![](\"https:\/\/i.imgur.com\/lKdzMGm.png\"\/)
\n\n\n\n\nI min f\u00f8rste gjestespalte hos Universitetsavisa<\/a> skriver jeg om bakgrunnen for angrepene p\u00e5 kunnskap i USA, og tegnene p\u00e5 det samme her hjemme.<\/em><\/p>\n\n\n\n Den som ikke kjenner sin historie er d\u00f8mt til \u00e5 gjenta den, heter det i en gammel klisj\u00e9. Det er derfor avgj\u00f8rende \u00e5 gj\u00f8re seg kjent med historien bak de angrepene forskning og h\u00f8yere utdanning n\u00e5 m\u00f8ter i USA, f\u00f8r det kommer hit.<\/strong><\/p>\n\n\n\n Ytterligg\u00e5ende bevegelser og konspirasjonsmilj\u00f8 har en lang tradisjon i \u00e5 beskylde sine meningsmotstandere for nettopp det de selv driver med som en slags defleksjonsteknikk. (Alle de av oss som kranglet med 911-konspirasjonsteoretikere for 20 \u00e5r siden ble f.eks. stadig konfrontert med at vi “st\u00f8ttet den offisielle konspirasjonsteorien”.)<\/p>\n\n\n\n Dette ser vi ogs\u00e5 med de angrepene som det h\u00f8yere utdanningssystemet n\u00e5 blir utsatt for i USA, og som vi ogs\u00e5 ser tegn til her hjemme. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5r tilhengere av faglig marginale standpunkter ikke n\u00e5r opp etter helt ordin\u00e6re akademiske kriterier, mener de seg nemlig utsatt for diskriminering. Dette har den stadig mer ytterligg\u00e5ende amerikanske h\u00f8yresiden de siste ti\u00e5rene dyrket til en favoritt\u00f8velse.<\/p>\n\n\n\n David Horowitz var<\/strong> fram til sin d\u00f8d tidligere i \u00e5r en av de mest sentrale aktivistene p\u00e5 den ytterste h\u00f8yrefl\u00f8yen i USA, og han har blitt pekt p\u00e5 som en av dem som la grunnlaget for koalisjonen bak Trump<\/a>.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Han ledet tidlig amerikansk h\u00f8yresides angrep p\u00e5 akademia<\/a>, gjennom en virkelighetsbeskrivelse av hvordan konservative ble hundset og undertrykket p\u00e5 amerikanske campuser. Han startet bl.a. \u00abStudents For Academic Freedom,\u00bb et initiativ som i stor grad handlet om \u00e5 henge ut universitetsprofessorer oppfattet som for liberale, og en \u00abAcademic Bill of Rights\u00bb som hadde den ironiske dobbeltfunksjonen \u00e5 forby mangfoldstiltak, samtidig som konservative synspunkter skulle kvoteres inn i utdanningene for \u00e5 gi mangfold.<\/p>\n\n\n\n Denne virkelighetsbeskrivelsen utgj\u00f8r fr\u00f8et til Trumps angrep p\u00e5 akademisk frihet. Der brukes konstruerte narrativer om undertrykking av konservative som p\u00e5skudd, slik at angrep p\u00e5 akademisk frihet kan framstilles som forsvar av den.<\/p>\n\n\n\n Et kort idehistorisk blikk p\u00e5 hvilke vitenskapelige st\u00e5steder som har f\u00f8rt til denne konklusjonen, gir derimot et annet bilde. Det er reelt at amerikanske konservatives tillit til vitenskapen har falt<\/a> siden 70-tallet, hvor den var lik liberales.<\/p>\n\n\n\n Utfordringen til en del amerikanske<\/strong> konservative var derimot at vitenskapen innimellom krasjet med deres ideologiske verdensbilde. Noe av det f\u00f8rste var evolusjonsteorien som selv om den er gammel, har skapt mange debatter n\u00e5r det gjelder undervisning av evolusjon i amerikanske skoler, helt opp til oppgj\u00f8ret med s\u00e5kalt “intelligent design” i v\u00e5rt \u00e5rtusen. Selv om motstanderne av evolusjonsbiologi tapte en viktig rettssak i 2005 ga de ikke opp<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Enda viktigere var nok forskningen p\u00e5 globale klimaendringer, som ogs\u00e5 utfordret mektige \u00f8konomiske interesser, og dette avf\u00f8dte et enormt nettverk<\/a> av konservative institutter, tenketanker og nyhetskanaler som hadde som form\u00e5l \u00e5 s\u00e5 tvil om det som etter hvert ble stadig mer sikker kunnskap. Disse akt\u00f8rene og nettverkene er ogs\u00e5 godt beskrevet i Oreskes og Conways bok Merchants of Doubt.