{"id":957,"date":"2025-11-06T10:16:02","date_gmt":"2025-11-06T10:16:02","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=957"},"modified":"2025-11-08T22:16:02","modified_gmt":"2025-11-08T22:16:02","slug":"arets-julehefter-2025-pulje-3-europas-beste-julehefter","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2025\/11\/06\/arets-julehefter-2025-pulje-3-europas-beste-julehefter\/","title":{"rendered":"\u00c5rets julehefter 2025 – Pulje 3: Europas beste julehefter"},"content":{"rendered":"\n

Julehefter var jo opprinnelig en oppsamling av amerikanske avisserier, hvorp\u00e5 det ble fylt p\u00e5 med norske tegneserier. Likevel, har et lite knippe serier fra andre deler av Europa bitt seg fast i juleheftebunken, slik at de fortjener en egen kategori. Spennet er stort fra to Asterix-relaterte hefter, til Poirot, S\u00f8lvpilen og Mummitrollet, men det reflekterer ogs\u00e5 bredden og dybden i europeisk kultur, p\u00e5 godt og vondt. <\/strong>

Med det samme jeg skriver en liten innledning her, kan jeg benytte anledningen til \u00e5 si noe om juleheftenes \u00f8konomi. Julehefter er nemlig (dessverre) blitt dyre greier, i tr\u00e5d med prisutviklingen generelt. Et vanlig 36 siders hefte i A4-format koster n\u00e5 95 kr, dvs 2,63 kr\/side. Bonnier har redusert st\u00f8rrelsen p\u00e5 sine hefter litt og klarer dermed \u00e5 krympe prisen til 89 kroner selv n\u00e5r de utvider sidetallet til 46, og ender p\u00e5 1,93 kr\/side. De mer klassike albumene som Asterix ligger p\u00e5 129 kroner for 52 sider, noe som gir et lignende resultat som for de fleste juleheftene, dvs 2,48 kr\/side. Mummitrollet er p\u00e5 sin side p\u00e5 74 sider, til 189 kr som faktisk gir litt mer, med 2,55 kr\/side. Mest sider for pengene f\u00e5r du i de tjukkere utgivelsene som Donald Duck jul p\u00e5 70-tallet som i et mindre bladformat kan gi deg hele 164 sider for 169, kroner s\u00e5vidt over en krone siden(!), mens hundresidere i storformat ligger noe over, f.eks. Pondus juletrefest p\u00e5 100 sider til 179 kroner gir deg 1,79 kr\/side. Om du skal ha mest lesestoff for pengene, l\u00f8nner det seg dermed \u00e5 kj\u00f8pe f\u00e6rre og tykkere hefter. men aller mest l\u00f8nner det seg selvsagt \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 et antikvariat og kj\u00f8pe fjor\u00e5rets hefter for 10 kr stykket \ud83d\ude42<\/p>\n\n\n\n

Men penger er ikke alt, som Onkel Skrue sier – det finnes ogs\u00e5 gull og diamanter, og julehefter kan vi jo legge til, fra Europa. S\u00e5 kj\u00f8r anmeldelse.<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Hercules Poirot<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det begynner \u00e5 bli en tradisjon med en franskprodusert julekrim basert p\u00e5 Agatha Christies rikholdige arkiv. \u00c5rets variant er et Halloweenmord, hvor offeret er et lite barn, men det viser seg at drapet har koblinger tilbake til tidligere grusomheter\u2026 Jeg skal ikke spoile historien, men den har det vi forventer av en slik krim. En liten pittoresk britisk landsby, et mangfoldig persongalleri innen den lokale middel- og overklassen, og en og annen bygdeoriginal. Om vi tar for oss historien f\u00f8rst, s\u00e5 putrer den framover i et noenlunde bedagelig tempo, selv om det er en del ulike karakterer \u00e5 holde orden p\u00e5, s\u00e5 hold konsentrasjonen. Denne passer ikke s\u00e5 godt \u00e5 nyte stykkevis og delt mens du ordner julematen. Spenningskurven tar seg likevel dramatisk opp mot slutten, til forl\u00f8sningen av spenningen og mysteriet kommer i en kompleks men i og for seg logisk opprulling av mysteriet.<\/p>\n\n\n\n

