{"id":220,"date":"2024-08-01T13:27:25","date_gmt":"2024-08-01T13:27:25","guid":{"rendered":"https:\/\/thegramsciblog.wordpress.com\/?p=220"},"modified":"2024-08-01T13:27:25","modified_gmt":"2024-08-01T13:27:25","slug":"lettvint-om-det-britiske-valget","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2024\/08\/01\/lettvint-om-det-britiske-valget\/","title":{"rendered":"Lettvint om det britiske valget\u00a0"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Innlegg i Klassekampen 27.7.2024<\/em><\/p>\n\n\n\n

Lars Olsen p\u00e5st\u00e5r i Klassekampen 20.7 at arbeiderklassen i Storbritannia “vendte ryggen til Jeremy Corbyns mer ytterligg\u00e5ende Labour”, men at Starmer n\u00e5 har vunnet dem tilbake gjennom et brudd med “den akademiske venstresidas syn p\u00e5 nasjonen, innvandring, klima og wokeisme<\/em>“.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Det er flere ting \u00e5 bemerke med Olsens fors\u00f8k p\u00e5 analyse, som framst\u00e5r mer som et fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 presse virkeligheten inn i en allerede fastlagt konklusjon.<\/p>\n\n\n\n

“Wolkeisme” er <\/strong>et udefinert og flytende begrep som etter sin opprinnelse som “\u00e5rv\u00e5kenhet mot diskriminering” n\u00e5r har blitt et catch-all-begrep for den ytterligg\u00e5ende h\u00f8yresiden for alt den ikke liker, og et retorisk v\u00e5pen i deres kamp for \u00e5 flytte hva som anses som akseptabel retorikk om minoriteter stadig lenger i deres retning. Dersom m\u00e5let er en god, nyansert og saklig debatt b\u00f8r det dermed unng\u00e5s.<\/p>\n\n\n\n

Olsens overordnede analyse<\/strong> er videre alt for tom for data. Om han gj\u00f8r hjemmeleksa si og teller stemmer, vil han finne ut at analysen er for enkel. I et valg med enkeltmannskretser er viktigheten av \u00e5 ikke spre stemmene p\u00e5 hhv. venstre- og h\u00f8yresiden helt avgj\u00f8rende. I det siste valget fikk Starmers Labour 9,7 millioner stemmer. I katastrofevalget i 2019 fikk Corbyn 10,3 millioner, og i 2019-valget han tapte h\u00e5rfint fikk han 12,9 millioner. Dette peker p\u00e5 ganske s\u00e5 lav entusiasme for Starmer, noe som ogs\u00e5 gjenspeiles i meningsm\u00e5linger om popularitet, hvor 60% av respondentene misliker ham. Det sl\u00e5r selv Corbyn, som etter \u00e5relange skittkastingskampanjer fra et samlet pressekorps ligger p\u00e5 55%.\u00a0

Dette valget var dermed ingen seier for Labour – det var et misn\u00f8yesresultat mot de konservative. I \u00e5rets valg fikk Labour 34,4%, og de konservative og h\u00f8yrepopulistiske Reform UK til sammen 38%, hvor 14,3% gikk til sistnevnte. I 2019 stakk derimot dav\u00e6rende Brexit party av med bare 2%, tilsvarende fikk UKIP i 2017 bare 1,8%.<\/p>\n\n\n\n

Dette kan vi se ogs\u00e5 gjenspeile seg i enkeltkretser i den s\u00e5kalte “red wall” – tradisjonelle arbeiderbastioner i nord-England, som Olsen skriver om. F.eks. vant Labour i 2024 tilbake Heywood and Middleton North (Manchester) med 40,6%, mens de konservative og Reform UK til sammen fikk 41,5% med Reform UK p\u00e5 andreplassen med 24,2%. I 2019 mistet Labour setet med 41,7% – et bedre resultat enn \u00e5rets. Et annet sete i omr\u00e5det, Ashfield, ble faktisk et av setene som ble tapt til Reform UK. Generelt preges valget ogs\u00e5 her ikke av noen opphenting av Labour, men heller en kraftig nedgang hos de konservative.<\/p>\n\n\n\n

Brexit er usynlig<\/strong> i analysen til Olsen, p\u00e5 tross av at han sammenligner med valgene i 2017 og 19.\u00a0 Brexit utgj\u00f8r den store forskjellen mellom 2017 og 2019-valget. I 2017 lyktes Corbyn i \u00e5 f\u00e5 valgkampen til \u00e5 handle om \u00f8konomi og nasjonal politikk heller enn Brexit, de konservative mistet flertallet og Corbyn var sv\u00e6rt f\u00e5 stemmer unna \u00e5 ta makta. I 2019 ble derimot alliansen bak Corbyn splittet p\u00e5 Brexit-sp\u00f8rsm\u00e5let. Et stort flertall i befolkningen ville ha en folkeavstemning p\u00e5 forhandlingsresultatet med EU, men det var stor uenighet om hva alternativene burde v\u00e6re. Labour mislyktes i \u00e5 samle alliansen fra 2019, og tapte stort mot Boris Johnsons enkle “get Brexit done”-strategi. Det Toryene gjorde etter de tok makta var velgerne derimot mindre forn\u00f8yde med.<\/p>\n\n\n\n

