Skandalen med renholdsselskapet RenoNorden som har fått ansvar for søppelkjøring i Oslo etter å ha vunnet anbudskonkurranser, har satt konkurranseutsetting av offentlige tjenester i vanry. Østeuropeiske ansatte forteller om slavelignende kontrakter. Syke ansatte får beskjed om å “reise hjem”. De bli innkvartert på gulvet i små næringslokaler, eller til og med i vedboder. Samtidig som denne sosiale dumpingen pågår har inntektene til RenoNorden økt fra 3 millioner i 2001 til 380 i 2009, og daglig leders lønn har økt fra 527 000 til 1,2 millioner fra 2004-2009. Det gis ingen poeng for å gjette hvor de pengene kommer fra.
RenoNorden er ikke noe lite selskap - det er ikke en liten skamplett på et stort sett godt system. Selskapet er det største avfallsfirmaet i Norden, og har kontrakter med 98 norske kommuner. Manifest Analyse utfordrer i et notat Arbeiderpartiet til å si tydelig i fra at dette er en modell de ikke ønsker ved lokalvalget i 2011. Det er lov å håpe, og fagforeningsfolk i Ap har åpenbart en jobb å gjøre internt. Det kan likevel tenkes at privatiseringskåte arbeiderpartipolitikere som vil framstå med et mer menneskelig ansikt enn H og Frp , prøver å finne en “tredje vei”. Da kan det hende noen av dem prøver å se til Trøndelag.
I rødgrønne Sør-Trøndelag har nemlig Arbeiderpartiet stått i spissen for å sette kollektivtrafikken ut på anbud. Først i Trondheim, senere i større deler av fylket. Etter en lang kamp hvor Rødt og LO slåss sammen med fagforeningsfolk og enkelte anbudsmotstandere i Ap og SV, ble det ikke flertall for å etablere et offentlig eid kollektivselskap. Arbeiderpartiet i radikale Sør-Trøndelag kan naturligvis ikke gå ut og forsvare sosial dumping, og svaret fra den kanten har vært å ta inn krav om lønn og rettigheter for de ansatte i anbudsdokumentene.
Så langt har denne type kollektivtrafikkanbud, hvor man sikrer eksisterende lokale avtaler om lønn og pensjon bare skjedd her i Trøndelag. I resten av landet blir alle lokale avtaler nullet ut hver gang det blir lagt ut anbud. Men det kan selvsagt spre seg, og erfaringene fra Trondheim kan bli forsøkt brukt for å snu anbudsmotstandere i Arbeiderpartiet i andre fylker. Den type “anbud light” som Arbeiderpartiet her går inn for er selvsagt en mindre brutal og umenneskelig måte å angripe lønns og arbeidsforhold på, enn Høyre og Frps metode med slavekontrakter i Oslo, men et angrep er det uansett.
Mens RenoNorden og andre aktører kan ansette folk til slavelønn fra dag én, og dermed skape et umiddelbart press på norske lønns- og arbeidsvillkår, foregår Arbeiderpartiets Anbud light litt mer snikende. Akkurat som franchisevirksomhet i handelsnæringa, setter anbudet utviklingen i lønn og arbeidsforhold under press, gjennom at de ansatte og fagbevegelsen får forhandlingsrett med noen helt andre enn de som i realiteten legger rammene for virksomheten.
I Sør-Trøndelag skjer dette gjennom at det fylkeskommunale ruteplanleggingsselskapet med det vakre og moderne navnet “AtB” legger alle rammene for driften, mens sjåførene er ansatt i Team Trafikk som vant den første anbudsrunden. Team er selvsagt bundet av forpliktelsene i anbudsdokumentet, og vil være under et konstant press for å holde lønningene nede i påvente av neste anbud. Så selv om lønningene ikke angripes direkte, er dette et kraftig og tydelig angrep på lønnsutviklingen, og ikke minst på de lokale arbeidsforholdene. Når så mye av utgiftene i denne, som i andre bransjer, er faste kostnader, blir kampen om de daglige arbeidsforholdene skjerpet. For å spare penger må selskapene kutte kjøretider, presse turnuser og utnytte lovverket maksimalt. Det finnes selvsagt grenser for hvor detaljerte anbudsdokumenter kan være også - i forhold til ansattes rettigheter.
Det ironiske i det hele, er at den offentlige innsparingen med et “anbud light” vil være ikke-eksisterende i forhold til å drive virksomheten i egen regi. Prisene på busser og drivstoff er gitt. Når det offentlige administrerer ruteplanleggingen, kan heller ikke busselskapet spare inn på å justere denne. Når ansattes lønn og pensjon i tillegg er fastsatt i anbudskontrakten, gir heller ikke det innsparinger.
Ved å rett og slett ta over hele ansvaret, og drive i egenregi, kunne fylker og kommuner i det minste lagt hånda på de pengene som det private busselskapets eiere vil ta ut i profitt - men det er tydeligvis den eneste innsparingsmetoden som man er blind for i anbudets tid.
Det er en viktig kamp fagbevegelsen og dens støttespillere som f.eks. Manifest Analyse nå er inne i. Det er viktig å slåss mot Høyre og Frps innføring av slavelignende forhold i norsk arbeidsliv, men man må heller ikke glemme kampen mot den mer snikende undergravingen Arbeiderpartiet i Sør-Trøndelag nå har begynt med gjennom Anbud light.
En kortversjon av innlegget stod på trykk i Klassekampen 22/9 2010.
Mer om anbudsprosessene i Trondheim:
Fylkestingsmegamix fra 13/12 2007: http://venstresida.net/?q=node/520
Anbud: http://venstresida.net/?q=node/545
Anbuds-debatten: http://venstresida.net/?q=node/659
Stem MOT anbud http://venstresida.net/?q=node/664
Slutten på Trondheimsmodellen? http://venstresida.net/?q=node/656
Et spill for galleriet! http://venstresida.net/?q=node/717
Spark Nettbuss-styret! http://venstresida.net/?q=node/731
Nei til anbud! http://venstresida.net/?q=node/763
Veolia kan vinne bussanbud i Trondheim http://venstresida.net/?q=node/939
Team vant anbudet: Hell i uhell http://venstresida.net/?q=node/974
Dyrt anbud! http://venstresida.net/?q=node/844
Storstilt sløsing med busstilbudet i Trondheim http://venstresida.net/?q=node/1030

Skriv ny kommentar