{"id":365,"date":"2024-11-19T08:17:41","date_gmt":"2024-11-19T08:17:41","guid":{"rendered":"https:\/\/thegramsciblog.wordpress.com\/?p=365"},"modified":"2024-11-19T08:17:41","modified_gmt":"2024-11-19T08:17:41","slug":"julehefteanmeldelser-2024-pulje-4-norske-juleklassikere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2024\/11\/19\/julehefteanmeldelser-2024-pulje-4-norske-juleklassikere\/","title":{"rendered":"Julehefteanmeldelser 2024: Pulje 4 &#8211; norske juleklassikere"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><a href=\"https:\/\/thegramsciblog.wordpress.com\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/20241118_225831.jpg\"><img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/thegramsciblog.wordpress.com\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/20241118_225831.jpg?w=1024\" alt=\"\" class=\"wp-image-390\" \/><\/a><\/figure>\n\n\n\n<p>Den gamle, norske tegneserietradisjonen er ofte undervurdert, men til jul kommer den til sin rett. Om det er opptrykk av gamle Bustenskjold-historier, eller nytegnede Fl\u00e5klypa- eller Knut Berg-eventyr f\u00e5r vi et innblikk i en tegneserieverden hvor det historiske og kontempor\u00e6re samvirker p\u00e5 interessante m\u00e5ter.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Fl\u00e5klypa<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>En gammel favoritt klarte overgangen til ny manusforfatter godt. Ogs\u00e5 i \u00e5r holder \u00d8yvind Sag\u00e5sen t\u00f8mmene stramt og Thierry Cappezone f\u00f8rer en trygg Aukrustsk strek.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e6rlig vakkert i \u00e5r var \u00e5 se ikke bare at Fl\u00e5klypa kirke var trygt basert p\u00e5 Alvdals, men ogs\u00e5 at det gamle fiendskapet Alvdal-Tynset som vel bare overg\u00e5s av det ditto R\u00f8ros-Tynset, og som har Aukrustsk presedens fra den gamle filmen Freske Fraspark, danner rammene for historien.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er dermed masse gammel tradisjon i \u00e5rets hefte, men det er ogs\u00e5 up-to-date, siden \u00e5rets tema er fake news, fantastisk koblet til Reodor Felgens skitt-og-kanel-separator.<\/p>\n\n\n\n<p>Som tidligere \u00e5r er dette en fest \u00e5 lese. Om det er noe \u00e5 trekke, er det muligens at &#8220;skurken&#8221; i historien kunne v\u00e6rt noe mer utviklet. Jeg kjenner ikke umiddelbart igjen ham i noen kontempor\u00e6re akt\u00f8rer, selv om bakhistorien er aparte nok til \u00e5 v\u00e6re morsom.<\/p>\n\n\n\n<p>Om De liker fantasifulle og kreative hendelsesforl\u00f8p i norsk bygdestrid i en trygg strek (og hvem gj\u00f8r ikke det), gled Dem til \u00e5rets Fl\u00e5klypahefte!<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Terningkast: 6<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Jens von Bustenskjold<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Mye har g\u00e5tt i rett retning for Jens von Bustenskjold-heftet de senere \u00e5rene etter at Bladkompaniet tok over. Det er blitt tjukkere, trykket p\u00e5 bedre papir og til og med med litt redaksjonell informasjon innemllom.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Det er dessverre ikke noe forord i \u00e5rets hefte, men det er i hvert fall oppgitt n\u00e5r historiene opprinnelig stod p\u00e5 trykk (1944, 1945 og &#8220;ca.1945&#8221; for seriene og 1939 for novellen). Om redakt\u00f8ren hadde g\u00e5tt til <a href=\"https:\/\/docs.google.com\/spreadsheets\/d\/1qoaV0xTTFJL9jDqCmt_0xfoN7hzNo522IiO19N2C_Ks\/edit?usp=sharing\">dette eminente nettsteds eksklusive Bustenskjold-indeks<\/a>, ville han fort kunne se at &#8220;S\u00f8rines ildsfarlige arkiv&#8221; f\u00f8rst var p\u00e5 trykk i Magasinet for alle 10-14\/1944 (opptrykk 20-24\/68), &#8220;\u00d8nskekvisten&#8221; i nummer 25\/1944-2\/1945 (opptrykk 35-39\/68) og &#8220;Tjuvslakting i Oladalen&#8221; i 8-12\/1945 (opptrykk 45-59\/68).