<\/p>\n\n\n\n Covid-pandemien s\u00e5 en ny omdreining i antivitenskapeligheten p\u00e5 amerikansk h\u00f8yreside, da konspirasjonsteorier om pandemien, og motstand mot tiltak ble sv\u00e6rt politisert<\/a>, ogs\u00e5 med fatale f\u00f8lger for mange som valgte \u00e5 stole p\u00e5 konservative influensere heller enn medisinsk personell. <\/p>\n\n\n\n I tillegg til omr\u00e5der som biologi, atmosf\u00e6refysikk og medisin er det selvsagt ogs\u00e5 mange forskningsfunn innen samfunnsvitenskap og humaniora som har utfordret konservative syn p\u00e5 virkeligheten. Selv om det er omr\u00e5der hvor forskning ofte ikke er s\u00e5 definitiv og ubestridelig som i mange tilfeller i naturvitenskapen, har det dukket opp ganske solid dokumentasjon p\u00e5 at f.eks. afrikansk-amerikaner<\/a>e og kvinner<\/a> faktisk blir diskriminerte i det amerikanske samfunnet, p\u00e5 at seksuell orientering og kj\u00f8nnsidentitet ikke er “livsstilsvalg” og at fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 undertrykke disse sidene av ens identitet er skadelig<\/a>, og ikke minst at USAs liberale v\u00e5penlover kan bidra til d\u00f8d og fordervelse<\/a>.<\/p>\n\n\n\n Den amerikanske konservative mediesynseren Ben Shapiro er blitt kjent for uttrykket “Facts don’t care about your feelings”, men i forholdet amerikanske konservative har til vitenskapen framst\u00e5r det dessverre som det i bevegelsen rundt Trump er f\u00f8lelsene som har f\u00e5tt overtaket og f\u00e5tt dem til \u00e5 fornekte vitenskapen og fakta i stedet.<\/p>\n\n\n\n Men jeg jobber jo ikke<\/strong> innenfor\u00a0noen av disse feltene som, selv om de i utgangspunktet ikke er politiske, er blitt sterkt politiserte av konservative aktivister, kan du jo tenke. Det hjelper ikke. Det vakte oppmerksomhet nylig da den prisvinnende matematikeren Terence Tao ved UCLA i et essay<\/a> beskrev hvordan han hadde fors\u00f8kt \u00e5 holde seg n\u00f8ytral og apolitisk og gj\u00f8re jobben sin. Det stoppet ikke Trump-regimets anti-vitenskapskampanjer fra \u00e5 ogs\u00e5 treffe ham. Som han skriver: “in our current environment, when even the most benign activities are subject to capricious disruption and political interference, the luxury of disengagement is no longer a viable option”. Du slipper ikke unna politikken. Det finnes ingen “n\u00f8ytralitet” i m\u00f8te med kreftene som ligger bak angrepene p\u00e5 vitenskapen.<\/p>\n\n\n\n Det norske samfunnet er ulikt det amerikanske p\u00e5 mange omr\u00e5der, likevel er det i stor grad fra USA de kulturelle impulsene har str\u00f8mmet, og selv om vi ikke har de samme tradisjonene innen f.eks. fornektelse av evolusjonsteorien eller med liberale v\u00e5penlover, har vi v\u00e5r del av klimafornektere og motstandere av rettigheter for skeive ogs\u00e5 her hjemme, og narrativet sprer seg over Atlanteren ogs\u00e5 frikoblet fra den konkrete bakgrunnen for det. <\/p>\n\n\n\n Derfor er det viktig \u00e5 kjenne det igjen n\u00e5r vi ser det.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r Sylvi Listhaug<\/strong>\u00a0til Khrono<\/a> sier at “jeg har h\u00f8rt tilbakemeldinger fra sektoren, at det er noen tilfeller der du m\u00e5 ha visse holdninger og meninger for \u00e5 f\u00e5 tilgang til forskningsmidler”, er det en uttalelse som treffer den tradisjonelle antivitenskapelige strategien fra amerikansk h\u00f8yreside klokkerent.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Samtidig som hun kan skjule seg bak en “jeg har h\u00f8rt at” og en litt rund formulering om hun skulle m\u00f8te kritikk, vil de som er kjent med narrativet fra Trumps angrep p\u00e5 vitenskapen, skj\u00f8nne akkurat hva hun snakker om. Dette er dermed ogs\u00e5 et klassisk eksempel p\u00e5 strategien “hundeplystring”, hvor en formulering kan leses p\u00e5 ganske ulikt vis av de som er innvidde i diskursen, versus de som ikke er det.