{"id":1408,"date":"2026-11-22T08:44:36","date_gmt":"2026-11-22T08:44:36","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1408"},"modified":"2026-11-22T19:40:46","modified_gmt":"2026-11-22T19:40:46","slug":"arets-julehefter-2026-pulje-5-gammel-og-litt-nyere-amerikaner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/11\/22\/arets-julehefter-2026-pulje-5-gammel-og-litt-nyere-amerikaner\/","title":{"rendered":"\u00c5rets julehefter 2026, Pulje 5 \u2013 Gammel (og litt nyere) amerikaner"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>I \u00e5r har jeg m\u00e5ttet ta inn noen litt nyere amerikanske serier her, for \u00e5 holde antall kategorier p\u00e5 et overkommelig niv\u00e5. S\u00e5 n\u00e5 er det ikke bare eldgamle amerikanere, men ogs\u00e5 et par litt nyere serier som skal til pers.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">La oss skride til verket!<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Juleklassikere<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Etter at H\u00e5rek skiftet forlag og fikk tilbake eget julehefte, er det samme opphavsmann Dik Brownes &#8211; familieserie Trixie som har f\u00e5tt plassen i dette tre-seriersheftet. \u00c5rets hefte har serier fra 1982, og det er ganske tradisjonell amerikansk middelkalssefamiliehumor vi f\u00e5r, en slags fattigmanns-Blondie om du vil. Det som skiller seg litt ut er hovedpersonen Trixie, som er i det amerikanerne kaller toddler-alder, og som har noen morsomme sider hvor hennes tanker om omverdenen st\u00e5r i fokus. Det er morsomt.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Sn\u00f8fte Smith er fra 1956 i \u00e5r, og det meste er ved det gamle. En morsomhet vedt \u00e5 f\u00e5 med seg er at vi blir kjent med sm\u00e5svindleren Barney Google. Det mange nok ikke vet er at Google opprinnelig var seriens hovedperson, som etter hvert ble overskygget av sn\u00f8fte, men p\u00e5 tross av at han i over 80 \u00e5r har v\u00e6rt en slags bifigur som dukker opp sporadisk, heter serien i original fortsatt &#8220;Barney Google and Snuffy Smith&#8221;. Her kunne det gjort seg med et lite forord som forklarte det hele.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Skippern vi f\u00e5r er fra 1948, og her har forlaget hentet ut dagsstriper av Tom Sims og Bela Zaboly. Jeg vil si dette er det beste bidraget i trekl\u00f8veret. Dette er teamet som tok over serien etter skaperen E.C. Segar, og humoren er av det litt mer frislupne og burleske slaget vi dessverre skulle f\u00e5 se mindre av i amerikanske avisserier i ti\u00e5rene som fulgte. men dette er ganske forn\u00f8yelige saker.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I sum, blir dette greit over middels.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Karakter: 4+<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Knoll og Tott og Kapteinen og ungene<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vi kj\u00f8rer en komparativ analyse av de to tvillingseriene, som ofte f\u00f8r. I Knoll og Tott f\u00e5r vi serier fra 1953 av Doc Winner (som ogs\u00e5 var en snartur innom Skippern f\u00f8r Zaboly). Dette er klassisk K&amp;T, og jeg mener \u00e5 huske enkelte av disse rampestrekene fra barndommens hefter. For her f\u00e5r du non stop rampestreker. Hver side er en rampestrek som ender i at noen f\u00e5r som fortjent, og det varierer hvem.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Teknisk er det bra utf\u00f8rt, men det blir noe repetetivt. Det hadde nok funket bedre med en om uken, slik det kom i avisene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Kapteinen og ungene starter med en innledende tekst om John Dirks, s\u00f8nnen av seriens skaper, som st\u00e5r bak sidene. Disse er fra 1964 og dermed noe n\u00e6rmere oss i tid, og de skiller seg ganske mye fra den andre serien. Det er mindre gags etter et fast m\u00f8nster og mer variasjon. Det kommer ogs\u00e5 inn andre bifigurer, som bringer med seg l\u00f8pende historier som g\u00e5r over mange sider. I \u00e5r m\u00f8ter vi igjen dagdriveren Phineas Phlubb som fors\u00f8ker \u00e5 skaffe seg litt mat og innkomster p\u00e5 ulike vis, og en rekke sider med to forskere som baserer seg p\u00e5 det vi vel kan kalle en litt lettvint induktive metode, hvor et enkeltutfall bekrefter en lovmessighet.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Jevnt over funker det ok.