&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>En jobb redakt\u00f8ren tydeligvis har gjort er \u00e5 ha sikret at ingen av disse er utgitt som julehefte f\u00f8r. Det er gull verdt for den som ikke har 50-100 \u00e5r gamle utgaver av Arbeidermagasinet p\u00e5 loftet. Alt av Bustenskjold er opptrykk, men her s\u00f8rger man for at det ikke er opptrykt mange ganger i hvert fall. Det er veldig bra.<\/p>\n\n\n\n<p>Jeg har tidligere tipset forlaget om \u00e5 rett og slett benytte faksimiler fra Magasinet for alle, heller enn de trykkeoriginalene de f\u00e5r fra rettighetshaver, men de holder p\u00e5 sitt. Det er vel enkelt, men la meg illustrere hva vi *kunne* ha f\u00e5tt &#8211; Bustenskjold i farger og med tydeligere strek. Under er et bilde fra \u00e5rets julehefte, sammenlignet med et bilde jeg selv har printet ut med bakgrunn i Nasjonalbibilotekets digitaliserte utgaver av Magasinet for alle. <\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-gallery has-nested-images columns-default is-cropped wp-block-gallery-1 is-layout-flex wp-block-gallery-is-layout-flex\">\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><a href=\"https:\/\/thegramsciblog.wordpress.com\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/20241101_170138-2.jpg\"><img decoding=\"async\" data-id=\"377\" src=\"https:\/\/thegramsciblog.wordpress.com\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/20241101_170138-2.jpg?w=1024\" alt=\"\" class=\"wp-image-377\" \/><\/a><\/figure>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><a href=\"https:\/\/thegramsciblog.wordpress.com\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/20241101_170202-3.jpg\"><img decoding=\"async\" data-id=\"378\" src=\"https:\/\/thegramsciblog.wordpress.com\/wp-content\/uploads\/2024\/11\/20241101_170202-3.jpg?w=1024\" alt=\"\" class=\"wp-image-378\" \/><\/a><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n<p>Den sistnenvte hadde v\u00e6rt en dr\u00f8m \u00e5 f\u00e5 til jul og gitt Jens von B nytt liv!<\/p>\n\n\n\n<p>Forsiden er heller ikke den peneste rentegningen av en gammel Bustenskjold-rute jeg har sett. Her ville Bj\u00f8rgaards originaltegning, bl\u00e5st opp og fargelagt p\u00e5 nytt gjort seg bedre.<\/p>\n\n\n\n<p>Men om vi g\u00e5r videre fra det tekniske og over p\u00e5 det innholdsmessige ser det fort bedre ut. \u00c5pningshistorien er sterk. Mange etter hvert til\u00e5rskomne menn har erkjent en ungdomsforelskelse i M\u00e5nestr\u00e5le, men jeg mistenker at i generasjonen f\u00f8r der igjen, hadde mange det samme forholdet til S\u00f8rine Navarhaugen. Historien borrer i de m\u00f8rkere sidene av menneskesinnet &#8211; svartsjuke og manglende evne til \u00e5 sl\u00e5 seg til ro med det man har har \u00f8delagt mang en relasjon. Historien om S\u00f8rine og Tore Navarhaugen er et tragisk epos som gjennom 25 \u00e5r viser kj\u00e6rligetslivets kvaler i alle fasetter, og denne episoden er en av de sterkeste. &#8220;\u00d8nskekvisten&#8221; er en litt lettere slapstick-episode som hjelper oss \u00e5 komme oss etter dramaet, mens &#8220;Tjuvslakting&#8221; er en dramatisk kriminalhistorie som avslutter heftet med et pang (og Plassbakk-kallen som vet \u00e5 gj\u00f8re seg bergende).<\/p>\n\n\n\n<p>Novellen handler i \u00e5r ikke om noen av de kjente kanaljene, men gir oss et innblikk i fattigdommen og n\u00f8den, men ogs\u00e5 h\u00e5pet, som fantes i bygde-Norge for hundre \u00e5r siden. Noen vil sikkert synes fangst av rovdyr med revesaks h\u00f8res ubehagelig ut, men da har de lite p\u00e5 bygda for 100 \u00e5r siden \u00e5 gj\u00f8re. N\u00e5r familien er i n\u00f8d, s\u00f8ker du livsgrunnlag hvor du kan.<\/p>\n\n\n\n<p>Slik sett byr \u00e5rets hefte p\u00e5 b\u00e5de sjelekvaler, dramatikk, humor og realitetsorienteringer. Det er ikke verst for en knapp hundrelapp.