{"id":891,"date":"2025-10-01T09:47:43","date_gmt":"2025-10-01T09:47:43","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=891"},"modified":"2025-10-01T09:47:43","modified_gmt":"2025-10-01T09:47:43","slug":"forkurs-for-ingeniorutdanning-er-uhr-i-ferd-med-a-kjore-en-stadig-viktigere-rekrutteringsvei-i-grofta","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2025\/10\/01\/forkurs-for-ingeniorutdanning-er-uhr-i-ferd-med-a-kjore-en-stadig-viktigere-rekrutteringsvei-i-grofta\/","title":{"rendered":"Forkurs for ingeni\u00f8rutdanning: Er UHR i ferd med \u00e5 kj\u00f8re en stadig viktigere rekrutteringsvei i gr\u00f8fta?"},"content":{"rendered":"\n

I likhet med flere av mine kolleger som tok hovedfag i fysikk ved NTNU i samme tid, startet jeg min karriere i h\u00f8yere utdanning ved forkurs for ingeni\u00f8rutdanning ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag relativt kort tid etter \u00e5rtusenskiftet. Selv om det begynner \u00e5 bli en del \u00e5r siden jeg jobbet der, har jeg fulgt utviklingen av forkurset utenfra.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er et tilbud som ikke er akkurat verdenskjent, men i et utdanningssystem hvor man p\u00e5 videreg\u00e5ende skole har et skarpt skille mellom akademiske studieforberedende l\u00f8p, og yrkesfaglige l\u00f8p, hvor kun f\u00f8rstnevnte gir en inngang til h\u00f8yere utdanning, gir forkurset muligheter for studenter med yrkesfaglig bakgrunn til \u00e5 komme inn i ingeni\u00f8rutdanninger. Det samme gjelder ogs\u00e5 for det integrerte tilbudet som kalles Y-veien, men det vil ikke v\u00e6re tema for denne teksten.<\/p>\n\n\n\n

Det er i utgangspunktet ikke<\/strong> noen spesielt god grunn til at utdanninger som krever en god kombinasjon av “h\u00e5ndens og \u00e5ndens arbeid”, skal gi en mye lettere vei inn for ett av sporene, og at ikke det skal finnes naturlige veier f.eks. for en elektriker til \u00e5 videreutdanne seg til elektroingeni\u00f8r eller en t\u00f8mrer til byggingeni\u00f8r. Men som et plaster p\u00e5 s\u00e5ret har vi forkurs for ingeni\u00f8rutdanning, som i ti\u00e5r etter ti\u00e5r har sluset tusenvis av studenter gjennom en utdanning som gir dem b\u00e5de matematikk og fysikk, men ogs\u00e5 spr\u00e5k- og samfunnskompetansen de trenger for \u00e5 g\u00e5 videre inn i ingeni\u00f8rstudier, og etter endt utdanning den helt sentrale samfunnsrollen ingeni\u00f8rer innehar.<\/p>\n\n\n\n

Forkurset er derfor viktig<\/strong> for store studentgrupper, men det er ogs\u00e5 viktig for NTNU. Etter at kvalitetsreformen ble innf\u00f8rt for over 20 \u00e5r siden, og vi fikk deler av budsjettet via kvantitative indikatorer, har vi bygget opp v\u00e5r \u00f8konomi gjennom \u00e5 ha f\u00e5tt \u00f8kte bevilgninger fra \u00f8kt studiepoengsproduksjon. Da Ap-Sp-regjeringen reformerte modellen gjennom \u00e5 fjerne en del indikatorer, \u00f8kte de samtidig satsen p\u00e5 studiepoeng, slik at dersom vi n\u00e5 f\u00e5r reduserte studenttall i framtiden, vil \u00f8konomien bygges ned mye hurtigere enn den ble bygget opp.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Dessverre ser vi tegn til dette i de kommende \u00e5rene. Om noen \u00e5r vil ungdomskullene minke, samtidig ser vi en \u00f8kning i studenter som velger yrkesfag p\u00e5 videreg\u00e5ende, og vi ser en hurtig \u00f8kning i den mer anvendte h\u00f8yere yrkesfaglige utdannelsen (teknisk fagskole). Dersom vi skal fortsette \u00e5 ha god rekruttering til v\u00e5re teknologiske studieprogram ogs\u00e5 i framtiden, er vi derfor helt avhengige av \u00e5 rekruttere flere som g\u00e5r yrkesfag. Forkurset m\u00e5 da utvikles og utvides.<\/p>\n\n\n\n

