alle på høyresiden er klimafornektere, og kjenner godt til at enkelte konservative begrunner nettopp å ta vare på naturen i idelogien sin. For andre forholder det seg derimot annerledes - da særlig de som er opptatt av individuell økonomisk frihet over alt annet. At slike tankestrømmer dominerer blant grupper av klimafornektere er en realitet. I andre tilfeller kan andre ideologier føre folk på feil vei (som med Lysenko-eksempelet innledningsvis).

Skriv ny kommentar

Innholdet i dette feltet blir ikke vist for andre.
  • E-postadresser og URLer vises automatisk som linker.
  • Allowed HTML tags: <a> <em> <strong> <cite> <code> <ul> <ol> <li> <dl> <dt> <dd>
  • Linjer og paragrafer brytes automatisk.

Mer informasjon om formatering