Tegningene vil framst\u00e5 uvante for mange. De har ikke de klare svarte strekene som danner omrisset av figurer og objekter vi er vante med fra tegneserier. Alt er tegnet (eller malt, men n\u00e5 bruker vel de fleste serietegnere ymse digitale verkt\u00f8y s\u00e5 forskjellen p\u00e5 tegning og maling blir litt meningsl\u00f8s?) i ulike fargenyanser. Detaljrikdommen og presisjonen er sv\u00e6rt god, og n\u00e5r du har vent deg til stilen er mange av rutene en ren nytelse for \u00f8yet. Det eneste jeg har \u00e5 utsette er at enkelte av ansiktene tidvis virker litt stive. Kanskje s\u00e6rlig i \u00e5pningssekvensen hvor alle g\u00e5r rundt med det samme stive smilet som gir meg assosiasjoner til Stepford Wives.<\/p>\n\n\n\n

Men alt i alt er dette en h\u00f8jdare i bunken!<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5<\/p>\n\n\n\n

Idefix<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Er dette egentlig et julehefte? I \u00e5r kom det litt f\u00f8r de andre heftene, men hver utgave tidligere har kommet ut som et julehefte, s\u00e5 da tar vi det med. Ittno knussel! Dessuten s\u00e5 trenger denne Europeiske-kategorien alle de heftene den kan f\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Sammenlignet med et Asterix-album er dette derimot ganske blasse og enkle saker. Tegningene er pene, og vi f\u00e5r noen morsomme enkelt\u00f8yeblikk, men helheten i historiene er ganske kjedelig. Det er vel rett og slett tegneserien som er en spinoff fra TV-serien, og dermed ikke prioriteres. Innpakningen er fin, men innholdet? Meh.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 3<\/p>\n\n\n\n

Mummitrollet<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som i fjor (da det vel het Tove Janssons jul), er dette heftet p\u00e5 grensen for hva vi tar med, men det har tross alt 25 sider tegneserier. Original Tove Jansson-mummitrollet i svart og hvitt, som utgj\u00f8r mellom halvparten og en tredel av sidetallene i heftet. <\/p>\n\n\n\n

I tillegg f\u00e5r vi et par lengre tekstutdrag, samt noen sm\u00e5 visdomsord og sitater her og der og et Mummi-slektstre.<\/p>\n\n\n\n

Det er tegneserien som b\u00e6rer heftet, det m\u00e5 det v\u00e6re lov \u00e5 si. Og den er ganske underfundig og fin. Som alltid fors\u00f8ker mummiene \u00e5 g\u00e5 i vinterdvale, men blir forstyrret av en lang rekke gjester som har sine s\u00e6regnheter som setter gjestfriheten p\u00e5 en viss pr\u00f8ve, men ogs\u00e5 er sjarmerende i sin menneskelighet. Det underliggende budskapet om at det kanskje ikke er s\u00e5 farlig \u00e5 vise omverdenen hvem man egentlig er som man tror, er verdt \u00e5 trykke seg til brystet.<\/p>\n\n\n\n

De to tekstutdragene, “Sent i november” og “Det forheksede badehuset” (fra Trollvinter) er mer varierte. Den f\u00f8rste er kanskje mest ufrivillig morsom med hyppig omtale av karakteren “homsen”, navngitt i en tid da dette begrepet ikke var i vanlig bruk om noe helt annet. Ellers er det noe med “onkelsulliken”, “stamfaren” og et speil som sikkert skal symbolisere noe, men som gikk litt over hodet p\u00e5 meg. Det var neppe en referanse til Michael Jacksons “Man in the mirror”. Den andre virker mer gjennomarbeidet og gir den litt lune rare Mummif\u00f8lelsen. men det er tegneserien som l\u00f8fter og b\u00e6rer heftet, sp\u00f8r du meg.<\/p>\n\n\n\n

Til slutt f\u00e5r vi oppskrift p\u00e5 mummit\u00f8fler og mummivotter for den h\u00e5ndarbeidsinteresserte. Det er da sikkert en OK bonus. Til sammen et bra hefte, men ikke perfekt.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5<\/em><\/p>\n\n\n\n

