{"id":979,"date":"2025-11-10T11:46:01","date_gmt":"2025-11-10T11:46:01","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=979"},"modified":"2025-11-10T11:46:01","modified_gmt":"2025-11-10T11:46:01","slug":"arets-julehefter-2025-pulje-4-norske-juleklassikere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2025\/11\/10\/arets-julehefter-2025-pulje-4-norske-juleklassikere\/","title":{"rendered":"\u00c5rets julehefter 2025 \u2013 Pulje 4: Norske juleklassikere"},"content":{"rendered":"\n

Kjennetegnet med klassikere er jo en stor grad av kontinuitet, men det har skjedd litt p\u00e5 dette omr\u00e5det ogs\u00e5. Vi har tegnerskifte p\u00e5 Stomperud, forlagsskifte p\u00e5 Sm\u00f8rbukk og Tuss og Troll, samt ny tegner p\u00e5 Ingeni\u00f8r Knut berg. I tillegg har jeg funnet plass til det splitter nye “Motstandsnissene” ogs\u00e5 i denne klassikerkategorien. Litt spekulativt kanskje, men det var her jeg syntes det passet best, og siden det er jeg som bestemmer, blir det slik.<\/strong> Kj\u00f8r anmeldelser:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Nr 91 Stomperud<\/strong>
Her g\u00e5r alts\u00e5 vi rett inn i juleheftedramatikken. Dette er det f\u00f8rste Stomperudheftet p\u00e5 mange mange \u00e5r som ikke er tegnet av H\u00e5kon Aasnes, ikke etter Aasnes eget \u00f8nske s\u00e5 vidt jeg har forst\u00e5tt. Er denne uoverenstemmelsen ogs\u00e5 en grunn til at Norsk Barneblad byttet forlag til Fonna Forlag for de to heftene de gir ut hvor Aasnes er primus motor – mitt kall er kun at sp\u00f8rge?<\/p>\n\n\n\n

Men s\u00e5 til \u00e5rets hefte. Det er todelt. St\u00f8rstedelen er klassiske sider av Leif Isaksen fra tidlig \u00e5ttitall. Forsiden er ogs\u00e5 hentet fra et gammelt juleheftet – det fra 82. Noen sider til slutt i heftet er nye, tegnet av Magne Taraldsen, som har v\u00e6rt involvert i noen Stomperud-spesialutgaver tidligere.<\/p>\n\n\n\n

Jeg er nok i rett alder for dette heftet. Isaksen-sidene er hentet fra min barndoms Stomperud, f\u00f8dt som jeg er p\u00e5 slutten av s\u00f8ttitallet, og jeg er jo ogs\u00e5 gammel nok til at f\u00f8rstegangstjenesten ikke var frivillig, s\u00e5 jeg har i likhet med de fleste menn i min generasjon referansene inne. Likevel er jeg ikke s\u00e5 gammel at jeg lever i fortiden, s\u00e5 noen nye sider koblet til dagens humorvirkelighet b\u00f8r ogs\u00e5 funke. Funker det da? Det korte svaret er ja.<\/p>\n\n\n\n

Isaksen har en stilsikker strek som minner litt om Fiinbeck og Fias George McManus, om enn litt mindre detaljert. Taraldsens mer moderne strek er ogs\u00e5 god og gir en fin oppdatering av Stomperuds visuelle uttrykk. Vitsene er heller ikke s\u00e5 verst. Av Isaksen har man vel kunnet plukke fra en stor produksjon, og Taraldsen kommer godt fra det ogs\u00e5 p\u00e5 manussida. Det er ikke gapskratt akkurat, men jevn sm\u00e5humring. Litt synd er det at man tilsynelatende ikke har trykkeoriginaler av Isaksen \u00e5 jobbe ut fra, men m\u00e5 basere seg p\u00e5 faksimiler. Det er ingen katastrofe, men det merkes at den markante streken er gr\u00e5 heller enn svart.<\/p>\n\n\n\n

Men jevnt over s\u00e5 m\u00e5 man si at Stomperud-heftet har overlevd overgangen. Det blir st\u00e5karakter.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 4<\/em><\/p>\n\n\n\n

Motstandsnissene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I dette heftet m\u00f8ter vi en ung fj\u00f8snisse som sammen med venner m\u00e5 hamle opp med okkupasjonsmakten, julen 1940.<\/p>\n\n\n\n