<br><br>En kuriositet er at begge heftene i \u00e5r har en side med en vits basert p\u00e5 det gamle engelskspr\u00e5klige ordtaket &#8220;en rullende stein samler ikke mose&#8221;. Hvem l\u00f8ser det best? Tja. Winner lar steinen ramle i Fru Voms oppvask, mens Dirks&#8217; er basert p\u00e5 de nevnte forskerne. Winner har kanskje den tekniske timing best p\u00e5 plass, men det er litt mer substans bak humoren til Dirks. Det gj\u00f8r at Dirks g\u00e5r av med serieren, b\u00e5de her og generelt.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Knoll og tott: 3<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Kapteinen og ungene: 4<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>H\u00e5rek<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den Hardbalne er som kjent attende i eget hefte, og p\u00e5 norsk side tr\u00f8r redakt\u00f8rene til med den nynorske storslegga. Kjent forfatter Olaug Nilssen som omsetjar og forord av Sylfest Lomheim. P\u00e5 den amerikanske sida f\u00e5r vi derimot ikke sider av Dik Browne, men den betraktelig d\u00f8llere varianten til s\u00f8nnen Chris.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men alt er ikke tapt. Det er i det minste ganske tidlig Chris Browne, fra 1992, s\u00e5 om jeg husker rett er det bedre enn en del av det som kom senere.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">P\u00e5 tegnesiden er Chris riktignok en god kopi av faren, men humoren er litt enklere. Litt morsomt er det likevel \u00e5 legge merke til at s\u00f8ndagssidene tydeligvis er laget for \u00e5 fungere b\u00e5de med og uten den \u00f8verste linjen, noe som skaper ekstra kunstneriske utfordringer som l\u00f8ses p\u00e5 litt ulikt vis. Tidvis lager Browne en egen liten toruters vits \u00f8verst, som s\u00e5 spiller ut i en ny to-stripers under. Det er jo ikke s\u00e5 verst. Tidvis ender han derimot ogs\u00e5 opp med \u00e5 lage to ganske overfl\u00f8dige f\u00f8rsteruter.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I det hele, skal forlaget ha for satsingen p\u00e5 norsk side, men resultatet kan bare bli s\u00e5 mye bedre enn utgangspunktet.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Karakter: 3+<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Fiinbeck &amp; Fia<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Serien fortsetter fra i fjor, og bringer striper fra 1942. Det er selvsagt et skummelt \u00e5r \u00e5 leve i, selv i USA, og krigen blir tematisert b\u00e5de i forordet og gjennom stripene. McManus strek er som alltid uovertruffen. Innholdet gir et spennende innblikk i en tid som virker s\u00e5 fjern, men ogs\u00e5 likevel st\u00e5r der som en konstant advarsel om hva som kan skje om m\u00f8rke krefter ikke stoppes f\u00f8r de vokser seg for store. Da blir resultatet ganske bra. Ekstra pluss for fotnoter som forklarer referanser i teksten som er mindre \u00e5penbare i dag enn i toogf\u00f8rr.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Vi f\u00e5r ogs\u00e5 dagsstriper i \u00e5rets hefte, noe som vel \u00f8ker sannsynligheten for at vi ikke har f\u00e5tt disse stripene i flere ganger opptrykt i julehefter i \u00e5renes l\u00f8p. Nok et klokt valg.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Alt i alt er dette b\u00e5de veltegnet og interessant. Men er det\u2026 morsomt? Jo, innemellom, men her kommer svakheten i et tykkere hefte fram. Det blir s\u00e5 det g\u00e5r litt i samme tralten etter hvert. Det som ville funket om du leste det i avisa over et \u00e5r, blir litt repetetivt i et julehefte du leser i en smell &#8211; men det er jo lov \u00e5 ta pauser. Gj\u00f8r du det, og sprer det utover desember, eller juledagene, kan dette bli en koselig investering.<br><br><strong>Karakter: 5 &#8211;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Billy<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Litt tjukkere enn f\u00f8r, en ny spesiallaget julehistorie hvor det for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig ikke skjer s\u00e5 veldig mye, samt en lang rekke striper og s\u00f8ndagssider fra 1984. (Da var jeg 7, s\u00e5 jeg har lest noen av dem f\u00f8r). Noen av disse er morsomme, andre i mindre grad.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">I sum ganske &#8220;meh&#8221;.