<\/p>\n\n\n\n Dette er likevel ikke en ren Frp-sport. Da tidligere statsr\u00e5d Ola Borten Moe fra Sp i sitt lanseringsintervju<\/a> advarte mot politisk korrekthet i akademia, og lovte \u00e5 kjempe for kjetterske tanker, knyttet han seg til den samme diskursen, samtidig som det var rundt nok formulert til \u00e5 enkelt kunne unndra seg kritikk. <\/p>\n\n\n\n Det er heller ikke vanskelig \u00e5 lese H\u00f8yres utspill om \u00abtullestudier\u00bb<\/a> inn i samme tankeretning, siden eksemplene som ble lagt fram var knyttet til begrep som b\u00e6rekraft, kj\u00f8nn og kultur, dvs. et betydelig overlapp med feltene amerikansk h\u00f8yreside i \u00e5revis har kj\u00f8rt kampanjer mot. Alle de ulike bindestreksmasterne innen \u00f8konomifeltet unngikk f.eks. fullstendig kritikk. <\/p>\n\n\n\n I Danmark har det g\u00e5tt lenger<\/strong>. For fire \u00e5r siden fikk et forslag som advarte mot \u00abaktivistisk forskning\u00bb flertall p\u00e5 Folketinget, og redakt\u00f8rene for en antologi om \u00abVidenskab og engagement\u00bb som Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab utga i fjor beskriver en virkelighet med \u00abvedholdende angreb p\u00e5 store dele af den danske universitetsverden, hvor politikere har h\u00e6ngt forskere ud med navn og har mist\u00e6nkeliggjort hele forskningsf\u00e6lter.\u00bb Trumpismen er alts\u00e5 n\u00e6rmere v\u00e5re landegrenser enn vi kanskje liker \u00e5 tro.\u00a0<\/p>\n\n\n\n Men som sagt framstilles disse angrepene p\u00e5 akademisk frihet gjerne som et forsvar for den. Gjerne da et forsvar mot det udefinerte skr\u00f8mtet \u00abwoke,\u00bb eller om noen t\u00f8r \u00e5 bli mer konkrete, nettopp mangfoldstiltak (f.eks. DEI p\u00e5 engelsk) som Horowitz ogs\u00e5 ville forby. Delvis foreg\u00e5r dette gjennom vilt overdrevne forestillinger om virkeligheten. I Norge er f.eks. kvalifikasjonsprinsippet i staten lovfestet, s\u00e5 det er ikke mulig \u00e5 la noen bli \u00abkvotert\u00bb inn i en stilling ved universitetet foran noen som er bedre kvalifisert p\u00e5 mangfoldsgrunnlag. Det handler heller om \u00e5 oppfordre underrepresenterte grupper om \u00e5 s\u00f8ke, innkalle til intervju etc. <\/p>\n\n\n\n Hva gjelder dette \u00abwoke\u00bb s\u00e5 er det gjerne slik at om man begynner \u00e5 grave i skrekkhistoriene som gjerne presenteres i sosiale medier, reduseres h\u00f8nseflokken ofte til en fj\u00e6r – f.eks. en student p\u00e5 et eller annet universitet som har sagt noe kanskje lite gjennomtenkt. (Jeg gjorde selv en unders\u00f8kelse<\/a> av noen slike caser for noen \u00e5r tilbake, og fant sv\u00e6rt lite kj\u00f8tt p\u00e5 beina.\u00a0) Men de er alts\u00e5 studenter – ikke ferdig utl\u00e6rte, og de fleste av oss som driver med utdanning legger ganske mye vekt p\u00e5 at det ikke skal v\u00e6re s\u00e5 skummelt \u00e5 si noe feil – den slags frykt er nemlig ganske hemmende for l\u00e6ring og utvikling. S\u00e5 om vi mener en eller en gruppe studenter har sagt eller gjort noe lite gjennomtenkt, bruker vi det stort sett som en mulighet for l\u00e6ring, med senkede skuldre. I bakvendtland kan likevel en gruppe studenter som protesterer med lite gjennomslag bli framstilt som et angrep p\u00e5 frihetene v\u00e5re heller enn ut\u00f8velse av dem, mens en president som sparker alle som utfordrer ham, og kutter finansiering av alle forskningsomr\u00e5der som g\u00e5r mot hans interesser, v\u00e6re et forsvar for friheten. Det er en livsfarlig utvikling. Faglige uenigheter m\u00e5 tas i fagmilj\u00f8ene, uten at man roper p\u00e5 politisk inngripen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n