{"id":1378,"date":"2026-11-10T08:39:32","date_gmt":"2026-11-10T08:39:32","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1378"},"modified":"2026-11-10T12:06:27","modified_gmt":"2026-11-10T12:06:27","slug":"arets-julehefter-2026-pulje-3-norske-juleklassikere","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/11\/10\/arets-julehefter-2026-pulje-3-norske-juleklassikere\/","title":{"rendered":"\u00c5rets julehefter 2026, Pulje 3 \u2013 Norske juleklassikere"},"content":{"rendered":"\n

Nok en av de tradisjonelt sterkeste kategoriene. Ingen jul uten Bustenskjuld, Fl\u00e5klypa og resten av den lange rekken av tradisjonelle norske kvalitetsserier! Men nok sm\u00e5prat – vi g\u00e5r rett p\u00e5 anmeldelsene:<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Jens von Bustenskjold<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den klassiske norske bygdategneserien fra Arbeidermagasinet, hvis “live action”-filmatisering med Leif Juster i hovedrollen nettopp har kommet p\u00e5 Blu-Ray, er tilbake.<\/p>\n\n\n\n

I \u00e5r f\u00e5r vi tre historier. Den f\u00f8rste er Dugnad p\u00e5 Navarhaugen, f\u00f8rst utgitt i Magasinet for Alle 27\/28-35\/36\/1949 og gjenopptrykt i Jens von Bustenskjold nr. 1, 1972 og Samlebok 8 fra Thule forlag. Den neste, Myrenggubbens Markedsferd er opprinnelig fra Magasinet 21\/22-29\/30\/1947 og gjenopptrykket i 50\/69-2\/70, samt samlebok nr 7. Den siste, Plassbakk-kallens nye ideer, er egentlig den p\u00e5f\u00f8lgende til den f\u00f8rste og kom dermed ut i 37\/38-45\/46\/1949, og er ogs\u00e5 \u00e5 finne i det samme heftet og samleboken. Men tross alt er ingeting av dette trykket opp i hefteform siden 1972, s\u00e5 vi t\u00e5ler et gjensyn. <\/p>\n\n\n\n

Om vi kikker p\u00e5 Venstresida.nets eksklusive Bustenskjold-indeks<\/a> ser vi at det er talende hvordan mange av juleheftene bruker historier fra 1940-50, mens opptrykkene fra 30- og utover 50-tallet er mye mer sjeldne. Kanskje er det dette som er gullalderen?

I hvert fall er det gode historier vi f\u00e5r her, og til en avveksling s\u00e5 er det kanskje Myrenggubben som er i s\u00e6rlig fokus i dette heftet. I to av historiene f\u00e5r vi ogs\u00e5 se ham i konflikt med Plassbakkallen, og vi f\u00e5r utforsket den mangesidige og komplekse relasjonen mellom disse kameratene, som g\u00e5r fra svirebr\u00f8dre til vill sl\u00e5sskamp over et lite skeivt ord\u2026 Det ligger mye historikk og ulmer her, noe b\u00e5de forfatter og tegner f\u00e5r fint fram.<\/p>\n\n\n\n

Jeg har jo tidvis klaget litt over gjengivelsen. Bustenskjold er jo opprinnelig en fargeserie – i hvert fall med litt r\u00f8dfarge her og der, men juleheftene har alltid v\u00e6rt i svart-hvitt. Det er litt synd, men jeg har f\u00e5tt fortalt det er slik de f\u00e5r originalene fra rettighetshaveren. Og jeg kan se de har fors\u00f8kt \u00e5 skjerpe gjengivelsen de siste \u00e5rene. I \u00e5r er det likevel noen problemer med gjengivelsen p\u00e5 enkelte sider, s\u00e6rlig s. 10 ser ut som det er lagt et finmasket rutenett over tegningen. Her tror jeg faktisk man kunne f\u00e5tt et bedre bilde gjennom scanning og bearbeiding i Abbyy Finereader e.l. av originaler fra Magasinet.<\/p>\n\n\n\n