Jeg var usikker p\u00e5 hvor dette heftet skulle plasseres. Motstandsnissene er jo en helt ny tittel, og slik sett ikke en klassiker, men det m\u00e5 ses p\u00e5 som en en prequel til Truls og Trine fra \u00e5ttitallet, og da snakker vi en viss historikk. Samtidig s\u00e5 er tematikken – b\u00e5de okkupasjon og fj\u00f8snisser noe som passer “klassiker”-kategorien.<\/p>\n\n\n\n

Heftet er ekstremt veltegnet og komponert. Seriesidene er en nytelse. Historien har ogs\u00e5 alle spenningselementene p\u00e5 plass, men etter gjennomlesning sitter jeg likevel igjen med en f\u00f8lelse av at det gikk litt fort, og var litt enkelt? Kanskje litt mer kompleksitet i handlingen hadde gjort seg?<\/p>\n\n\n\n

Likevel er helhetsinntrykket et solid hefte. Men det kunne v\u00e6rt enda litt bedre.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5-<\/em><\/p>\n\n\n\n

Jens von Bustenskjold<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c5rets hefte har ikke med seg noen novelle slik vi har blitt vant til, men har med seg et fint forord, som i tillegg til \u00e5 gi oss bakgrunnen for \u00e5rets historier kommer med dramatiske p\u00e5stander om det f\u00f8rste Bustenskjold-heftets utgivelses\u00e5r. Kom det i 1971 og ikke i 1972? Interessant sp\u00f8rsm\u00e5l, selv om jeg nok ikke ville karakterisere den f\u00f8rste serien med hefter, som ble utgitt av Forlaget for alle etter at Arbeidermagasinet\/Magasinet for alle gikk inn, som julehefter. De kom ut mer enn en gang i \u00e5ret. Minus ogs\u00e5 for \u00e5 stave R\u00f8ros feil.<\/p>\n\n\n\n

Men vi f\u00e5r mer enn forord som bonus. I stedet for novelle f\u00e5r vi i realiteten tre hele historier, som Bustenskjold-skuespiller Leif Juster ville sagt – moot norrmalt to! De siste to henger sammen og er fredsfesten som ble publisert i 1946 for \u00e5 dokumentere frigj\u00f8ringa i Oladalen.<\/p>\n\n\n\n

Den f\u00f8rste kom ut under krigen og er nok mer preget av det Basil Fawltyske prinsipp: Don’t mention the War! Her averterer Bustenskjold etter en vakker ung raketaus for \u00e5 hjelpe til i sl\u00e5tten n\u00e5 som fruen er opptatt med deres nyf\u00f8dte barn. Det gj\u00f8r selvsagt at hele kostebinderiet av yre gubber i bygda melder seg til sl\u00e5ttehjelp for \u00e5 kappes om hennes gunst. Om Edvard Hoems “Sl\u00e5ttekar i himmelen” viser oss fortidens landbruk og liv med et underliggende alvor, viser Lybeck og Bj\u00f8rgaard oss det samme med den humoren man den gang var avhengig av for \u00e5 utholde slitet.<\/p>\n\n\n\n

En gjennomgangstone i \u00e5rets hefte er, som s\u00e5 ofte, hjertekvaler. Bustenskjold blir betatt av sin unge, s\u00f8te raketaus, og S\u00f8rine Navarhaugen blir tilsvarende n\u00e5r gammelkj\u00e6resten, Nils Frimodig, dukker opp etter krigen som pilot. Vi kan jo gjette hvordan Navarhaug-bonden har det da? Som det heter i sangen: Don’t it always seem to go<\/em>. That you don’t know what you’ve got ’til it’s gone? – Heldigvis oppdager olad\u00f8lingene det f\u00f8r det er for seint i \u00e5rets hefte. Det er jo nesten noe som ligner p\u00e5 en happy ending her, som kan \u00f8nske oss alle god jul, etter en f\u00f8lelsesmessig berg-og-dalbane, med mye humor underveis. Som Bustenskjold ville sagt det: Det var piskaddausenmeg saker!<\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 pluss for at forlaget fortsetter arbeidet med \u00e5 gi ut historier som ikke har kommet i hefteform f\u00f8r. Se v\u00e5r eksklusive Bustenskjold-indeks<\/a> for detaljer.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5<\/em><\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rbukk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som tidligere \u00e5r er det norske julehefters grand old man H\u00e5kon Aasnes som st\u00e5r for den nytegnede historien, og s\u00e5 f\u00e5r vi en klassiker fra Solveig Muren Sanden p\u00e5 kj\u00f8pet.<\/p>\n\n\n\n