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Karakter: 3<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Billy og vennene<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Med Billy, Arken og Sam &amp; Silo er dette nesten som et Billy-blad fra midt p\u00e5 \u00e5ttitallet. Og dem har jeg jo noen av i kjellern. Billy-stripene ide tte heftet er fra 1968, uten at det merkes s\u00e5 veldig mye, utover et par hippie-referanser, som er morsomme men, man nesten m\u00e5 vite n\u00e5r historen er p\u00e5 fra for \u00e5 skj\u00f8nne helt. Sam &amp; Silo er fra 1982 og har en blanding av litt enkle gags og den mer absurde humoren som tidvis preger serien. Muligens en arv fra forl\u00f8peren Sams stripe,<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Arken er kanskje det artigste her. Her f\u00e5r vi sekvensen hvor kona til Noahsen dukker opp og barberer barten av ham. En overgang mellom gammel og ny Arken mao. Det er da noe, bare \u00e5 bli litt overrasket i juleheftenes forutsigbare tralt.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er kanskej Billy som egentlig er det svakeste bidraget i heftet, s\u00e5 det er biseriene som l\u00f8fter dette opp litt over middels.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Karakter: 4<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Blondie<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Du f\u00e5r et tjukt hefte med Blondie fra det som kanskje er gullalderen? Som det gjerne er i eldre amerikanske serier, s\u00e5 er tegningene mer gjennomarbeidet. De fikk bedre plass i avisene f\u00f8r, og ting ble godt skikkeligere.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Humoren er slik den bruker \u00e5 v\u00e6re, med ymse jobb- og hjemmehumor, samt noen forviklingar med naboene.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Og det er helt greit. Men heller ikke mer.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Karakter: 4+<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Tommy og Tigern<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ikke fullt s\u00e5 gammel amerikaner som mange av de andre, men den starta vel p\u00e5 \u00e5ttitallet, og sluttet p\u00e5 nittitallet, s\u00e5 middelaldrende m\u00e5 den kalles.<br><br>Heller enn \u00e5 gi oss nok et 34-siders hefte med opptrykk av striper vi har sett 14 ganger f\u00f8r, gir forlaget oss n\u00e5 en bok &#8211; en nyutgivelse av boka &#8220;Noe under senga sikler&#8221; fra 2009. Og 2009 er jo litt siden, men heller ikke veldig lenge for m\u00e5lgruppa. Og stripene kommer i original s\/h.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Likevel, du f\u00e5r et annet produkt (og sikkert noe forlaget kan ha mer backlistsalg av enn et julehefte), s\u00e5 det er jo en variasjon.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Serien er jo bra. Den er verdenskjent for det. Men n\u00e5 begynner selv jeg i min beste alder \u00e5 finne den noe mer datert til tider, og det er jo p\u00e5 tross av en ny vri fortsatt opptrykk i andre potens.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det f\u00e5r bli litt over middels.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Karakter: 4<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Tom og Jerry<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">\u00c5rets hefte har serier fra 2018 st\u00e5r det oppgitt. Det er jo kort tid siden, men lenge for barn, men ungene mine har ikke noe forhold til Tom og Jerry, s\u00e5 hvem som er m\u00e5lgruppa for dette, vet jeg sannelig ikke.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er ellers litt begrenset hvor bra visuell slapstick-tegnefilmhumor fungerer oversatt til sekvensielle stillbilder &#8211; det stiller i hvert fall store krav til tegneren. Her fungerer det s\u00e5nn halvveis, og det er en honn\u00f8r til tegneren.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Den f\u00f8rste historien har et litt merkelig plott, hvor Julenissen bare g\u00e5r inn i butikken p\u00e5 natta og henter seg leker, og det er visstnok helt greit. Kanskje et slags anarkisitsk budskap?&nbsp; Ikke kj\u00f8p, slag er juks? Eller: Stjelkj\u00f8p &#8211; Det er dumt \u00e5 betale?&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er jo litt artig, men det blir bare hengende og virker som et helt ubevisst grep av forfatteren.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Historie to er en enkel sak om Tom som pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re snill og den siste er en klassisk konflikthistorie p\u00e5 vinterfjellet, med rullende sn\u00f8baller, utforkj\u00f8ring ute av kontroll og alt som h\u00f8rer til. Ok gjennomf\u00f8rt gitt premisset kanskje, men premisset er alt i alt intetsigende og ganske enkelt.