{"id":1394,"date":"2026-11-13T17:50:09","date_gmt":"2026-11-13T17:50:09","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1394"},"modified":"2026-11-13T17:50:09","modified_gmt":"2026-11-13T17:50:09","slug":"teknologi-og-okonomi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/11\/13\/teknologi-og-okonomi\/","title":{"rendered":"Teknologi og \u00f8konomi"},"content":{"rendered":"\n

Spalte i Universitetsavisa 13.11.26<\/a><\/p>\n\n\n\n

Jeg har lenge hatt en interesse for teknologiske endringers p\u00e5virkning p\u00e5 samfunnet. <\/strong>Diskusjoner om (grader av) teknologisk determinisme har preget deler av vitenskapen i hvert fall siden Marx’ ber\u00f8mte sitat: “H\u00e5ndm\u00f8llen gir deg f\u00f8ydalherren. Dampm\u00f8llen gir deg den industrielle kapitalisten.” Personlig husker jeg sv\u00e6rt godt fra egen studietid den skvisen musikk- og filmbransjen havnet i da internett begynte \u00e5 bli utbredt og hurtig, og millioner av ungdommer over hele verden startet \u00e5 dele musikk- og videofiler med hverandre gjennom nettverk som Napster, Limewire, Direct Connect og etter hvert Bittorrent. Mange som var NTNU-studenter samtidig som meg husker sikkert Direct Connect-serveren “Snabbhubben” med glede. Mange som jobbet i IT-avdelinga den gangen husker den sikkert med betydelig st\u00f8rre grad av frustrasjon.<\/p>\n\n\n\n

Denne fildelingen<\/strong> ble fors\u00f8kt stoppet p\u00e5 mange m\u00e5ter. \u00c5ndsverksloven ble strammet inn av Trond Giske. Musikkbransjen laget holdningskampanjer (hvem husker ikke Tono-kampanjen “Piracy Kills Music” som hadde som hovedprodukt en dobbelt-CD med norske artister som l\u00e5 ute p\u00e5 The Pirate Bay dagen etter den var lansert). Disse tiltakene hadde begrenset effekt. F\u00f8rst ved etableringen av str\u00f8mmetjenester som Spotify og Netflix begynte fildelingen \u00e5 g\u00e5 ned.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\u00d8konomimodellene m\u00e5tte<\/strong> alts\u00e5 tilpasse seg teknologien, men det fikk ogs\u00e5 tydelige konsekvenser. Musikkartister tjener mye mindre penger p\u00e5 str\u00f8mming enn de tidligere gjorde p\u00e5 CD-salg. Jeg tror ikke denne utviklingen var forutbestemt. Man kunne ha tenkt annerledes. Noen artister fors\u00f8kte f.eks. \u00e5 etablere en artistdrevet, kooperativ tjeneste for digitalt salg av musikk, andre l\u00f8ftet tanken p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re noe som lignet p\u00e5 “statens kasettavgiftsfond” for \u00e5 kompensere artister for fildeling. Begge disse forslagene ville v\u00e6rt tilpasset teknologien, og kunne kanskje sikret artisters \u00f8konomi bedre enn l\u00f8sningen som vant fram, men de slo ikke igjennom.

Man har ulike valg man kan gj\u00f8re i hvordan man skal tilpasse seg teknologiske endringer, men \u00e5 ikke tilpasse seg er ofte det d\u00e5rligste alternativet. Da kan fort den minst optimale l\u00f8sningen komme ramlende ned i hodet p\u00e5 deg.<\/p>\n\n\n\n

Diskusjoner om<\/strong> teknologi og \u00f8konomi dukker opp p\u00e5 nytt n\u00e5 med gjennombruddet til generativ kunstig intelligens.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Jeg er s\u00e5 heldig \u00e5 ha venner og bekjente b\u00e5de i akademiske, teknologiske milj\u00f8 og i mer litter\u00e6re og journalistiske milj\u00f8. Det er fascinerende \u00e5 se hvor ulike debattene om generativ KI er i de ulike milj\u00f8ene. Mens forskere og programmerere p\u00e5 teknologisida n\u00e5 f\u00e5r utviklet programmer, og analysert data i et tempo de aldri klarte f\u00f8r ved hjelp av KI, er det litter\u00e6re feltet og kulturfeltet i all hovedsak avvisende. Og jeg kan i og for seg forst\u00e5 det.<\/p>\n\n\n\n