<\/p>\n\n\n\n<p>Pris 89, Sider 36 Kr\/side 2,47<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Terningkast: 5<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Ingeni\u00f8r Knut Berg<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Fy fasan for et overskuddsprosjekt! \u00d8yvind Lauvdahl avslutter sin (la oss h\u00e5pe det bare er den f\u00f8rste av mange) trebindssyklus av nytegnede Knut bErg med et smell. \u00c5rets hefte er overveiende sci-fi, og om jeg skal fors\u00f8ke \u00e5 beskrive innholdet uten \u00e5 komme med for mange spoilers kan jeg vel si det er som om HP Lovecraft skulle laget en tegneserieversjon av 2001 en romodysse p\u00e5 30-tallet. Og det er ment som skryt.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er mulig heftet ikke har fullt s\u00e5 bred appell som f.eks. Pondus, men jeg vil vedde p\u00e5 at for den som blir truffet av det, vil det sl\u00e5 ti ganger s\u00e5 hardt. <\/p>\n\n\n\n<p>Visuelt er heftet ogs\u00e5 str\u00e5lende. Det framst\u00e5r som en tour de force i bruk av tegneseriekunstens virkemidler, med selvp\u00e5lagte begrensninget i tillegg. <\/p>\n\n\n\n<p>S\u00e5 f\u00e5r vi et lite intervju med serieskaperen som bonus, og selv om historien n\u00e5 er avsluttet, s\u00e5 er avslutningen \u00e5pen nok til at vi kan f\u00e5 en fortsettelse. Det h\u00e5per jeg vi gj\u00f8r.&nbsp;I en juleheftebunke ofte preget av dr\u00f8vtygde tradisjoner, trenger vi noe som kobler tradisjonen med innovasjonen.<\/p>\n\n\n\n<p>Pris 89, Sider 36 Kr\/side 2,47<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Terningkast 6<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Stomperud<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>De fleste som f\u00f8lger det norske tegneseriemilj\u00f8et sv\u00e6rt tett, fikk kanskje med seg at mange\u00e5rig Stomperud-tegner Haakon Aasnes ikke fikk fornyet kontrakten sin i fjor. Han st\u00e5r likevel bak \u00e5rets hefte. Jeg trodde opprinnelig det bet\u00f8d at det var opptrykk, men er gjort oppmerksom p\u00e5 at dette er siste hefte med nytt materiale fra Aasnes. Det kan jo v\u00e6re et ekstra argument for \u00e5 skaffe seg det.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n\n\n\n<p>Innholdet er p\u00e5 sin side helt ok. Det er ikke noe slurv i sluttspurten av Aasnes, og de som liker nr. 91 f\u00e5r det de vil ha. Vi f\u00e5r en kjent Stomperud, Nr. 87 og Petra i sm\u00e5morsomme historier. Intet nytt under solen, med andre ord, og Aasnes Stomperud g\u00e5r ut av tiden i kjent stil. <\/p>\n\n\n\n<p>Pris 89, Sider 36, Kr\/side 2,47<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Terningkast: 3<\/strong>,5<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Tuss og troll<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Som tidligere \u00e5r er halvparten av heftet nytt. F\u00f8rst f\u00e5r vi en ganske uskyldig historie om en nisse som g\u00e5r seg bort, pent tegnet av Haakon Aasnes. Fortellingen av Gard Espeland er sm\u00e5morsom, men ikke spektakul\u00e6r. Den tilh\u00f8rende introtegningen p\u00e5 s 2 er flott og kunne gjerne v\u00e6rt forsidebilde til erstating for det som er der. Forsiden som den er ser egentlig ikke tegnet ut men heller redigert via datamaskin fra en blanding av digital tegning og fotografier gjennom ymse filter.<\/p>\n\n\n\n<p>Den andre nye historien av Ivan Emberland og \u00d8yvind Sveen er litt friskere, med en del spark til v\u00e5r samtid, som faller i smak, selv om jeg nok ikke liker tegnestilen like godt som Aasnes mer tradisjonelle.<\/p>\n\n\n\n<p>Til sist f\u00e5r vi opptrykk av to koselige gamle eventyr med monstre, halshugging og drapsfors\u00f8k p\u00e5 spedbarn av Solvieg Muren Sanden.