Men det var tross alt bare en side. Ikke la det stoppe deg fra \u00e5 slippe deg l\u00f8s b\u00e5de i Oladalen og Stasjonsbyen, sistnevnte med Myrenggubben p\u00e5 b\u00e5de hestehandel, svir, som ransoffer, og med en fin hevn over tyven.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Fl\u00e5klypa<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Kjell Aukrusts store bidrag til norsk kulturarv viser seg godt gjennom hvordan livskraften i den gj\u00f8r at det fortsatt skapes nye filmer, dataspill og tegneserier (pluss en temapark p\u00e5 Alvdal) lenge etter at han gikk bort fra oss.

Jeg tror ikke det er \u00e5 ta for hardt i, om jeg p\u00e5st\u00e5r at den mest vellykkede etterveksten etter Aukrust, kommer i tegneserieform. Over mange \u00e5r n\u00e5, har det \u00e5rlige juleheftet bydd p\u00e5 veltegnede, sprudlende, finurlige og snurrige historier som tar med seg Aukrusts arv, b\u00e5de visuelt og humoristisk samtidig som historiene blir oppdatert og lagt til v\u00e5r tid. <\/p>\n\n\n\n

\u00c5rets hefte plasserer seg fint inn i denne tradisjonen, men er kanskje litt annerledes da mesteparten av handlinga skjer p\u00e5 bes\u00f8k til Fl\u00e5klypas vennskapsby i Skottland. Historia flyter bra, og den Aukrustske stemninga ligger der. Likevel har den v\u00e6rt bedre f\u00f8r. Det er litt mindre finurligheter og sm\u00e5 vittigheter som krydrer sidene enn jeg har blitt vant til. F.eks. er det jo et \u00e5pent m\u00e5l her \u00e5 bruke den skotske nabofeiden til \u00e5 i parallell rette noen velplasserte spark mot Tynset. Her hintes det bare s\u00e5vidt til ett sted.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5, fortsatt et godt og artig hefte, men det finnes fortsatt et forbedringspotensiale.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5 –<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Ingeni\u00f8r Knut Berg<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den ville sci-fi historien fra i fjor fortsetter. Berg hopper fra kropp til kropp og planet til planet i en hesblesende kamp for \u00e5 redde livet til seg og vennene sine. \u00d8ystein Runde kj\u00f8rer en gjennomarbeidet tegnestil, og leker seg b\u00e5de med sjangeren og heftesidene, men det funker. Knut Berg er i ferd med \u00e5 bli noe s\u00e5 sjelden som en moderne norsk sci-fi-klassiker i tillegg til en gammel en. <\/p>\n\n\n\n

Det er ikke s\u00e5 mye \u00e5 trekke her utover det at heftet b\u00e5de starter og slutter midt i handlingen, og at vi m\u00e5 vente et \u00e5r til p\u00e5 fortsettelsen. Noe mer episodepreg med en slags mellomavslutning ville fungert bedre, men oppsummeringa av forrige hefte hjelper noe p\u00e5 problemet.<\/p>\n\n\n\n

Terningkast: 5+<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Vangsgutane<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den nytegnede historien har (no pun intended) ny tegner. Kvaliteten p\u00e5 tegningene var litt vanskelig \u00e5 vurdere, siden det drar litt i ulike retninger. Jeg m\u00e5 si at komposisjonen er superb. M\u00e5ten b\u00e5de bilder og sider komponeres p\u00e5 er en liten visuell nytelse \u00e5 se p\u00e5. Svakheten kommer n\u00e5 man g\u00e5r litt n\u00e6rmere inn – p\u00e5 detaljene. Streken er ikke s\u00e6rlig detaljert p\u00e5 dette niv\u00e5et. Ansiktene blir f.eks. ikke s\u00e6rlig detaljerte og tegneren m\u00e5 st\u00f8tte seg p\u00e5 andre virkemidler i formidlingen. Det fungerer stort sett, men det blir alts\u00e5 mye store flater i rutene. S\u00e5 litt blandet inntrykk, men absolutt best\u00e5tt i sum. Historien overrasket meg litt. Hva gj\u00f8r to \u00e5penbare kopier av Vebj\u00f8rn og Aune Sand her? Svaret kommer i faktaartikkelen, hvor det kommer fram at de virkelige br\u00f8drene har kj\u00f8pt gamle Todalen skole til atelier. Stor dramatikk er det ikke, men en del sm\u00e5morsomme episoder.<\/p>\n\n\n\n

