{"id":984,"date":"2025-11-14T11:38:48","date_gmt":"2025-11-14T11:38:48","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=984"},"modified":"2025-11-14T11:38:48","modified_gmt":"2025-11-14T11:38:48","slug":"arets-julehefter-2025-pulje-5-amerikaner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2025\/11\/14\/arets-julehefter-2025-pulje-5-amerikaner\/","title":{"rendered":"\u00c5rets julehefter 2025 \u2013 Pulje 5: Amerikaner"},"content":{"rendered":"\n

Det er s\u00e5pass f\u00e5 nye amerikanske humorserier blant juleheftene at vi slenger inn Zits og Tom og Jerry med de gamle avisstripene, og lager en amerikaner-kategori i stedet for den tidligere “gammel amerikaner” som vi har operert med i flere \u00e5r. Her er det ikke de store endringene i hvilke hefter som tilbys fra i fjor, med unntak av forlagsbyttene vi nevnte i f\u00f8rste juleheftepost, og at vi i \u00e5r f\u00e5r et Zits-julehefte. Ingen er vekk i denne kategorien siden i fjor (med unntak av et Pusur-julehefte vi fikk i fjor, men som nok m\u00e5 anses som en engangsforeteelse). En traver som ikke lenger er med oss er Tommy og Tigern, men den forsvant jo i fjor, og med tanke p\u00e5 at stripa gikk inn i 1995 etter ti \u00e5r, holdt juleheftet ut lenge.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vel vel, la oss g\u00e5 igang med bunken: <\/p>\n\n\n\n

Fiinbeck og Fia<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette heftet har f\u00e5tt nytt forlag (TNT\/Bonnier) og det merkes! Det er nemlig betydelige forandringer. Ikke bare er heftet utvidet til 46 sider, prisen er ogs\u00e5 lavere enn hos konkurrenten Egmont og formatet bare litt mindre. Her har man gjort en god jobb i \u00e5 kutte prisene.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg har man v\u00e5get seg utenom de klassiske s\u00f8ndagssidene og gir oss dagsstripeversjonen av serien – fra en interessant periode under krigen, kommentert og kontekstualisert i forordet.<\/p>\n\n\n\n


Dagsstripene gir oss ogs\u00e5 en viss sammenhengende utvikling i serien, som strekker seg over mer enn en side, noe som definitivt er en fordel n\u00e5r man skal lese noenogf\u00f8rti sider av den.

Med unntak av det glansede omslaget som blir litt glorete for meg for en slik gammel erverdig serie – matt hadde v\u00e6rt bedre – har dette forlagsbyttet definitivt inneb\u00e5ret en ansiktsl\u00f8ftning for F&F. Tidligere har jeg jo likt streken til McManus, mens vitsene har v\u00e6rt litt repetetive og kjedelige. Dette bedrer seg i dagsstripeversjonen, i hvert fall i stripene vi f\u00e5r her.<\/p>\n\n\n\n

Jevnt over er dette et hopp opp for F&F-heftet!<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5-<\/em><\/p>\n\n\n\n

Juleklassikere<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som nevnt har Trixie, kjent fra Norsk Ukeblad p\u00e5 tidlig 80-tall, tatt over for H\u00e5rek. Muligens er \u00e5rsaken at H\u00e5rek-skaper Dik Browne er en av mennene bak stripen, sammen med Billy-skaper Mort Walker? S\u00f8ndagssidene vi f\u00e5r er da ogs\u00e5 fra tidlig 80-tall, som kanskje er en gullalder for serien? For de som ikke husker den er det en klassisk amerikansk familieserie, litt som Blondie, men her med mor, far og fire barn i ulike aldre, hvor hovedpersonen er i krabbe-og-bleie-alderen. Kanskje er det dette som gir serien s\u00e6rpreg. Det er de indre monologene og fantasiverdenen til en knapt ett\u00e5ring som gj\u00f8r dette til noe mer. Ellers kan vi f\u00e5 de vanlige vitsene rundt rotete hjem, sl\u00f8ve ten\u00e5ringer og late kolleger som man kjenner fra sjangeren. Men Trixie drar det opp.<\/p>\n\n\n\n

