<\/p>\n\n\n\n
Den siste tiden har det foreg\u00e5tt en ganske merkelig debatt, mest p\u00e5 sosiale medier, men ogs\u00e5 innom papiraviser, som n\u00e5r Torstein Dahle og Magne Hages\u00e6ter skriver i Klassekampen<\/a> at “Det er viktig \u00e5 rette opp den misforst\u00e5elsen at voteringen bare gjaldt den delen av langtidsplanen som omfattet Norges egen forsvarsevne. N\u00e5r Stortinget uten merknader eller endringsforslag vedtar en proposisjon, s\u00e5 vedtas hele proposisjonen.”<\/em><\/strong><\/p>\n\n\n\n Dette er en snedig formulering, som litt mer forsiktig formulert gjentar p\u00e5stander som har spredt seg i sosiale medier og alternative nyhetskanaler, om at n\u00e5r Stortinget har behandlet langtidsplanen for forsvaret har de prinsipielt vedtatt alt som st\u00e5r i den forberedende proposisjonen.<\/p>\n\n\n\n (Bakgrunnen for at dette plutselig oppleves viktig er jo at den forberedende proposisjonen inneholder masse positive omtaler av Nato og Natos rolle i forsvaret av Norge, mens R\u00f8dt (og med Trumps trusler mot allierte og begynnende allianse med Putin, stadig fler) mener tvert imot at vi m\u00e5 bygge opp det norske forsvaret *fordi* vi ikke kan st\u00f8tte oss p\u00e5 en allianse som Nato som er dominert av en ustabil stormakt med imperialistiske ambisjoner som ikke er i tr\u00e5d med v\u00e5re.)<\/p>\n\n\n\n Jeg finner jo slike p\u00e5stander oppsiktsvekkende. Jeg har sittet mange \u00e5r i parlamentariske organer og det har alltid v\u00e6rt slik at dersom noe skal vedtas m\u00e5 det faktisk eksplisitt st\u00e5 i selve vedtaksteksten. Man kan selvsagt henvise til planer eller andre dokumenter, men da m\u00e5 det likeledes eksplisitt st\u00e5 i vedtaksteksten at disse vedtas om de skal det. <\/p>\n\n\n\n Det som beskrives her virker som en slags “omvendt parlamentarisme” – at dersom man ikke aktivt stemmer mot det som st\u00e5r i en bestemt formulering et eller annet sted i en stortingsproposisjon, s\u00e5 er den \u00e5 anse som vedtatt. Jeg finner ideen absurd – da er det sv\u00e6rt mye ymse som er vedtatt opp gjennom \u00e5rene. Det bruker definitivt \u00e5 v\u00e6re slik i parlamentariske organer at det som er vedtatt er det som eksplisitt st\u00e5r i vedtaksteksten, verken mer eller mindre.<\/p>\n\n\n\n Det som overrasker meg b\u00e5de i innlegget og i det meste av debatten p\u00e5 sosiale medier, er at ingen som kommer med disse p\u00e5standene g\u00e5r til grunnkildene for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 dokumentere p\u00e5standene sine. Det siteres ikke fra det faktiske Stortingsvedtaket i saken, ei heller siteres det fra Stortingets forretningsorden for \u00e5 dokumentere de oppsiktsvekkende p\u00e5standene om prosedyre.<\/p>\n\n\n\n S\u00e5 la meg i hvert fall gj\u00f8re det. Selv om jeg ikke er forfatningsjurist – ja ikke jurist i det hele tatt – har Stortinget en kommentarutgave p\u00e5 sine nettsider. <\/a><\/p>\n\n\n\n For denne behandlingen er det \u00a731 som er den aktuelle prosedyren. Jeg har lest igjennom den p\u00e5 nytt n\u00e5, og ting ser fortsatt ut slik jeg alltid har ment de skal se ut. Det er det som er vedtatt som er vedtatt, og ingenting har forrang over formuleringene i Stortingets vedtak.<\/p>\n\n\n\n Se f.eks. s 104: “Stortinget kan bare gi regjeringen bindende p\u00e5legg gjennom vedtak i plenum.” – det er alts\u00e5 kun selve vedtaket som har konstitusjonell verdi. Dette utdypes noen sider senere p\u00e5 s 109: “Skal det henvises til en lov, merknadene i innstillingen eller grunnlagsdokumentet for den, m\u00e5 derfor henvisingen gj\u00f8res fullstendig. Normalt gj\u00f8res dette ved at loven\/innstillingen\/proposisjonen betegnes med tittel og nummer slik at referansen blir entydig.” – Dvs det m\u00e5 refereres konkret til det som skal vedtas i selve vedtaksteksten, dersom det skal vedtas noe fra et grunnlagsdokument.<\/p>\n\n\n\n