{"id":1317,"date":"2026-10-29T09:22:16","date_gmt":"2026-10-29T09:22:16","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1317"},"modified":"2026-10-29T09:22:16","modified_gmt":"2026-10-29T09:22:16","slug":"arbeidstid-for-vitenskapelig-ansatte-historie-natid-og-fremtid","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/10\/29\/arbeidstid-for-vitenskapelig-ansatte-historie-natid-og-fremtid\/","title":{"rendered":"Arbeidstid for vitenskapelig ansatte: historie, n\u00e5tid og fremtid"},"content":{"rendered":"\n

Innlegg i Universitetsavisa 28.10.26<\/a>.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Flere ansatte har i UA den siste tiden tatt opp NTNUs bruk av “s\u00e6rlig fri og uavhengig stilling” p\u00e5 vitenskapelige ansatte i lys av en nylig dom, som presiserer de strenge kriteriene for bruken av en slik stillingskategori.

Det har ogs\u00e5 blitt etterlyst hva fagforeningene har \u00e5 si om saken. For NTLs del er dette noe vi har v\u00e6rt klar over, og jobbet med over lengre tid. I v\u00e5rt gjeldende prinsipp-og handlingsprogram st\u00e5r det (s. 17):<\/p>\n\n\n\n

“Hovedregelen m\u00e5 v\u00e6re at vitenskapelige stillinger er delt mellom undervisning, forsknings, utviklingsarbeid og formidling, slik at forskningsbasert undervisning sikres. Den individuelle forskningsretten m\u00e5 styrkes og den akademiske friheten m\u00e5 ivaretas b\u00e5de p\u00e5 universitetene og h\u00f8gskolene og i instituttsektoren. NTL mener arbeidstid for vitenskapelige ansatte ogs\u00e5 b\u00f8r omfattes av kollektive arbeidstidsbestemmelser.<\/strong>” (v\u00e5r utheving)<\/p>\n\n\n\n


Det er ingen tegn til at dette synspunktet blir utfordret p\u00e5 det kommende landsm\u00f8tet v\u00e5rt. Denne programformuleringen kommer etter at vi over tid har sett mange universiteter bruke denne stillingsbeskrivelsen til \u00e5 sikre seg gratisarbeid, og slippe \u00e5 betale overtid. Gjentatte arbeidstidsunders\u00f8kelser viser at vitenskapelig ansatte i snitt jobber langt utover en normal arbeidsuke, og s\u00e6rlig er mangelen p\u00e5 sammenhengende tid til forskning i l\u00f8pet av normalarbeidsdagen pekt p\u00e5 som en \u00e5rsak til utstrakt kvelds- og helgearbeid. Samtidig er det fortsatt slik at det prim\u00e6rt er nettopp forskningsaktivitet som gir muligheter til opprykk, \u00f8kt l\u00f8nn og \u00f8kt ansvar i jobben. Det legges slik et betydelig trykk p\u00e5 den enkelte ansatte om \u00e5 jobbe mye for \u00e5 faktisk f\u00e5 en faglig utvikling i jobben sin.
<\/p>\n\n\n\n

Utfordringen som vi trenger \u00e5 diskutere i fellesskap som ansatte, blir p\u00e5 hvilken m\u00e5te disse kollektive arbeidstidsbestemmelsene skal utformes. Og n\u00e5r vi skal gj\u00f8re det, er det viktig \u00e5 ha med seg historien – hvordan havnet vi i denne situasjonen. Den historien handler nemlig nettopp om koblingen mellom forskningstid og kollektive arbeidstidsbestemmelser.

Det mange som har jobbet i sektoren i under 20 \u00e5r, kanskje ikke har f\u00e5tt med seg er at vi i Norge tidligere hadde en nasjonal s\u00e6ravtale om arbeidstid for vitenskapelig ansatte. I og med at det er g\u00e5tt en del tid, er denne avtalen vanskelig \u00e5 finne p\u00e5 nett, men Norsk Sykepleierforbund (!) har den fortsatt p\u00e5 sine nettsider i forbindelse med en historisk gjennomgang<\/a> av tariffsituasjonen.<\/p>\n\n\n\n

Denne avtalen hadde et tillegg som regulerte ansattes rett til forskningstid, som opprinnelig ble formulert til avtalen fra 1992<\/a>:

“N\u00e5r det gjelder forskningsandelen ved regionale h\u00f8gskoler og andre statlige h\u00f8gskoler legges til grunn at dagens forskningsomfang opprettholdes som et minimum og med muligheter for videreutvikling.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r det gjelder forskningsandelen ved universiteter og de vitenskapelige h\u00f8gskoler skal forskningsandelen som hovedregel v\u00e6re like stor som undervisningsandelen, men for den enkelte kan dette endres n\u00e5r forskningsplikten ikke oppfylles, eller man er kommet fram til en annen fordeling.”<\/p>\n\n\n\n