Det har den siste tiden<\/strong> f.eks. v\u00e6rt st\u00f8rre diskusjoner rundt KI-bruk i litteraturen. Jeg tror, om man l\u00f8fter blikket litt, at KI-bruken kanskje er avsl\u00f8rende p\u00e5 et litt annet niv\u00e5 enn det som prim\u00e6rt diskuteres.<\/p>\n\n\n\n

Jeg leste nylig om serieforfattere p\u00e5 Amazon<\/a> som produserer s\u00e5 enorme mengder litteratur p\u00e5 kort tid at det f\u00e5r Margit Sandemo til \u00e5 se ut som Dag Solstad. Dette er selvsagt i stor grad KI-generert. Om det er et problem, kan vel diskuteres. Det som virker \u00e5penbart, er at det er en \u00f8konomimodell som fungerer. Folk leser det, og liker det, og forfatterne tjener penger p\u00e5 det.<\/p>\n\n\n\n

Kanskje m\u00e5 vi bli litt mer \u00e6rlige om at ulike typer litteratur har ulike sosiale funksjoner? Noe litteratur (og musikk og film for den del), er rett og slett masseprodusert med det form\u00e5l \u00e5 skape lettbeint underholdning og ingenting annet. Som tittelen p\u00e5 et Monty Python-album sa: Hastily Cobbled Together for a Fast Buck.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Denne delen av litteraturen<\/strong> tror jeg fort vil bli KI-dominert. Forfatterne bryr seg ikke, og leserne bryr seg ikke. Vil de ha en William Wisting-bok i m\u00e5neden, full av kontrasterende negasjoner, f\u00e5r de det.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 vil det nok alltid finnes et marked der ogs\u00e5, for litteratur som er menneskeskapt. P\u00e5 sett og vis er vi tilbake p\u00e5 s\u00f8ttitallet hvor noen b\u00f8ker ble solgt p\u00e5 Narvesen, og andre i bokhandel, selv om skillet neppe blir det samme n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

Det er likevel et punkt<\/strong> hvor jeg mener KI-kritikerne i litteraturfeltet har et sv\u00e6rt godt poeng. Generativ KI b\u00f8r nemlig utfordres p\u00e5 overordnet vis. KI-modellene er trent p\u00e5 ufattelige mengder tekst. De er trent p\u00e5 v\u00e5r felles kulturarv, og mer enn produktet av en prompt, er det KI genererer et produkt av nettopp v\u00e5r felles kulturarv. Slik sett burde det KI genererer g\u00e5 tilbake til denne kulturarven – det burde v\u00e6re allmenning – dvs. at ingen burde kunne kreve \u00e5ndsverksrettigheter til noe som i hovedsak er generert av KI. Det er bare rimelig.<\/p>\n\n\n\n

Kanskje kunne det \u00e5 sl\u00e5 fast dette prinsippet juridisk og internasjonalt, undergrave noe av \u00f8konomien i KI-generert masseproduksjon og skape et rom for mennesker ogs\u00e5 i framtida? Det er ikke s\u00e5 enkelt \u00e5 tjene penger p\u00e5 noe som alle andre har full rett til \u00e5 spre fritt videre gratis. <\/p>\n\n\n\n

I tillegg, er det ikke<\/strong> urimelig at kulturarbeidere som gruppe kompenseres noe for all den bruken av deres \u00e5ndsverk som brukes til \u00e5 generere AI-slop til russiske bot-er og tvilsomme nettsider rundtomkring. I Norge har vi lang tradisjon for kollektive vederlagsordninger gjennomf\u00f8rt og distribuert i samarbeid med kulturfeltets demokratiske medlemsorganisasjoner. Det har gjort det mulig for oss som nasjon \u00e5 bokse over v\u00e5r vektklasse, som de sier, p\u00e5 mange kulturomr\u00e5der.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Men det vil m\u00e5tte finansieres av en form for KI-avgift, noe som skaper flere utfordringer. En er at en juridisk prosess i dag, ikke vil foreg\u00e5 mot ten\u00e5ringer som laster ned ulovlig, men mot verdens st\u00f8rste tekselskaper. De har r\u00e5d til dyrere advokater enn deg. Likevel har vi nettopp sett i USA at den politiske makten de kan kj\u00f8pe seg til ikke er ubegrenset. <\/p>\n\n\n\n

