{"id":261,"date":"2024-10-13T15:59:13","date_gmt":"2024-10-13T15:59:13","guid":{"rendered":"https:\/\/thegramsciblog.wordpress.com\/?p=261"},"modified":"2024-10-13T15:59:13","modified_gmt":"2024-10-13T15:59:13","slug":"statsbudsjettet-2025-fortsatte-kutt-i-hoyere-utdanning-og-forskning","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2024\/10\/13\/statsbudsjettet-2025-fortsatte-kutt-i-hoyere-utdanning-og-forskning\/","title":{"rendered":"Statsbudsjettet 2025 \u2013 fortsatte kutt i h\u00f8yere utdanning og forskning\u00a0"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Universiteter og h\u00f8gskoler i Norge st\u00e5r i en historisk krevende situasjon. Hvordan tar statsbudsjettet inn over seg dette?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Oppsigelser i staten? <\/h3>\n\n\n\n

Vi st\u00e5r n\u00e5 i en historisk ny situasjon. P\u00e5 flere universiteter og h\u00f8gskoler er det i gang prosesser med \u00e5 si opp faste ansatte. Dette skjer i en situasjon hvor behovet for forskning og utdanning er stort innenfor mange omr\u00e5der. Regjeringen har selvsagt mandat til \u00e5 justere st\u00f8rrelsen p\u00e5 budsjettene til ulike statlige virksomheter, men at en Ap-ledet regjering ikke er i stand til \u00e5 gj\u00f8re dette i et tempo og med en forutsigbarhet som gj\u00f8r at det kan l\u00f8ses uten oppsigelser er oppsiktsvekkende. Det undergraver et av de viktigste rekrutteringene staten som arbeidsgiver har \u2013 en sikker jobb. <\/p>\n\n\n\n

Dette gj\u00f8r ytterligere budsjettkutt i dagens situasjon uforsvarlige.\u00a0\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Hovedbildet er at statlige universiteter og h\u00f8gskoler f\u00e5r en tildeling i \u00e5r som er 2,5 % st\u00f8rre enn den som ble gitt i saldert budsjett i fjor. Det er godt under regjeringens egen sats for prisjustering for 2025 p\u00e5 3,8 % som regjeringen ellers bruker i budsjettet. I realiteten m\u00f8ter vi alts\u00e5 nok et \u00e5r med kutt i forskning og h\u00f8yere utdanning. <\/p>\n\n\n\n

NTNU ligger noe bedre an enn mange andre institusjoner med en ikke-inflasjonsjustert vekst p\u00e5 3,3%, men ogs\u00e5 mindre kutt smerter hardt i den situasjonen mange milj\u00f8 ved NTNU n\u00e5 befinner seg i.  <\/p>\n\n\n\n

Flate kutt? <\/h3>\n\n\n\n

Den sittende regjeringen lovte \u00e5 avslutte Solbergsregjeringens \u00e5rlige, flate kutt i Staten (den s\u00e5kalte \u00abABE-reformen\u00bb), men har videref\u00f8rt den gjennom tilsvarende \u00f8kninger i andre budsjettkutt, hovedsakelig posten \u00abinndekning satsninger\u00bb. I \u00e5r er posten benevnt som \u00abReduksjon\u00bb og inneb\u00e6rer kutt p\u00e5 156 millioner kr for statlige universiteter og h\u00f8gskoler totalt sett \u2013 det tilsvarer et kutt p\u00e5 0,35 % av bevilgningen og er relativt flatt, for NTNU er det 0,32%. Det framst\u00e5r som et lavere kutt enn tidligere \u00e5r, men m\u00e5 ses i sammenheng med effekten fra det nye finansieringssystemet. <\/p>\n\n\n\n