Et annet moment som utelates er alder. Det har vist seg \u00e5 v\u00e6re en vel s\u00e5 god mark\u00f8r som klasse i sp\u00f8rsm\u00e5l som de Olsen tar opp. Om vi ser p\u00e5 demografiske unders\u00f8kelser i Brexit-sp\u00f8rsm\u00e5let, var alder en tydeligere mark\u00f8r enn klasse. Klasseprofilen i unders\u00f8kelsene blir ytterligere utvannet ved at en del av de som kommer i den laveste inntektsgruppen er pensjonister, som ville havnet i en h\u00f8yere kohort om de var yrkesaktive – for en del sier alts\u00e5 inntekten like mye om alder som om klasse. Alder gj\u00f8r ogs\u00e5 en del med den geografiske profilen. Gamle arbeiderdistrikter med nedlagt industri preges av fraflytting og forgubbing, og dette bidrar ogs\u00e5 til den “konservative vendingen” av en del tradisjonelle Labour-omr\u00e5der. Det er rett og slett distriktets demografi som har endret seg.<\/p>\n\n\n\n

Jeg mener alts\u00e5<\/strong> det er enkelt \u00e5 dokumentere at det ikke er noe “oppgj\u00f8r med wokisme” eller en dreining mot kulturkonservatisme som har brakt Labour seieren. Det er rett og slett de konservatives kollaps og lite annet. En siste indikasjon p\u00e5 dette kan kanskje v\u00e6re at mens enkelte uavhengige aktivister som Corbyn slo Labour i enkelte kretser, var det faktisk et parti som utfordret Labour med en kombinasjon av reaksjon\u00e6r verdipolitikk og radikal \u00f8konomisk politikk – George Galloways Workers Party of Britain. De tapte i alle distriktene de stilte.<\/p>\n\n\n\n

Den alliansen venstresida m\u00e5 bygge, omfatter arbeiderklasse b\u00e5de i by og bygd og med kort og lang utdanning, av ulike kj\u00f8nn og hudfarger, og som sikkert mener mye ulikt om mangt, men som m\u00e5 finne sammen i et interessefellesskap. Det virker det som Olsen ogs\u00e5 har skj\u00f8nt, men han p\u00e5peker at “hvis Labour mister storbyvelgere til De gr\u00f8nne eller den uavhengige venstresida, bidrar det likevel til et progressivt flertall”, og st\u00f8tter gjennom dette en kulturkonservativ strategi.<\/p>\n\n\n\n

Her unnviker Olsen <\/strong>fullstendig det n\u00e5 tredje st\u00f8rste partiet i det britiske parlamentet – Liberaldemokratene, som var de som fikk Toryene tilbake til makta i 2010. Vi har ogs\u00e5 sett i Norge at s\u00e5kalt “liberale” parti ikke betakker seg for \u00e5 f\u00f8re h\u00f8yrepopulister til makta, s\u00e5 lenge de er enige om en markedsliberal \u00f8konomisk politikk. Disse st\u00e5r klare til \u00e5 plukke opp velgere som synes venstresida svikter i viktige saker.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 ikke samle en bred venstreside p\u00e5 tvers av skiller i etnisitet, kj\u00f8nn, legning mm. vil dermed v\u00e6re en like stor lissepasning til h\u00f8yresida, som \u00e5 gi opp den omfordelende politikken. Og ikke minst, vil det v\u00e6re et h\u00e5n mot venstresidas politiske prinsipper.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/a><\/figure>\n\n\n\n

Lenker: <\/strong><\/p>\n\n\n\n

https:\/\/yougov.co.uk\/ratings\/politics\/popularity\/labour-politicians\/all<\/a>
https:\/\/d3nkl3psvxxpe9.cloudfront.net\/documents\/EUFinalCall_Reweighted.pdf<\/a><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innlegg i Klassekampen 27.7.2024 Lars Olsen p\u00e5st\u00e5r i Klassekampen 20.7 at arbeiderklassen i Storbritannia “vendte ryggen til Jeremy Corbyns mer ytterligg\u00e5ende Labour”, men at Starmer n\u00e5 har vunnet dem tilbake gjennom et…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":223,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[4,7,9,17,18,20],"class_list":["post-220","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-corbyn","tag-historie","tag-labour","tag-starmer","tag-storbritannia","tag-valg"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/220","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=220"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/220\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=220"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=220"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=220"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}