Asterix<\/strong><\/p>\n\n\n\n

I min barndom, p\u00e5 det glade \u00e5ttitallet, var utgivelsen av et nytt Asterix-album en verdensnyhet. Selv om Uderzo tapte seg en del mot slutten, og arvtagerne p\u00e5 tross av solide bidrag aldri har n\u00e5dd helt opp til Goscinny og Uderzos glansdager, har Asterix alltid hatt en spesiell status hos b\u00e5de meg og mange andre fra min generasjon. Det er noe mer enn et nytt Lucky Luke- eller Sprint-album.<\/p>\n\n\n\n

Derfor er det alltid med en sitrende spenning, iblandet en frykt for \u00e5 bli skuffet jeg \u00e5pner et nytt Asterix-album.<\/p>\n\n\n\n

I \u00e5r m\u00e5 jeg si de legger lista h\u00f8yt. Asterix og Obelix bes\u00f8ker et nytt kontinentaleuropeisk land, harselerer med enkelte lokale skikker, tradisjoner og s\u00e6rtrekk, blander inn karikaturer av kontempor\u00e6re personer og n\u00e5tidige fenomener, i tillegg til masse humor rundt de kjente karakterenes personlighet og dynamikk. De fors\u00f8ker seg rett og slett p\u00e5 Goscinnys glansnummer fra seriens gullalder.<\/p>\n\n\n\n

Etter en sv\u00e6rt forn\u00f8yelig gjennomlesning, hvor jeg kjenner p\u00e5 en gjenkjennelsens f\u00f8lelse ved lesing av et Asterix-album jeg ikke har merket p\u00e5 lenge, m\u00e5 jeg likevel sp\u00f8rre meg: Har jeg lest et virkelig godt og kreativt produkt, eller en sv\u00e6rt nitidig produsert historie som kopierer alle de beste grepene fra en rekke Goscinny-album? <\/p>\n\n\n\n

Eller kan det v\u00e6re begge deler samtidig? Jeg velger \u00e5 legge den bittelille skepsisen til side, og gi meg hen til forn\u00f8yelsen!<\/p>\n\n\n\n

Terning\u00e7\u00e3o: 6<\/em><\/p>\n\n\n\n

S\u00f8lvpilen<\/strong><\/p>\n\n\n\n

S\u00f8lvpilen fortsetter tradisjonen fra i fjor med \u00e5 gi oss halvparten s\u00e5 mye tegneserier som vi har vent oss til, selv om det st\u00e5ende formatet sparer oss for en del stygg ombrekking.<\/p>\n\n\n\n

Seriene er faksimiler, noe som gir en litt d\u00e5rlig billedkvalitet hvor den sorte streken er gr\u00e5 her og der. Historien er ikke s\u00e5 veldig spennende og handler stort sett om \u00e5 overleve et uv\u00e6r. Det som trekker opp er noen fine plansjer med naturbilder som i det minste gir noe visuelt.<\/p>\n\n\n\n

Vi f\u00e5r et ok forord, samt de vanlige innlagte visdomsordene fra amerikansk urbefolkning jeg gjetter p\u00e5 er utsatt for sv\u00e6rt svak kildesjekk og dermed at halvparten bare er tull og t\u00f8ys.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 2<\/em><\/p>\n\n\n\n

Puljevinner: Asterix!<\/em>
Bobler: Hercules Poirot<\/em> <\/strong>sniker seg h\u00e5rfint foran Mummitrollet her.
Denne kan du droppe om du ikke m\u00e5 ha alle: S\u00f8lvpilen<\/em><\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Julehefter var jo opprinnelig en oppsamling av amerikanske avisserier, hvorp\u00e5 det ble fylt p\u00e5 med norske tegneserier. Likevel, har et lite knippe serier fra andre deler av Europa bitt seg fast i…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":960,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[32,26],"tags":[],"class_list":["post-957","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-humor","category-kultur"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/20251105_222045-scaled.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/957","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=957"}],"version-history":[{"count":5,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/957\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":978,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/957\/revisions\/978"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/960"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=957"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=957"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=957"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}