Indikatorstyringen<\/h3>\n\n\n\n

NTL har st\u00f8ttet en reduksjon i m\u00e5lstyringen, og er ikke mot at antall indikatorer er redusert. Det betinger derimot ogs\u00e5 at midlene som kj\u00f8res inn i dette systemet reduseres. Det ble de ikke i 2024-budsjettet, og de blir de heller ikke i 2025-budsjettet. Indikatorene p\u00e5 f.eks. studiepoengproduksjon \u00f8kes tvert imot med 3,8% – betydelig over det sektorens budsjetter \u00f8kes med, og betyr derfor en enda mer utsatt og volatil \u00f8konomisk situasjon. Dersom slik styring ikke skal f\u00e5 alvorlige negative konsekvenser i m\u00e5ten institusjonene drives p\u00e5, og skape svingninger og en uforutsigbarhet i finansieringen som er i strid med sektorens langsiktige m\u00e5lsettinger, m\u00e5 f\u00e6rre indikatorer ledsages av lavere satser p\u00e5 hver indikator. Dette ville bidra til avvikling av New Public Management, og en reell tillitsreform i staten. \u00c5 styrke indikatorstyringen med f\u00e6rre indikatorer undergraver tillitsreformen. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r vi ser p\u00e5 effekten for sektoren, gir det nye indikatorsystemet kutt p\u00e5 190 millioner for sektoren som helhet, noe som utgj\u00f8r et kutt p\u00e5 0,43%. For mange institusjoner er kuttet sv\u00e6rt mye st\u00f8rre, og det setter en allerede presset sektor i en alvorlig situasjon. <\/p>\n\n\n\n

Som et universitet med hovedcampus i en stor og popul\u00e6r studieby gj\u00f8r NTNU det noe bedre enn de fleste institusjoner, og har faktisk en liten \u00f8kning p\u00e5 5 millioner, men som vist over er det ikke tilstrekkelig til \u00e5 skapet noe annet enn et sv\u00e6rt stramt budsjett ogs\u00e5 i \u00e5r. Den store fluktueringen i \u00f8konomien som dette systemet \u00e5pner for lover ogs\u00e5 sv\u00e6rt d\u00e5rlig for stabiliteten sektoren trenger. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Skolepenger for internasjonale studenter.<\/h3>\n\n\n\n

Vi i NTL mener utdanning i Norge skal v\u00e6re gratis for alle, og er imot alle angrep p\u00e5 gratisprinsippet, inkludert de som er rettet mot internasjonale studenter. N\u00e5r det n\u00e5 likevel er innf\u00f8rt skolepenger for disse gruppene, ser vi at resultatet i all hovedsak ikke blir \u00f8kte inntekter til institusjonene, resultatet blir at disse studentene ikke kommer. <\/p>\n\n\n\n

Det er dermed avgj\u00f8rende at dette beregnes realistisk i statsbudsjettet, og at det ikke legges inn kunstige midler, \u00abfantasipenger\u00bb i statsbudsjettet p\u00e5 dette grunnlaget. <\/p>\n\n\n\n

Slik har situasjonen ikke v\u00e6rt tidligere. I budsjetter for 2024 fikk f.eks. NTNU trekk p\u00e5 24,8 millioner kr som det ble forventet skulle tas inn i skolepenger. I virkelighetens verden har NTNU i studie\u00e5ret 23-24 totalt hatt 22 betalende studenter. Det er ulike kategorier med ulike priser fra 130 til oppunder 500 tusen kroner per \u00e5r, men med tyngdepunktet rundt 200 tusen. I virkeligheten snakker vi dermed om inntekter fra skolepenger p\u00e5 rundt 5 millioner \u2013 dvs ca. en femdel av hva departementet har ansl\u00e5tt. (For kalender\u00e5ret 2024 er ikke fritakss\u00f8knader ferdig behandlet, s\u00e5 derfor kan ikke endelige inntekter for 2024 legges til grunn). <\/p>\n\n\n\n

For 2025 blir det lagt til grunn noe mer realistiske 13 millioner i kutt til NTNU for forventede inntekter fra internasjonale studenter, men det kompenserer selvsagt ikke for de 20 millionene i relle permanente tap b\u00e5de NTNU og andre institusjoner i samme situasjon har f\u00e5tt for innev\u00e6rende \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n