Men hva slags forkurs trenger vi<\/strong>, for \u00e5 forberede studenter til framtidens ingeni\u00f8rutdanninger? Den internasjonale diskusjonen om ingeni\u00f8rutdanning er relativt tydelig. B\u00e5de sentrale forskere p\u00e5 feltet, initiativ som CDIO-nettverket, og den europeiske organisasjonen for ingeni\u00f8rutdanning, SEFI, peker p\u00e5 behovet for ingeni\u00f8rer med et systemperspektiv. I en verden med store komplekse utfordringer hvor teknologi kan v\u00e6re b\u00e5de del\u00e5rsak og dell\u00f8sning, som klimakrise, krig og konflikt, \u00f8kt polarisering drevet fram av sosiale mediers algoritmer, og for ikke \u00e5 glemme alle de b\u00e5de mer og mindre reflekterte diskusjonen om samfunnskonsekvensen av stadig mer avanserte KI-modeller (og hvem som har makten over dem) er behovet for ingeni\u00f8rer som har et systemperspektiv, og evner \u00e5 se sin rolle som ingeni\u00f8rer i sammenheng med resten av samfunnet helt avgj\u00f8rende.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Det \u00e5 ikke ha bare realfag, men ogs\u00e5 innslag av samfunnsvitenskap, for ikke \u00e5 glemme spr\u00e5kfag – det \u00e5 kunne lese og forst\u00e5 og uttrykke seg presist og godt p\u00e5 b\u00e5de norsk og engelsk er selvsagt avgj\u00f8rende for ingeni\u00f8rer b\u00e5de i dag og i framtiden – er dermed helt avgj\u00f8rende for forkurset. <\/p>\n\n\n\n

Derfor ble jeg sv\u00e6rt overrasket<\/strong> over resultatet fra en arbeidsgruppe nedsatt av UHR for \u00e5 foresl\u00e5 nye retningslinjer for alternative opptaksveier. Her foresl\u00e5s ikke bare endringer i norskfaget som gj\u00f8r det mye smalere, men \u00e5 legge ned hele emnet Teknologi og samfunn, samt engelsk.<\/p>\n\n\n\n

Som erstatning(?) foresl\u00e5s et eget innf\u00f8ringsemne, med sv\u00e6rt lite omfang, men som uansett ikke har noe av samfunnskompetansen ingeni\u00f8rstudenter trenger i bunn for v\u00e6re forberedt p\u00e5 ingeni\u00f8rstudier, og det de vil m\u00f8te f.eks. i det obligatoriske ex.phil. ved NTNU. Bortfallet av engelsk vil gj\u00f8re studentene markert mindre forberedt p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te engelske l\u00e6reb\u00f8ker fra dag en p\u00e5 ingeni\u00f8rutdanningene, for ikke \u00e5 snakke om et arbeidsliv hvor arbeidsspr\u00e5ket ofte er engelsk i mange bedrifter og bransjer.<\/p>\n\n\n\n

Arbeidsgruppens begrunnelse<\/strong> virker i hovedsak \u00e5 v\u00e6re \u00e5 rydde mer rom til matematikk, siden dette oppleves som en utfordring for gjennomf\u00f8ringen. Da glemmer man at matematikkfaget allerede har v\u00e6rt utvidet flere ganger i forkurset, men fortsatt virker det \u00e5 \u00f8ke timetallet som l\u00f8sningen p\u00e5 et problem det alts\u00e5 ikke har l\u00f8st f\u00f8r. Slik sett virker gruppen \u00e5 v\u00e6re fanget i det samme tiltaksbildet som mange ti\u00e5r med utdanningspolitikere har v\u00e6rt i de delene av skoleverket som kommer f\u00f8r. Her har Elise Djupedal i sin ph.d. vist at l\u00f8sningene \u00e5r etter \u00e5r har v\u00e6rt \u00e5 \u00f8ke timetallet i s\u00e6rlig matematikk og norsk, med ganske n\u00f8yaktig null resultat p\u00e5 den m\u00e5lte kompetansen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Hvordan forkurset gjennomf\u00f8res i praksis varierer selvsagt noe utover landet. NTNU er den overlegent st\u00f8rste akt\u00f8ren n\u00e5r det gjelder forkurs, og her har studenter med forkursbakgrunn signifikant bedre gjennomf\u00f8ring enn andre studenter. Noe gj\u00f8res med andre ord riktig i dag ogs\u00e5 p\u00e5 forkurset. Kanskje kan l\u00f8sningen i st\u00f8rre grad v\u00e6re \u00e5 se p\u00e5 de som lykkes?<\/p>\n\n\n\n