Den opptrykte klassikeren er interessant p\u00e5 flere m\u00e5ter. En ting er hva det sier om samfunnet for noen ti\u00e5r siden. Det \u00e5 f\u00e5 sykkel var stort, og muliggjorde utforsking av hele landsdeler – ikke bare \u00e5 sykle til butikken som i dag. Og n\u00e5r man ville ha r\u00e5d om noe – gikk man til l\u00e6reren i bygda. Det sier vel ogs\u00e5 noe om statusen til yrket den gangen. P\u00e5 minussida dukker det opp en stygg stereotyp karikatur av en landstryker her som ikke st\u00e5r seg videre godt. Takke meg til limselgeren Konrad i Pippi Langstr\u00f8mpe.<\/p>\n\n\n\n

Karakter: 4<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Sm\u00f8rbukk<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Den nytegnede historien av H\u00e5kon Aasnes har et fint utgangspunkt i konflikter rundt bj\u00f8rn, og konkurranse mellom to lokalaviser, men det er mye uforl\u00f8st i dette potensialet. F.eks. ble det aldri rullet opp hvordan den ene avisen avlyttet den andre. Det er ellers mye gjenkjennbar hygge og ikke alt for skummel spenning her, men det lander midt p\u00e5 treet.<\/p>\n\n\n\n

Den klassiske Muren Sanden-historien har ikke s\u00e5 mye spenningsmomenter i seg, men litt Knoll og Tott-aktig humor, og et litt vemodig tidsbilde av en gammel fjellg\u00e5rd som m\u00e5 fraflyttes p\u00e5 grunn av oppdemming av et vassdrag. Det er slik sett et litt dypere element her, som f\u00e5r tankene til \u00e5 henfalle til Alta-aksjonen og V\u00f8mm\u00f8l Spellemannslags “V\u00f8mm\u00f8ldalens siste v\u00e5r”. Forskjellen her er vel at alle er inneforst\u00e5tt med og har resignert overfor kraftutbyggingen som premiss, noe som ogs\u00e5 er interessant, ogs\u00e5 i lys av dagsaktuelle konflikter mellom kraftutbygging, natur- og prim\u00e6rn\u00e6ringsinteresser. Men som tegneserier er vel denne ogs\u00e5 midt p\u00e5 treet.<\/p>\n\n\n\n

Karakter: 3<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tuss og Troll<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som s\u00e5 ofte f\u00f8r har vi en blanding av gammelt og nytt ogs\u00e5 her. En nytegnet historie av Emberland og Sveen, en av Aasnes, og et par gamle Muren Sanden-klassikere. Den f\u00f8rste Julehufsa – gj\u00f8r meg litt i stuss. Det er en sv\u00e6rt stor stilforskjell mellom m\u00e5ten personene er tegnet p\u00e5 og m\u00e5ten bakgrunnen er tegnet p\u00e5, som skaper en litt kraftig kontrast. Jeg vet ikke helt hvordan bakgrunnen er konstruert, men det kan se ut som om man i hvert fall delvis har tatt utgangspunkt i fotografier og kj\u00f8rt noen filtre p\u00e5 dem for \u00e5 f\u00e5 fram streker, heller enn \u00e5 tegne fra scratch. Kontrasten blir for stor for meg her, og det forstyrrer lesinga i en historie som ellers er en klassisk fattige bygdefolk mot gr\u00e5dige bykapitalister-historie, hvor det heldigvis g\u00e5r bra til slutt. Slik er det jo ikke alltid i virkeligheten. Aasnes-historien er bedre tegnet og har en lignende, men mer bygdeorientert historie, hvor en gr\u00e5dig og egoistisk storbonde f\u00e5r mulighet til \u00e5 forandre seg. Den funker greit.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