Sn\u00f8fte Smith-stripene er p\u00e5 sin side bare 15 \u00e5r gamle. Hvert \u00e5r er jeg spent p\u00e5 hva denne rurale Appalachiene-baserte humorserien kan si oss om de bakenforliggende \u00e5rsakene som har revet det amerikanske samfunnet i fillebiter, men jeg kan vel si – ikke s\u00e5 mye. Kanskje er det tvert om. For selv om b\u00e5de hovedpersonen og mesteparten av galleriet i Sn\u00f8fte Smith, er fattige sm\u00e5b\u00f8nder, som lever tidvis p\u00e5 kant med loven og p\u00e5 siden av storsamfunnet, har de et fellesskap, og et lokalsamfunn som p\u00e5 et vis fungerer. Kanskje er det det det rurale USA har mistet, og som har bidratt til at vi er der vi er i dag? Slik sett blir Sn\u00f8fte Smith en slags nostalgisk sm\u00e5lun humor om en verden som ikke lenger finnes. Og det er helt OK, men heller ikke mer.<\/p>\n\n\n\n

Skippern gir oss s\u00f8ndagssider av Hy Eisman fra 2011. Det er ferskt til amerikanske avisserier i norske julehefter \u00e5 v\u00e6re. Det er OK \u00e5 f\u00e5 Eisman, for jeg begynte \u00e5 bli lei av forgjengeren Bud Sagendorf etter mange ti\u00e5r, og selv om Eisman er stivere i streken, er vitsene mer up to date og litt mindre d\u00f8lle. Som hvert \u00e5r vil jeg likevel gjenta at Skippern er en serie med s\u00e5 lang og variert historie, at det ville v\u00e6rt en lise (eller endog en sann svir) \u00e5 f\u00e5 litt av de mest interessante periodene fra serien, som skaperen Segar, eller undergrunnstegneren Bobby London.<\/p>\n\n\n\n

Men men. Eisman er OK, og kombinasjonen av tre serier i ett hefte, gj\u00f8r at man f\u00e5r litt variasjon og ikke g\u00e5r lei.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 4<\/em><\/p>\n\n\n\n

Knoll og Tott og Kapteinens jul, stryk det siste – Kapteinen og ungene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Juleheftet Kapteinens jul ble jo opprettet sist p\u00e5 \u00e5ttitallet da Bladkompaniet oppdaget at den gamle rettighetskampen mellom aviskonsern og skaper i USA som gav oss to varianter av serien, gav det forlaget muligheten til \u00e5 f\u00e5 en bit av den pengemaskinene Knoll og Tott-juleheftet var. Men n\u00e5 har alts\u00e5 Egmont skaffet seg rettighetene til ogs\u00e5 det, s\u00e5 det samme forlaget gir ut to Knoll og Tott-julehefter! Endog begge med forord av Kristian Hellesund, og begge med innhold fra tidlig etterkrigstid! Det er nesten som om EON productions skulle gitt ut b\u00e5de Octopussy og Never Say Never Again i 1983, for den som tar James Bond-parallellen.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hvordan st\u00e5r de seg? Kapteinen og ungene virker \u00e5 v\u00e6re basert p\u00e5 faksimiler, noe som jeg personlig synes er OK om ikke det finnes bedre trykkeoriginaler. Streken er klar nok og jeg foretrekker \u00e5 f\u00e5 se Dirks egen strek fra sent f\u00f8rtitall heller enn nytegninger av disse klassiske sidene. Knoll og Tott av Doc Winner fra tidlig femtitall er slik sett kanskje litt “penere”, men det gj\u00f8r ikke s\u00e5 stor forskjell. <\/p>\n\n\n\n

Hvem er best? Det kommer litt an p\u00e5 smak og behag. Knoll og Tott er nok teknisk bedre ogs\u00e5 p\u00e5 fortellersiden, med ganske fantasifulle rampestreker, og et litt st\u00f8rre persongalleri av faste karakterer \u00e5 spille p\u00e5 med Fr\u00f8ken Spj\u00e5k, Fredrik og Tuppen. P\u00e5 den andre siden blir det veldig repetetivt n\u00e5r man skal lese et helt hefte. Det blir veldig mye de samme strengene humoren spiller p\u00e5 side etter side. Slik sett framst\u00e5r Kapteinen og Ungene (litt) mer variert og litt l\u00f8sere i formen rett og slett p\u00e5 godt og p\u00e5 vondt.<\/p>\n\n\n\n