&nbsp;Det er generelt for lite vold og drap i barnehistorier n\u00e5 til dags. Det er ikke rart kidsa ikke blir robuste.<\/p>\n\n\n\n<p>Alt i alt et OK hefte litt over midt p\u00e5 treet.<\/p>\n\n\n\n<p>Pris 89, Sider 36, Kr\/side 2,47<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Terningkast: 4<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Sm\u00f8rbukk<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Det er tendenser i \u00e5rets Sm\u00f8rbukkhefte. Den nye Aasnes-historien omhandler en fjern slektning fra USA i form av en s\u00f8t ung jente som vurderer \u00e5 emigrere til gamlelandet. (Det st\u00e5r ikke at Trump er \u00e5rsaken, men man m\u00e5 jo bare anta.) Her er det opptakter til trekantdrama med Sm\u00f8rbukk og Trond, det er en fyr fra kommunen som absolutt skal integrere den unge jenta, og det er en julegris p\u00e5 r\u00f8mmen. Det er en del opptakter her som aldri tar heelt av. Jeg tar meg til \u00e5 tenke p\u00e5 hva slags elleville ableg\u00f8yer disse elementene ville blitt i f.eks. en Fl\u00e5klypa-setting, men Sm\u00f8rbukk er vel og skal vel v\u00e6re litt mer bedagelig og nedp\u00e5. Litt s\u00e5nn sakte-tegneserie, hurtigrute-for-rute.<\/p>\n\n\n\n<p>Det er ogs\u00e5 her en gammel Muren Sanden-historie fra fir-og-s\u00f8tti. Her spiser Sm\u00f8rbukk f\u00f8dselsdagskake f\u00f8r han drar p\u00e5 fisketur med Trond, og de to kanaljene havner i en rekke forviklinger og ender etter hvert mer eller mindre opp i en episode fra Stomperud. Litt lette ableg\u00f8yer her ogs\u00e5. Ingenting alt for skummelt, dramatisk, eller morsomt, men nedp\u00e5 og trygt. Kanskje litt for trygt.<\/p>\n\n\n\n<p>Pris 89, Sider 36, Kr\/side 2,47<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Terningkast: 3<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vangsgutane<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Som f\u00f8r er halve heftet nytt, og andre havparten opptrykk. Den nytegnede historien er litt mindre dramatisk enn en del av de nyere historiene, og handler om da rocken kom til Vangen. Ja, Vangsgutane blir veivisere til et rockeband som har rotet seg bort p\u00e5 vei til spillejobb, og  etter litt viderverdigheter og konflikter med bygdafolk som har betenkeligheter med denne nymotens musikken, blir det konsert til slutt. Vi kommer ogs\u00e5 innom Svinviks Arboret, som det er en liten faktaartikkel om som bonus. Historien er som sagt mer jordn\u00e6r enn en del av de nyere, og kanskje mer i en eldre Vangsgutane-tradisjonen, men jeg kunne \u00f8nsket meg litt mer action. Jeg er ogs\u00e5 litt skuffet over at vi ikke f\u00e5r mer framdrift i romansen mellom Sterk-Ola Bakken og Sigrid Vangen. Hvor lenge m\u00e5 vi vente p\u00e5 noe action her?<\/p>\n\n\n\n<p>Opptrykket foreg\u00e5r i Hommelvik (rett nord for Trondheim), og er b\u00e5de dramatisk og morsomt, selv om jeg husker \u00e5 ha lest det f\u00f8r. Jevnt over god Vangsgutane-kvalitet, men ikke mer.<\/p>\n\n\n\n<p> Pris 89, Sider 36, Kr\/side 2,47<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Terningkast: 4<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Den gamle, norske tegneserietradisjonen er ofte undervurdert, men til jul kommer den til sin rett. Om det er opptrykk av gamle Bustenskjold-historier, eller nytegnede Fl\u00e5klypa- eller Knut Berg-eventyr f\u00e5r vi et innblikk&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":390,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-365","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/365","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=365"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/365\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=365"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=365"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=365"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}