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Karakter: 2<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Zits<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Amerikansk middelklassefamilie med ten\u00e5ringsbarn-humor. I tillegg til Blondie f\u00e5r vi n\u00e5 alts\u00e5 b\u00e5de Trixie og Zits til \u00e5 gi oss innblikk i seriestripeversjonen av den amerikanske dr\u00f8mmen. Det som skiller ut denne serien er nok at (foreldrenes frustrasjoner med) ten\u00e5ringss\u00f8nnen er i fokus, og at den er rimelig fersk. \u00c5rets striper er fra 2021.<br><br>Jeg antar at seriens m\u00e5lgruppe er foreldre som skal kjenne seg igjen i situasjonene. Vitser om at ten\u00e5ringsgutter spiser mye, og de spiller h\u00f8y musikk kan jo v\u00e6re morsomme den f\u00f8rste gangen, men den tredje eller fjerde begynner det \u00e5 g\u00e5 litt p\u00e5 tomgang. Derfor blir heller ikke denne serien noen innertier, selv om den jevnt over holder et OK niv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men om du liker familieklisjeer, og \u00e5 f\u00e5 dem trukket ned over hodet gang p\u00e5 gang p\u00e5 gang, da vil du elske denne!<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Karakter: 4 &#8211;<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Puljevinner:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Dette ble nok middelm\u00e5dighetens pulje. Sv\u00e6rt mange gamle travere, hvor du vet hva du f\u00e5r, men som vaker rundt 3 og 4 p\u00e5 karakterskalaen. Men er det ikke noen som skiller seg ut? Som stikker hodet litt opp over feltet, og kan konkurrere med de beste juleheftene i \u00e5r?&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Jo det er det &#8211; og det er <em>Fiinbeck &amp; Fia<\/em>. Det er nok den geniale ideen om \u00e5 gi oss striper satt til en bestemt tid &#8211; her krigen &#8211; og gi oss kontekst til \u00e5 forst\u00e5 stripene ut fra konteksten de er laget i, som gj\u00f8r at dette opptrykket av gamle amerikanske avisserier havner i en klasse for seg.<\/p>\n\n\n\n<figure class=\"wp-block-image size-full\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"500\" height=\"346\" src=\"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/image-8.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1409\" srcset=\"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/image-8.png 500w, https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/image-8-300x208.png 300w\" sizes=\"auto, (max-width: 500px) 100vw, 500px\" \/><\/figure>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I \u00e5r har jeg m\u00e5ttet ta inn noen litt nyere amerikanske serier her, for \u00e5 holde antall kategorier p\u00e5 et overkommelig niv\u00e5. S\u00e5 n\u00e5 er det ikke bare eldgamle amerikanere, men ogs\u00e5&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1410,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"jetpack_seo_schema_type":"","_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_hide_featured_image":false,"_jetpack_featured_image_duplicate_dismissed":0,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"De f\u00f8rste skal bli de siste st\u00e5r det i skriften, s\u00e5 ogs\u00e5 i julehefteanmeldelsene. De f\u00f8rste, og eldste, juleheftene kommer i siste pulje med amerikanske avisserier. Her er mange av heftene noen bare \"m\u00e5\" ha. Men er de no' bra?","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[32,26],"tags":[],"class_list":["post-1408","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-humor","category-kultur"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/image-9.png","post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1408","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1408"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1408\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1413,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1408\/revisions\/1413"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1410"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1408"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1408"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1408"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}