Den nye historien ligner p\u00e5 en del Sm\u00f8rbukk-klassikere. Sm\u00f8rbukk og Trond blir rotet inn i sm\u00e5 forviklinger som bygger videre p\u00e5 hverandre og driver historien videre. Men alt er relativt beskjedent og trygt og foreg\u00e5r i guttenes n\u00e6romr\u00e5de. Det er helt OK, men gir ikke noe utover det man forventer .Av samfunnskommentar er det ikke s\u00e5 mye \u00e5 spore, kanskje utover at jula er feil tid \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 f\u00e5 folk med p\u00e5 \u00e5 redusere kj\u00f8ttforbruket sitt. Pr\u00f8v p\u00e5 ny\u00e5ret n\u00e5r alle er tr\u00f8tte og overmette.<\/p>\n\n\n\n

Et tydelig skille om vi ser p\u00e5 klassikeren er at mens Sm\u00f8rbukk der bor p\u00e5 et sm\u00e5bruk, har han i de nyere historiene tilhold i et tettsted. Interessant nok er den klassiske Sanden-historien rikere p\u00e5 b\u00e5de samfunnskommentar, gjennom b\u00e5de overivrige paragrafridende kommunebyr\u00e5krater, oppsynsmenn og Stortingspolitikere som har glemt hvor de kommer fra, og p\u00e5 dramatikk med en sirkusl\u00f8ve p\u00e5 r\u00f8mmen, enn den nyere.<\/p>\n\n\n\n

Helheten l\u00f8fter seg dermed litt over midt p\u00e5 treet!<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 4<\/em><\/p>\n\n\n\n

Vangsgutane<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ogs\u00e5 her f\u00e5r vi en blanding av gammelt og nytt. Det er i og for seg fint at historiene bygger p\u00e5 og ledsages av historiske fenomener, slik ogs\u00e5 i \u00e5rets nytegnede historie om “lakselordene”. Dramatikken i \u00e5rets hefte ligger likevel mer p\u00e5 det f\u00f8lelsesmessige planet, selv om enkelte litt vel oppesne karakterer f\u00e5r sitt pass p\u00e5skrevet av Sterk-Ola Bakken. Den st\u00f8rste underliggende spenningen her er nok hvordan det skal g\u00e5 med det kommende giftem\u00e5let til Sigrid Vangen og Sterk-Ola, men det virker ikke som det er noen store snumblesteiner her heller s\u00e5 det blir litt lite dramatikk rett og slett. Det er likevel noen l\u00f8se tr\u00e5der som ikke samles helt. Hva ligger bak fiendskapet mellom Breiset’n og Lady Esther. Og hva er greia med \u00e5 avslutte hele episoden midt i en setning? En cliffhanger n\u00e5r du m\u00e5 vente en uke p\u00e5 neste Donald-blad er en ting, men n\u00e5r du skal vente et \u00e5r p\u00e5 neste julehefte?? Kom igjen! <\/p>\n\n\n\n

Den klassiske historien sliter litt med det omvendte problemet. Den starter midt i handlinga uten at jeg husker hvor guttene er og hva de driver med. Hva med en liten oppsummering. Bare to setninger ville hjulpet. Ellers er det en viss dramatikk her, med en nesten-drukning. Det er litt overraskende at den gamle historien nesten er mer actionfylt og dramatisk enn den nye. Her er det forbedringspotensial.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 3+<\/em><\/p>\n\n\n\n

Fl\u00e5klypa<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fl\u00e5klypa er et kvalitetshefte ogs\u00e5 i \u00e5r. Tidsriktig nok er det energiproblematikk som driver historien framover med b\u00e5de ny gr\u00f8nn energi, sleipe kriminelle kryptovalutautvinnere, og spedd p\u00e5 med karikaturer av kjente filmstjerner og industriherrer, samt muligheter til \u00e5 la Fl\u00e5klypa-karakterenes personligheter komme til sin rett. S\u00e6rlig setter jeg pris p\u00e5 at Hallstein Bronskimlet f\u00e5r skinne i et par scener. Mer Hallstein!