Et mer grunnleggende problem<\/strong> er den praktiske gjennomf\u00f8ringen. Jeg kj\u00f8rer i dag 4 ulike AI-modeller lokalt p\u00e5 min egen desktop (som er litt kraftig, men innenfor normalen), for \u00e5 teste ut funksjonalitet og bruk. Ingen er i stand til \u00e5 overv\u00e5ke hva jeg bruker dem til og kreve inn noen avgift for det.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Det siste er \u00f8konomien i hele AI-bransjen. De er ikke i n\u00e6rheten av \u00e5 ta inn nok penger for \u00e5 dekke kostnadene sine. P\u00e5 ett tidspunkt m\u00e5 de skru opp prisene sine, og skru ned hva de gir folk gratis, men det sp\u00f8rs om inntektene vil n\u00e5 forventningene i markedet. Et AI-krakk kan v\u00e6re rett rundt hj\u00f8rnet. Det er alts\u00e5 ikke sikkert det er s\u00e5 mye penger \u00e5 hente.

Om vi skal se p\u00e5 IT-krakket<\/strong> p\u00e5 90-tallet som modell, vil nok bransjen likevel bygge seg opp igjen etterp\u00e5 p\u00e5 et mer realistisk og solid fundament, men det er ikke sikkert utviklingen blir helt slik som tek-bransjen selv ser for seg heller.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

En indikasjon p\u00e5 det siste er at mange av de store kommersielle softwarepakkene (Adobe, Office) den siste tiden har f\u00e5tt AI-genererte kopier av seg lansert \u00e5pent. Du trenger alts\u00e5 ikke betale m\u00e5nedlig abonnement til Adobe eller Microsoft for \u00e5 ha tilgang til funksjonaliteten deres. Du kan laste ned og installere det helt gratis. Jeg ser for meg selskapene rive seg i h\u00e5ret: “Det var jo ikke S\u00c5NN det var meningen du skulle bruke AI-modellene v\u00e5re!” <\/p>\n\n\n\n

Et siste eksempel p\u00e5<\/strong> hvordan historien biter seg selv i halen, er at domenet til Tonos nevnte kampanje mot piratnedlastet musikk, piracykillsmusic.no<\/a>, n\u00e5 er tatt over av noen som har laget en AI-generert falsk nyhets\/kampanjeside, antagelig for \u00e5 generere trafikk som de tjener penger p\u00e5 i et eller annet ledd. Det er nesten som om teknologiutviklingen eksplisitt peker nese til feilaktige strategier for \u00e5 stoppe den.

Men det er alts\u00e5 ikke<\/strong> bare kulturfeltet som m\u00e5 innstille seg p\u00e5 nye \u00f8konomiske rammebetingelser. Om kulturfeltet skal klare seg gjennom \u00e5rene som kommer, og vi fortsatt skal f\u00e5 produsert (hovedsakelig) menneskelaget musikk, litteratur, film mm. i Norge, b\u00f8r de begynne \u00e5 jobbe fram l\u00f8sninger som g\u00e5r utover moralsk indignasjon over at noen bruker AI.

I Norge har vi tradisjonene. Sterke fagforeninger, h\u00f8y organisasjonsgrad og kollektive ordinger.<\/p>\n\n\n\n

Det er p\u00e5 tide \u00e5 pusse noen av disse knivene i s\u00f8lvt\u00f8yskuffa.<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Spalte i Universitetsavisa 13.11.26 Jeg har lenge hatt en interesse for teknologiske endringers p\u00e5virkning p\u00e5 samfunnet. Diskusjoner om (grader av) teknologisk determinisme har preget deler av vitenskapen i hvert fall siden Marx’…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1396,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"jetpack_seo_schema_type":"","_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_hide_featured_image":false,"_jetpack_featured_image_duplicate_dismissed":0,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"I dag kommer jeg med et lite flashback til Snabbhubben i Universitersavisa, for \u00e5 sprite opp \"nok en kommentar om KI\".","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[28,26,25,24],"tags":[],"class_list":["post-1394","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fagforening","category-kultur","category-politikk","category-vitenskap"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/image-5.png","post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1394","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1394"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1394\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1397,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1394\/revisions\/1397"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1396"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1394"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1394"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1394"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}