De to eldre historiene har klassisk folkeeventyr-preg med tre br\u00f8dre, prinsesser og onde stem\u00f8dre. De oppfyller slik bladets form\u00e5l perfekt, men jeg klarer ikke la v\u00e6re \u00e5 tenke at barnevernet burde v\u00e6rt inne her, n\u00e5r jeg ser hvordan foreldre behandler ungene sine.

Karakter: 4 –<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Motstandsnissene<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dette er jo bare det andre heftet i denne serien, s\u00e5 man kan jo kritisere karakteriseringen som en juleklassiker, men om man a) ser p\u00e5 det som en prequel til Trus & Trine som har r\u00f8tter til langt nedp\u00e5 \u00e5ttitallet, og b) ser p\u00e5 handlingen (lagt til krigen) og karakterene (nisser), passer denne tematisk sv\u00e6rt godt i klassikerkategorien, synes jeg. Og siden jeg er den som bestemmer her, s\u00e5 blir det s\u00e5nn.<\/p>\n\n\n\n

Som alt som er tegnet og har v\u00e6rt tegnet av Arild Midthun er tegningene framifr\u00e5. De er her ogs\u00e5 litt dusere noe som passer tematikken. Historien, av Aleksander Kirkwood Brown er heller ikke til \u00e5 kimse av. Hele opplegget gir strengt tatt noen sterke Asterix-vibber, og det er ikke neagtivt ment. Det er mye sm\u00e5morsomheter gjennom historien, som tyskernes spr\u00e5kf\u00f8ring, soldatenes fascinasjon for sporfinneren Helga, kompetansen hos de menneskelige motstandsfolkene, og noen lovende, begynnende personutviklingstrekk hos hovedkarakterene. Det som mangler her p\u00e5 minussiden, er nettopp en litt tydeligere karakterutvikling, som grunnlag for humor, men det er ikke rart om det tar et par album \u00e5 bygge det skikkelig (det gjorde det i Asterix ogs\u00e5).<\/p>\n\n\n\n

Dette heftet fortjener i hvert fall definitivt \u00e5 bli en juleklassiker.<\/p>\n\n\n\n

Karakter: 5+<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Puljevinner:<\/strong>

Her ble det jo egentlig delt pall mellom Motstandsnissene og Knut Berg. Begge fikk 5+. Jeg kunne tatt en nylesning for \u00e5 k\u00e5re en endelig vinner, men det er jo bare en puljevinner. Vi f\u00e5r heller se om vi m\u00e5 gj\u00f8re det for \u00e5 k\u00e5re \u00e5rets beste julehefte! Enn s\u00e5 lenge – delt sier til Knut Berg og Motstandsnissene.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nok en av de tradisjonelt sterkeste kategoriene. Ingen jul uten Bustenskjuld, Fl\u00e5klypa og resten av den lange rekken av tradisjonelle norske kvalitetsserier! Men nok sm\u00e5prat – vi g\u00e5r rett p\u00e5 anmeldelsene: Jens…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1379,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"jetpack_seo_schema_type":"","_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_hide_featured_image":false,"_jetpack_featured_image_duplicate_dismissed":0,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"Nok en sterk pulje i \u00e5rets julehefteanmeldelser: Norske juleklassikere! Er det mange\u00e5rige vinner Fl\u00e5klypa, eller kanskje den fantastiske Knut Berg, eller kommer en gammel r\u00f8ver som Bustenskjold til \u00e5 stikke av med serieren? Den som leser f\u00e5r se!","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[32,26],"tags":[],"class_list":["post-1378","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-humor","category-kultur"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/20261109_221203.jpg","post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1378","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1378"}],"version-history":[{"count":6,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1378\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1391,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1378\/revisions\/1391"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1379"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1378"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1378"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1378"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}