Ola Borten Moe har igjen kommet med et av sine mange soloutspill – denne gangen om miljøpolitikk. Mens verdens forskere kommer til stadig mer massiv og entydig enighet om at vi står foran store menneskeskapte klimaendringer, maner oljeministeren til kamp mot miljøbevegelsen.

Mens SV’ere som har gått ut mot egen regjering stort sett har blitt hudflettet av en samlet norsk presse og kommentatorkorps, har Ola Borten Moe stort sett sluppet godt fra sine soloutspill. Om det er angrep på regjeringsparner SV eller kunnskapsløse utspill om innvandring og muslimer har han vært en slags “løs kanon av teflon” – ingenting har festet seg - og han har fortsatt sin karriereklatring inn i nestleder- og statsrådstolen. Fra han først fikk nasjonal oppmerksomhet på grunn av mellomnavnet sitt, har han holdt på den gjennom en lang rekke soloutspill, og slik svingt seg opp i stadig høyere posisjoner i Senterpartiet.

Det er spesielt for en statsråd i en rødgrønn regjering å komme med utspill som Frps miljøpolitiske talsmann Kjetil Solvik-Olsen kan kritisere – fra venstre – og dermed plassere Frp i en sentrumsposisjon i debatten. Enten så var dette et fullstendig feilskjær fra Moe, eller også har han helt andre ambisjoner for seg selv enn å delta i en fortsatt rødgrønn regjering. Han har ikke gått ut og beklaget sine uttalelser, så jeg heller mot å tro det siste. Det vil i så fall stemme med andre av Borten Moes uttalelser.

Senterpartiet har en betydelig minoritet blant medlemsmassen som ligger på den gamle høyreorienterte linja fra før EU-kampen på 90-tallet hvor Sp tok et godt steg til venstre. Ola Borten Moe har et stort nettverk i disse miljøene, og har dessverre også et godt grep hos mange i Senterungdommen. Han sitter som en slags edderkopp som forsøker å ødelegge det rødgrønne samarbeidet innenfra. Han har – naturlig nok – et sterkt nettverk i Sør-Trøndelag, som er det rødgrønne samarbeidets arnested. De siste utspillene som har kommet derfra om at Sp vil være villige til å skifte side i det lokale samarbeidet i Trondheim, bærer preg av hans ideologiske påvirkning. Når Frederic Hauge omtaler Moe som “Frps mann i regjeringen”, kan han ha rett på flere måter enn han tenker seg.

La oss så gå over til saken. Klimautfordringene. Moe lover “å bekjempe Lars Haltbrekken og Frederic Hauges verdensanskuelse med «fakta»”(NTB 30/8). Dersom man skal tro på det overveldende flertallet av forskere (de som publiserer i såkalte peer-review- journaler) er verdensanskuelsen til miljøbevegelsen helt korrekt. Hvilke fakta det er Moe ønsker å bekjempe dette med gjenstår å se.

Vi ser tvert imot en foruroligende tafatthet blant verdens politikere hva gjelder å ta tak i de alvorlige miljøutfordringene vi står overfor. Hele utgangspunktet til Ola Borten Moe er “Verden trenger mer energi”(NRK Radio 31/8), og han vil skaffe den. Gjerne på mest mulig miljøvennlig måte selvsagt, men å fylle et stadig økende energibehov er første prioritet.

Hvordan stemmer dette med forskning? Det er åpenbart at det finnes en motsetning mellom miljø og vekst. Det eneste tiltaket som faktisk har fått ned de globale klimagassutslippene er jo nettopp den økonomiske krisa.

Vi kan bare ha et visst økt forbruk uten at det fører til økt forurensing/bruk av ikke-fornybare naturressurser, dersom vi har en teknologisk utvikling som muliggjør produksjon hvor hver enkelt enhet forbruker og forurenser mindre enn den tidligere gjorde. Dersom vi lykkes med dette, kan vi ha fortsatt økonomisk vekst uten at vi forverrer miljøproblemene - ja - dersom vi er ekstra flinke kan kanskje til og med miljøproblemene gå ned, samtidig som vi har vekst. Hva sier forskning og “fakta” om dette?

Anders Skonhoft, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU, har vist til at “historiske erfaringer viser at teknologiske forbedringer sjelden kan bidra med mer enn 2-3 % årlige ressursbesparelse” (Klassekampen 31/3-09). Dersom vi i Norge skal nå de CO2-målene Stortinget har satt, må vi ha en årlig gjennomsnittlig reduksjon på 3%.

Historiske erfaringstall viser altså at teknologiutvikling nesten kan dekke opp for nødvendige kutt - dersom vi har nullvekst i økonomien. De gir derimot ikke rom for fortsatt vekst før etter vi globalt har kommet oss ned på et utslippsnivå som er bærekraftig. Dersom vi i tillegg skal akseptere at verdens fattige trenger reell vekst, spørs det om ikke vi her i Vesten bør redusere forventningene til egen vekst.

De historiske erfaringene vi så langt har sett med at økte norske utslipp skal kompenseres med “kutt ute” har ikke vært gode, og er preget mer av å skape seg god samvittighet enn å faktisk få ned kuttene. Som den ledende klimaforskeren James E. Hansen sa til Dagsavisen 8. juni:

“Det er fint at Norge vil bidra med Regnskogfond, og at de jobber mot avskoging. Men vi er nødt til først og fremst å redusere bruken av fossile brennstoffer. Det hjelper ikke å plante trær.”

Han fortsetter med å si at “I Norge planter politikerne skog, mens de utvinner alt de kan. I stadig dypere hav. I Antarktis. I tjæresand. Det henger ikke på greip. Men så lenge man kan tjene penger på det, fortsetter de.” Hansons konklusjon, som altså er basert på forskning og kvalitetssikret kunnskap er: “Vi er nødt til å la oljen ligge. Hvis ikke vil vi få klimaendringer til konsekvensene er ute av kontroll.”

“Fakta” er altså ikke på Ola Borten Moes side i klimaspørsmålene. Moe framstår i stadig større grad som en Frp-er i klimaproblematikken, som han tidligere har gjort det i innvandringspolitikken. Hvordan han har kommet seg inn i en rødgrønn regjering kan man spørre seg, men de politiske kampene har vært harde innad i Sp, og Navarsete har ikke klart å holde tømmene like godt som Haga i sin tid gjorde. Borten Moe sikter seg åpenbart inn mot lederposisjonen i Sp om en kort tid. Gjør han det faller hele det rødgrønne regjeringsprosjektet, og Sp går politisk tilbake til tidlig 90-tall (Syse-regjeringa). For den som kjenner Høyre- og Frps landbruks- og internasjonale frihandelspolitikk, lover ikke det godt for utkant-Norge. Det bør Sp-velgere som bryr seg om landbruk og distrikter ha i mente.

En kortversjon av artikkelen stod på trykk i Klassekampen 6/9 2011.

Mer om Borten Moes ymse utspill
En redd politiker, er en farlig politiker http://venstresida.net/?q=node/931
Borten Moes prosjekt: http://venstresida.net/?q=node/1287