En slags aggregering av to blogginnlegg, resulterte i dette innlegget i Avisa Sør-Trøndelag 18/1 2011

De stemmeløse
Maria Amelie har det siste året gitt en stemme til de stemmløse og et ansikt til de ansiktsløse.

I de siste tiårene har det blitt kjørt en stadig tøffere kampanje mot innvandrere og asylsøkere. Disse menneskene har opp gjennom årene fått skylda for alt fra kriminalitet til høye strømpriser og bak ligger den infernalske gruppetenkingen hvor vi deler mennesker inn i kategorier hvor vi kan definere et "oss" og et "dem".

Dersom man skal kunne behandle mennesker på den måten vi i økende grad behandler asylsøkere på her i Norge, er man avhengige av en viss grad av dehumanisering for å få det til. Vi må se på dem som en litt skummel gruppe - ikke som helt vanlige mennesker med håp, drømmer, problemer, sorg - akkurat som oss. Vi er i Norge i ferd med å gå ubehagelige steg på den veien.

Det er slik sett en stygg ironi at de som forbanner ekstremistiske ideologer i Midt-Østen i sterkeste ordelag, er de som har en tenkning som ligner mest på dem.

Det at Marie Amelie har valgt å stå fram på den måten hun har gjort og vist at papirløse flyktninger i Norge er mennesker de også, har vært et viktig bidrag i denne kampen mot denne tenkningen. Når folk får se menneskene bak statistikken så øker forståelsen fort.

Fremskrittspartiet har ledet an i demoniseringen av innvandrere som gruppe. Vel så alvorlig er det derimot at Arbeiderpartiet og Høyre (husker du «Jern-Erna»?) følger på, i en misforstått strategi om å “demme opp” for Frp. Et sleipt politisk grep i så måte er å flytte slike asylsaker over til Utlendingsnemnda (UNE), for å kunne frasi seg det politiske ansvaret.

Utlendingslovens § 38 sier at det kan gis oppholdstillatelse dersom «det foreligger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.». UNE skriver om Marie Amelie at «at klageren, gjennom nærmere 9 års oppholdstid i Norge, har opparbeidet en sterk faktisk tilknytning til riket.», men legger til: «Selv om klageren skulle antas å ha en slik særlig tilknytning til riket […] taler innvandringsregulerende hensyn med tyngde for at tillatelse ikke bør gis.»

Marie Amelie har altså blitt ofret for å sende et signal til andre. Hvilket signal er det i realiteten som nå blir sendt? Du skal ikke stikke deg fram. Du skal ikke gi et ansikt til de ansiktsløse. Det er slike dager landet du lever i gir deg en vond smak i munnen, og det verste er: Det er mange saker som Marie Amelie sin.

Mer om saken:
Dehumaniseringen av "de andre" http://venstresida.net/?q=node/1270
Vi tar én for å skremme resten... http://venstresida.net/?q=node/1271