Dette var g\u00f8y, slik som det bruker. Kanskje er jeg litt forvent hva ang\u00e5r fl\u00e5klypa, men jeg husker \u00e5 ha lest enda bedre julehefter derfra, s\u00e5 det er et lite potensiale som ikke er tatt ut her. Det er ogs\u00e5 et par tr\u00e5der som blir hengende litt l\u00f8se – hvem var f.eks. denne finske kryptogjengen egentlig?\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Men alt i alt et sv\u00e6rt solid stykke arbeid ogs\u00e5 i \u00e5r! Fl\u00e5klypa er alltid et trygt kj\u00f8p!<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5<\/em><\/p>\n\n\n\n

Ingeni\u00f8r Knut Berg<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ja, det \u00e5 ta over Knut Berg etter \u00d8yvind Lauvdahls legendariske tre-hefters serie, er ingen liten oppgave. Jeg ble ogs\u00e5 ganske spent, og litt nerv\u00f8s, for hvordan det skulle g\u00e5 med \u00d8ystein Runde, som jeg kjenner best fra absurde humorserier og som har en s\u00e6regen strek et stykke unna den mer realistiske vi er vant med fra Knut Berg.<\/p>\n\n\n\n

Jeg bruker en 2-3 sider p\u00e5 \u00e5 venne meg til stilen, men s\u00e5 suges jeg inn i en ganske fantasifull sci-fi-historie som jeg ikke skal r\u00f8pe for mye detaljer fra. S\u00e6rlig liker jeg at det flettes inn gjennomtenkte teknologielementer, som man s\u00e5 jobber ut fra konsekvensene av p\u00e5 en gjennomtenkt m\u00e5te. Teknologien flettes ogs\u00e5 inn i historien p\u00e5 en m\u00e5te som gir den dybde, og bidrar til spenningselementer og overraskende vendinger.<\/p>\n\n\n\n

Vi f\u00e5r ogs\u00e5 et intervju med serieskaperen og en tekst om en del inspirasjonskilder som er interessant bakgrunn.<\/p>\n\n\n\n

Overgangen gikk bra!<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5+<\/em><\/p>\n\n\n\n

Tuss og troll<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Heftet holder p\u00e5 formen p\u00e5 nytt forlag. Tre klassiske Muren Sanden-eventyr, et nytt av Aasnes og ett av Sveen og Emberland. Aasnes l\u00f8fter opp den tradisjonelle postmannens rolle i samfunnet og det slit og pliktf\u00f8lelse som har preget yrket. En betimelig p\u00e5minnelse i en tid hvor postvesenet er i ferd med \u00e5 bli avviklet til fordel for et uregulert marked med budvirksomhet med utrygge arbeidsvillk\u00e5r og betydelige innslag av \u00f8konomisk kriminalitet. Sveen og Emberland gir ogs\u00e5 sine spark til korttenkte politikere som inspirert av ymse “sl\u00f8seri”-influensere vil kutte i b\u00e5de natur og landbruk (det vi lever av) og kultur (det vi lever for).\u00a0<\/p>\n\n\n\n

I det hele er det b\u00e5de her og i Muren Sanden-historiene et betydelig innslag av folk som f\u00e5r som fortjent, og det gir alltid en god f\u00f8lelse. Et jevnt over bra hefte i \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 4+<\/em><\/p>\n\n\n\n

Puljevinner: <\/strong>Ingeni\u00f8r Knut Berg<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Bobler: Fl\u00e5klypa<\/em> og Jens Von Bustenskjold<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n

Denne kan du hoppe over om du ikke m\u00e5 ha alt: <\/strong>Vangsgutane<\/em><\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Kjennetegnet med klassikere er jo en stor grad av kontinuitet, men det har skjedd litt p\u00e5 dette omr\u00e5det ogs\u00e5. Vi har tegnerskifte p\u00e5 Stomperud, forlagsskifte p\u00e5 Sm\u00f8rbukk og Tuss og Troll, samt…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":981,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[32,26],"tags":[],"class_list":["post-979","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-humor","category-kultur"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/578906696_10163655086180871_4752983260905632795_n.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/979","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=979"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/979\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":982,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/979\/revisions\/982"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/981"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=979"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=979"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=979"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}