Min anbefaling: Skal du lese hele heftet i en jafs, g\u00e5 for Kapteinen og ungene. F\u00e5r du til \u00e5 spre det utover og ta et par sider i slengen, s\u00e5 blir Knoll og Tott best.<\/p>\n\n\n\n

Ellers vet du jo hva du f\u00e5r, og det er ingen overraskelser her.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast p\u00e5 begge to: 3<\/em><\/p>\n\n\n\n

Billy<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I \u00e5r som tidligere kommer heftet med en blanding av en nytegnet julehistorie og en rekke gamle striper. Den nytegnede julehistorien f\u00e5r fram Generalens d\u00e5rlige karakter i full skala – b\u00e5de hans statusjag, og hans tendens til \u00e5 kl\u00e5 p\u00e5 unge kvinnelige ansatte. Han er rett og slett ganske creepy, som de sier i junaiten, eller Sambandsstatene om du vil. Men er det morsomt? Njaaa\u2026 Om ikke man ler bare av \u00e5 f\u00e5 framvist de ulike karakterenes karakterbrister i seg selv, ikke s\u00e5 veldig. Hovedpoenget er en forvikling\/veksling som selvsagt \u00f8delegger generalens planer, men den ene morsomme episoden er ikke nok til \u00e5 b\u00e6re hele historien. Ensiderne fra Mort Walker p\u00e5 sekstitallet er slik sett bedre, her er det en del morsomme poeng, men heller ikke det noe du verken gapskratter eller blir sittende og gruble over underfundigheten av.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 3-<\/p>\n\n\n\n

Billy og vennene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Med klassiske gjesteserier som Arken, Sam og Silo og R\u00f8d\u00f8ye er dette nesten som \u00e5 lese et gammelt Billyblad fra \u00e5ttitallet! Og det var jo koselig det! S\u00e6rlig har jeg litt sansen for den tidvis mer underfundige og absurde humoren som tidvis dukker opp i Arken og Sam og Silo.<\/p>\n\n\n\n

Men det er billigere \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 bruktbladsjappa (om det fortsatt finnes der du bor) og kj\u00f8pe et gammelt Billy da. Det m\u00e5 sies.<\/p>\n\n\n\n

Og m\u00e5lt opp mot de beste juleheftene kommer disse gamle og relativt enkle avisseriene litt kort til.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 3+<\/em><\/p>\n\n\n\n

Blondie<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Blondie har ogs\u00e5 skiftet forlag og er dermed rammet av det ukjente fenomenet i norsk handelsstand de siste \u00e5rene som er mer <\/em>for mindre<\/em>. Omvendt krympflasjon (selv om formatet er noe mindre)! Det er jo en god nyhet.<\/p>\n\n\n\n

Innholdsmessig er det mer av det vante. I motsetning til Fiinbeck & Fia f\u00e5r vi fortsatt s\u00f8ndagssider, og p\u00e5 tross av et modig fors\u00f8k av redakt\u00f8r Tonje Tornes p\u00e5 \u00e5 male Blondie som en feminist i forordet, tror jeg ikke heelt p\u00e5 det i m\u00f8te med den klassiske og kj\u00f8nsstereotype 50-talls-amerikanske middelklasse-kjernefamilieklisj\u00e9-humoren (det var adjektivrekka si, det!) som m\u00f8ter meg inne i heftet.<\/p>\n\n\n\n

Ikke for det, slik humor kan jo ogs\u00e5 v\u00e6re morsom, men det kan jo bli litt repetitivt og fort – tja – gammelt? Men jeg skal ikke bare sutre. Gamle serier som har overlevd til i dag er gjennomarbeidede og holder en h\u00f8y kvalitet sammenlignet med mye annet. Og en ekstra bonus – Dagobert heter p\u00e5 ny Dagobert i norsk spr\u00e5kdrakt, etter \u00e5 ha lidd seg gjennom mange \u00e5r under det forkortede “Dag” i de norske juleheftene. Jeg merker at skuldrene senket seg da jeg s\u00e5 det. N\u00e5 m\u00e5 vi bare f\u00e5 Vy omd\u00f8pt til NSB og Equinor til Statoil, s\u00e5 begynner verden \u00e5 henge sammen igjen.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 4<\/em><\/p>\n\n\n\n