Det at anslaget for inntekter fra studieavgift er halvert fra fjor\u00e5rets budsjett til \u00e5rets, viser sv\u00e6rt tydelig hvor grovt feilaktige anslagene for inntekter p\u00e5 dette omr\u00e5det har v\u00e6rt. Man har satt i gang store omlegginger p\u00e5 mange institusjoner, effektiv fjernet en studentgruppe som har gitt viktige bidrag til studiemilj\u00f8et og l\u00e6ringen og brutt med gratisprinsippet, og f\u00e5r helt marginalt med inntekter igjen for det. Det er p\u00e5 tide \u00e5 avslutte dette eksperimentet. <\/p>\n\n\n\n

Egenbetaling for gjentak <\/h3>\n\n\n\n

I forslag til statsbudsjett for 2025 fortsetter St\u00f8re-regjeringa uthulingen av gratisprinsippet i norsk h\u00f8yere utdanning. Etter \u00e5 ha innf\u00f8rt skolepenger for internasjonale studenter f\u00f8lger regjeringa n\u00e5 opp med \u00e5 \u00e5pne for betaling for gjentak av eksamen. \u00c5 \u00f8nske en reduksjon i gjentak av best\u00e5tt eksamen er legitimt, men dette m\u00e5 gj\u00f8res gjennom andre virkemidler enn studentbetaling. <\/p>\n\n\n\n

Dette m\u00e5 ses i sammenheng med at f.eks. mange masterprogrammer har karakterkrav, og at \u00abbest\u00e5tt\u00bb i teorien dermed ikke er \u00abbest\u00e5tt\u00bb i praksis for den som \u00f8nsker \u00e5 komme seg videre i studiene. Det samme gleder for opptak til PhD. Et slikt prinsipp er dermed nok et angrep p\u00e5 gratisprinsippet i h\u00f8yere utdanning. Ordningen regjeringen legger opp til vil ramme studenter ulikt ut fra deres \u00f8konomiske utgangspunkt, og bidra til \u00e5 \u00f8ke de allerede store klasseforskjellene i akademia. P\u00e5 lik linje som ved skolepenger legger man her ogs\u00e5 opp til budsjettkutt til institusjonene basert p\u00e5 en h\u00f8yst usikker utregning ang\u00e5ende mulige inntekter. <\/p>\n\n\n\n

Konklusjon <\/h3>\n\n\n\n

Hadde det ikke v\u00e6rt for at universitets- og h\u00f8gskolesektoren i Norge hadde v\u00e6rt i en historisk krise, hvor vi n\u00e5 er i ferd med \u00e5 rasere den jobbsikkerheten som har v\u00e6rt et sentralt rekrutteringsverkt\u00f8y for statlig sektor, kunne sikkert kutt av den st\u00f8rrelsesorden vi m\u00f8ter i \u00e5rets budsjett v\u00e6rt til \u00e5 leve med for mange institusjoner. \u00c5rets statsbudsjett tar dessverre ikke innover seg situasjonen sektoren er i, og tar ikke innover seg alvoret i at man n\u00e5 er i ferd med \u00e5 rasere viktige fagmilj\u00f8, i en sektor hvor langsiktighet og stabilitet er en n\u00f8dvendighet for at institusjonene skal f\u00e5 gjort jobben sin.<\/p>\n\n\n\n

Vi h\u00e5per Stortinget retter opp dette i sin behandling av budsjettet og gir institusjonene tiden og handlingsrommet de trenger til \u00e5 gj\u00f8re n\u00f8dvendige omstillinger uten \u00e5 si opp faste ansatte. <\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Universiteter og h\u00f8gskoler i Norge opplever en historisk krise med oppsigelser og budsjettkutt til tross for \u00f8kt behov for utdanning og forskning. Regjeringen har ikke tilpasset budsjettendringer til sektoren, noe som underminerer jobbsikkerheten. Det er ogs\u00e5 innf\u00f8rt skolepenger for internasjonale studenter, som ikke gir forventede inntekter.<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":262,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-261","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/261","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=261"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/261\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=261"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=261"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=261"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}