Denne ble vist til i den reviderte avtalen fra 1999<\/a>:

“N\u00e5r det gjelder fordelingene av arbeidspliktene for den enkelte arbeidstaker innenfor ordin\u00e6r arbeidstid vises det til F-93\/92. Det forutsettes at virksomhetene setter opp arbeidsplaner for den enkelte ansatte tilpasset virksomhetens egenart.”<\/p>\n\n\n\n

Denne ordningen forpliktet arbeidsgiver til \u00e5 lage arbeidsplaner for den enkelte ansatte, som sikret at det kunne gjennomf\u00f8res forskning i normalarbeidsdagen. Det varierte sikkert hvor godt denne sikringen fungerte i praksis, men overordnet var denne sikringen av ansattes forskningstid var en viktig beskyttelse for \u00e5 sikre at man faktisk skulle kunne gjennomf\u00f8re vitenskapelig aktivitet innen 37.5 timers arbeidsuke. <\/p>\n\n\n\n

Dette vedlegget ble ensidig sagt opp av Kristin Clemet som statsr\u00e5d, noe som gjorde at fagforeningene i sektoren kollektivt sa opp hele s\u00e6ravtalen i 2006. Etter det fantes det ikke noen avtale som regulerer det litt spesielle arbeidsforholdet vitenskapelig arbeid tross alt er, hvor skillet arbeid og fritid tidvis er noe flytende. <\/p>\n\n\n\n

De tradisjonelle universitetene har fortsatt varianter av 50\/50-ordninger om enn fundert i litt ulike typer vedtak. Ved NTNU ligger det i den framforhandlede lokale l\u00f8nnspolitikken. Men institusjonene har ikke lenger noen forpliktelse p\u00e5 seg til \u00e5 utforme arbeidsplaner som sikrer dette fra en nasjonal avtale mellom departementet og fagforeningene. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r dette kobles med tellekantregimer som ble innf\u00f8rt i etterkant av kvalitetsreformen med et stort press p\u00e5 \u00e5 produsere forskningsartikler, la det grunnen for det presset p\u00e5 vitenskapelig ansattes arbeidstid vi ser i dag.<\/p>\n\n\n\n

NTNUs l\u00f8sning med “s\u00e6rlig fri og uavhengig stilling” er en bekvemmelig l\u00f8sning med tanke p\u00e5 at mange ansatte ikke vil registrere timer, samtidig som arbeidsgiver ikke vil betale overtid. Samtidig er det en avtale som, med forventningspresset som er til ansatte mange steder i organisasjonen, gj\u00f8r at mange jobber betydelig mye mer enn de f\u00e5r betalt for, og at arbeid-hjem-konflikter mange steder er et vedvarende problem i arbeidsmilj\u00f8unders\u00f8kelsene. <\/p>\n\n\n\n

Det er dermed absolutt p\u00e5 tide \u00e5 organisere vitenskapelig ansattes arbeidstid bedre, og vi i NTL har det som ambisjon, men vi trenger flere med p\u00e5 laget. Med en regjering som er p\u00e5 de ansattes side, skulle man tro det var mulig \u00e5 gjenopprette en nasjonal s\u00e6ravtale for \u00e5 rydde opp i villnisset som eksisterer i sektoren i dag, men regjeringen har ellers vist en evne til \u00e5 dytte ansvar nedover heller enn \u00e5 ta det selv. Om ikke det er mulig, b\u00f8r vi sette oss ned og lage en bedre avtale lokalt.

Vi i NTL er med.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innlegg i Universitetsavisa 28.10.26. Flere ansatte har i UA den siste tiden tatt opp NTNUs bruk av “s\u00e6rlig fri og uavhengig stilling” p\u00e5 vitenskapelige ansatte i lys av en nylig dom, som…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1319,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"jetpack_seo_schema_type":"","_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"S\u00f8pstad og Kjelsberg er p\u00e5'n igjen. Her gir vi en innf\u00f8ring i hvor den kronglete og kaotiske situasjonen bak vitenskapelig ansattes arbeidstid kommer fra - og hva som kan gj\u00f8res med det.","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[28,31,24],"tags":[],"class_list":["post-1317","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-fagforening","category-utdanning","category-vitenskap"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/10\/image-5.png","post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1317","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1317"}],"version-history":[{"count":2,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1317\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1320,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1317\/revisions\/1320"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1319"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1317"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1317"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1317"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}