H\u00e5rek den hardbalne<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jorda er flat og mj\u00f8d er mat. Vi f\u00e5r 44 sider som inneholder 38 s\u00f8ndagssider med H\u00e5rek prim\u00e6rt fra 1979 ser det ut til, for 89 kroner. Det er vel en god periode for H\u00e5rek, og noen av vitsene er gode, men ikke alle, og jeg synes vel alle disse sidene med H\u00e5rek blir litt mye i en smell. Det blir ensformig, rett og slett.<\/p>\n\n\n\n

Men helt h\u00e5pl\u00f8st er det ikke. Du f\u00e5r mye for pengene, en del er morsomt, og det avslutter med en koselig julehistorie. Et helt ok midt p\u00e5 treet- hefte <\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 3+<\/p>\n\n\n\n

Tom og Jerry<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette var sv\u00e6rt kjappleste greier for femognitti spenn. Ogs\u00e5 er historiene opptrykk av ting som er publisert relativt nylig. Det er litt merkelig at forlaget velger denne strategien da det kom ut et m\u00e5nedlig Tom og Jerry-blad i Norge over mange, mange \u00e5r tilbake p\u00e5 \u00e5ttitallet, s\u00e5 det burde v\u00e6re nok \u00e5 hente av?<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det er sagt er det en del sm\u00e5morsom slapstick i hovedhistorien, men det blir for lettbeint for voksne og jeg tviler det klarer \u00e5 konkurrere med roblox for ungene.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 2<\/p>\n\n\n\n

Zits<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette er ogs\u00e5 av de litt tjukkere heftene fra TNT(Bonnier, s\u00e5 du f\u00e5r mer for penga her. I tillegg til Zits er det derimot bare et ekstremt kort forord av Frode \u00d8verli, s\u00e5 du b\u00f8r like Zits for \u00e5 kj\u00f8pe dette. Likevel er det interessant at dette n\u00e5 er det eneste amerikanske juleheftet som ikke er basert p\u00e5 gammel klassiker-status, og som framst\u00e5r rimelig up to date. Alle andre slike hefter er avg\u00e5tt ved d\u00f8den. Men det er ingen ny situasjon. I mange \u00e5r var det Tommy og Tigern som hadde denne statusen, mens vi lenger tilbake ogs\u00e5 har sett f.eks. Ernie. Men det er de norsktegnede humorseriene som virkelig slo gjennom som julehefter, og som holder stand. Det blir spennende \u00e5 se om Zits overlever.

Velvel – nok tomprat – over p\u00e5 innholdet. S\u00f8ndagssidene ser ut til \u00e5 v\u00e6re hentet fra en del ulike \u00e5r den siste tjue\u00e5rsperioden. Dette er en typisk amerikansk familieserie som lager humor rundt karikaturer av ten\u00e5ringers og foreldres oppf\u00f8rsel. Sammenlignet med f.eks. Trixie som vi f\u00e5r i “Juleklassikere” er jo det store skillet at den framst\u00e5r mer moderne i streken, samt at heller enn huggelig og lun spedbarnshumor, f\u00e5r du de litt villere ten\u00e5ringsgreiene. De roter, vokser plutselig kjempefort, spiser masse, kommer seg ikke opp av senga om morgenen osv. Til tider er det morsomt, men s\u00e5nn kjempeinnovativt og nyskapende er det ikke. Likevel er det gjennomf\u00f8rt p\u00e5 en god m\u00e5te. Et fint hefte for deg som ikke liker overraskelser!<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 4<\/em><\/p>\n\n\n\n

Puljevinner: <\/em><\/strong>Fiinbeck og Fia<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Utfordrer: <\/em><\/strong>Juleklassikere (det var mange om beinet her, men ved den utpr\u00f8vede metoden magef\u00f8lelse, gikk klassikerne av med en knepen andreplass)<\/strong>
Denne trenger du ikke \u00e5 kj\u00f8pe om du ikke m\u00e5 ha alt: <\/em><\/strong>Tom og Jerry<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Det er s\u00e5pass f\u00e5 nye amerikanske humorserier blant juleheftene at vi slenger inn Zits og Tom og Jerry med de gamle avisstripene, og lager en amerikaner-kategori i stedet for den tidligere “gammel…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":985,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-984","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/582567899_10163673772145871_3311019923031274941_n.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/984","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=984"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/984\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":986,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/984\/revisions\/986"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/985"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=984"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=984"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=984"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}