Arbeidsgruppens begrunnelse<\/strong> for \u00e5 fjerne teknologi- og samfunn og deler av norskfaget virker \u00e5 v\u00e6re oppsummert i “Arbeidsgruppen anerkjenner at dette er viktige og allmenndannende tema. Vi m\u00e5 likevel forutsette at dette i all hovedsak er dekket i skolen.” og de beskriver at “Det er paradoksalt at forkursemner som skulle v\u00e6re et alternativ for \u201cpraktikere\u201d fra VG1\/VG2 yrkesfag er blitt s\u00e5 pass teoritungt som det n\u00e5 har blitt”. Poenget er selvsagt at dette for studenter med generell studiekompetanse, skal v\u00e6re dekket i deler av den videreg\u00e5ende skolen som forkursstudenter ofte\/normalt ikke har. Og det b\u00f8r ikke v\u00e6re overraskende at et forkurs for studenter med praktisk bakgrunn til en utdanning som krever en kombinasjon av praktiske og teoretiske ferdigheter, b\u00f8r bidra med \u00e5 styrke den teoretiske bakgrunnen spesielt. Forkursets m\u00e5te \u00e5 gj\u00f8re dette p\u00e5 framst\u00e5r som betydelig mye mer balansert i s\u00e5 m\u00e5te enn alternativet som for mange vil v\u00e6re p\u00e5byggings\u00e5ret p\u00e5 videreg\u00e5ende. Det er et sv\u00e6rt krevende tilbud med stort frafall.<\/p>\n\n\n\n

Fjerningen av engelsk argumenteres med at det er nok engelsk p\u00e5 yrkesfag i videreg\u00e5ende skole, og det foresl\u00e5s dermed \u00e5 tas inn som en del av norskfaget. Noe som var l\u00f8sningen i forrige revisjon av forkurset. En ting er at denne type fram-og tilbake-hopping av strukturer, fratar fagmilj\u00f8ene muligheten til \u00e5 drive kvalitetsutvikling av utdanningen, da all innsats m\u00e5 legges inn tilpassing til stadig endrede rammebetingelser. En annen er at det ikke tar hensyn til at nettopp ingeni\u00f8rfeltet i stor grad er et internasjonalt felt, hvor det kan argumenteres for at \u00e5 beherske engelsk er enda viktigere enn i mange andre profesjonsutdanninger som f.eks. i st\u00f8rre grad utdanner folk til \u00e5 jobbe i den norske velferdsstaten.<\/p>\n\n\n\n

I tillegg gir forkurset <\/strong>muligheter for \u00e5 tilpasse dette til ingeni\u00f8rutdanning spesielt. Det er en generell utfordring i utdanning \u00e5 ta studentene fra der de er n\u00e5r de kommer inn i utdanningen, til der kompetansem\u00e5lene tilsier at de b\u00f8r v\u00e6re ved uteksaminering. En mer inkrementell vei, med \u00f8kt tilpassing av teknologi og samfunn og engelsk til ingeni\u00f8rutdanningen og studentgruppen, hvor fagfolkene som underviser denne helt essensielle ingeni\u00f8rkompetansen f\u00e5r gj\u00f8re det, vil v\u00e6re et mye bedre bidrag til framtidens forkurs og ingeni\u00f8rutdanning, enn \u00e5 rett og slett fjerne helt essensiell studieforberedende kompetanse fra forkurset.<\/p>\n\n\n\n

Dette vet jeg det allerede jobbes godt med i fagmilj\u00f8 p\u00e5 forkurs, og det vil v\u00e6re en innretning mye mer i tr\u00e5d med r\u00e5dende trender og forskningsfronten innen ingeni\u00f8rutdanning internasjonalt.<\/p>\n\n\n\n

Vedlegg: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Arbeidsgruppens rapport: https:\/\/www.uhr.no\/api\/presentation\/v2\/nye-innsyn\/filer\/v-51d0deee__155b__4b39__93a9__d9e7778d9c50-55747_1_A!d-2021005396!Wt6Yye?pid=1<\/a><\/p>\n\n\n\n

Noen autorative kilder til hvordan systemtekning og et bredere STS-perspektiv i dag ses p\u00e5 som sentrale ingeni\u00f8rkompetanser: <\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.cdio.org\/framework-benefits\/cdio-syllabus<\/a><\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.sefi.be\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/SEFI-Skills-position-paper-2025-1.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

https:\/\/www.abet.org\/wp-content\/uploads\/2023\/05\/2024-2025_EAC_Criteria.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

https:\/\/nap.nationalacademies.org\/read\/11338\/chapter\/2#2<\/a><\/p>\n\n\n\n

https:\/\/onlinelibrary.wiley.com\/doi\/full\/10.1002\/sres.2808<\/a><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I likhet med flere av mine kolleger som tok hovedfag i fysikk ved NTNU i samme tid, startet jeg min karriere i h\u00f8yere utdanning ved forkurs for ingeni\u00f8rutdanning ved H\u00f8gskolen i S\u00f8r-Tr\u00f8ndelag…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":892,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[28,25,31,24],"tags":[],"class_list":["post-891","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fagforening","category-politikk","category-utdanning","category-vitenskap"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2025\/10\/556523226_10163464919975871_8319423200501171811_n.jpg","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/891","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=891"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/891\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":893,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/891\/revisions\/893"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/892"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=891"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=891"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=891"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}