{"id":1302,"date":"2026-11-19T12:12:52","date_gmt":"2026-11-19T12:12:52","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1302"},"modified":"2026-11-19T12:12:52","modified_gmt":"2026-11-19T12:12:52","slug":"sprenglaerd-toskeskap-eller-nar-skal-man-bruke-marxistisk-terminologi-og-nar-skal-man-ikke-gjore-det","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/11\/19\/sprenglaerd-toskeskap-eller-nar-skal-man-bruke-marxistisk-terminologi-og-nar-skal-man-ikke-gjore-det\/","title":{"rendered":"Sprengl\u00e6rd toskeskap? Eller: N\u00e5r skal man bruke marxistisk terminologi, og n\u00e5r skal man ikke gj\u00f8re det?"},"content":{"rendered":"\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>For litt over et halv\u00e5r siden ble jeg gjort oppmerksom p\u00e5 at jeg hadde blitt omtalt, i ikke utvetydig fordelaktige ordelag, i tidsskriftet Sosialistisk Framtid. Jeg brukte selvsagt anledningen til \u00e5 omm\u00f8blere og flytte p\u00e5 plass noen skap p\u00e5 loftet, men siden tidsskriftet n\u00e5 om dagen bare kommer ut med to nummer i \u00e5ret, ble det ikke f\u00f8r n\u00e5, at det stod p\u00e5 trykk, i nr. 2\/2026. Jeg legger det selvsagt ogs\u00e5 ut her, under. <\/strong><\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\"\/>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><br><br><strong>I Sosialistisk Framtid 1\/2026 avlegger Steinar Lor\u00e5s S\u00e6ter meg en visitt<a href=\"#_ftn1\" id=\"_ftnref1\"><sup>[1]<\/sup><\/a>. Han bruker et kort leserinnlegg jeg hadde i Adresseavisen for 3 \u00e5r siden som styremedlem i NTL NTNU (Offentlig sektor skaper verdier<a href=\"#_ftn2\" id=\"_ftnref2\"><sup>[2]<\/sup><\/a>) som et slags hovedeksempel p\u00e5 &#8220;ein venstresidetendens \u2026 til \u00e5 formulere arbeiderklassen som dei som ut\u00f8ver samfunnsnyttig arbeid&#8221;<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Ja, ikke bare det. Innlegget &#8220;har s\u00e5pass mange problem at det fell utom rammene for denne teksten \u00e5 ta opp alle&#8221;, if\u00f8lge S\u00e6ter. Likevel bruker han omtrent like mye plass p\u00e5 det som innlegget sj\u00f8l var langt.<\/p>\n\n\n\n<img decoding=\"async\" src=\"https:\/\/i.imgur.com\/ZGaNQpb.png\"\/><\/img>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><em>Figur 1: De relevante utdrag av S\u00e6ters tekst i faksimile.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Hans kritikk g\u00e5r<\/strong> i hovedsak ut p\u00e5 at m\u00e5ten jeg bruker begrepet &#8220;verdi&#8221; p\u00e5 ikke er i tr\u00e5d med hans framstilling av hvordan det skal brukes i klassisk marxistisk \u00f8konomisk analyse.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Til det er det flere ting \u00e5 si.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>F\u00f8rst og fremst <\/strong>kan jeg si at han har helt rett i at jeg i dette leserinnlegget til en regionalavis ikke bruker marxistisk terminologi. Det er helt bevisst.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Som fysiker er jeg godt vant med at det er ganske mange begreper som betyr noe litt, eller helt annet i dagligspr\u00e5ket enn det gj\u00f8r i fagspr\u00e5ket, f.eks. krefter, energi og arbeid betyr i klassisk mekanikk noe helt matematisk konkret, mens det i dagligtalen har et mye bredere og mer flytende innhold.<br><br>Spr\u00e5k er nemlig ikke noe som vi har f\u00e5tt utdelt ovenfra som et fiks ferdig logisk system. Spr\u00e5k, om det n\u00e5 er lyder (trykkb\u00f8lger i luft), skrift p\u00e5 papir eller skjerm (fotoner av ulik intensitet og b\u00f8lgelengde som reflekteres fra en overflate, tas inn gjennom \u00f8ynene og tolkes til former av hjernen v\u00e5r), har ingen betydning i seg selv. Det er vi mennesker som har skapt og utviklet spr\u00e5ket som et kommunikasjonsmiddel &#8211; det betyr at spr\u00e5k per definisjon er sosiale konvensjoner, og at ord betyr det vi mennesker sammen er mer eller mindre enige om at de betyr.<br><br>Dette igjen betyr at ord endrer mening over tid, og at ord og begreper har ulik mening i ulike kontekster og sosiale settinger.<br><br>Jeg beklager at jeg m\u00e5 g\u00e5 s\u00e5pass grunnleggende til verks, men det er dessverre n\u00f8dvendig for \u00e5 forst\u00e5 hvor S\u00e6ters grunnleggende misforst\u00e5elser kommer fra.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Jeg husker ogs\u00e5 <\/strong>at jeg har hatt denne diskusjonen med S\u00e6ter f\u00f8r, i 2024, etter et annet innlegg med samme tematikk<a href=\"#_ftn3\" id=\"_ftnref3\"><sup>[3]<\/sup><\/a>, hvor jeg forklarte nettopp at det at jeg ikke brukte marxistisk terminologi var helt bevisst, i et kommentarfelt p\u00e5 en sosiale medier-plattform da innlegget ble publisert, uten at han virket \u00e5 ha noe \u00e5 utsette p\u00e5 det etter at jeg hadde klargjort dette.<a href=\"#_ftn4\" id=\"_ftnref4\"><sup>[4]<\/sup><\/a> Det er fors\u00e5vidt greit at han tar det opp igjen denne debatten i et annet egnet fora, men det er litt trist at det b\u00e5de tar to \u00e5r, og at han ikke forholder seg til det jeg svarte ham den gangen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er nemlig ikke et uviktig sp\u00f8rsm\u00e5l for den som \u00f8nsker \u00e5 bygge en sosialistisk bevegelse, hvordan man kommuniserer til omverdenen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Man kunne jo se for seg,<\/strong> om vi g\u00e5r tilbake til fysikkeksemplene mine, at jeg som fysiker, n\u00e5r jeg snakket med en kamerat som klaget over han han hadde litt lite energi om dagen, valgte \u00e5 kommentere &#8220;AcThUaLlY &#8211; det heter faktisk ikke energi det du har litt lite av&#8221;, for s\u00e5 \u00e5 dra opp en grunnleggende fysikkbok og vise ham et av kapitlene om Newtonsk mekanikk. Eventuelt, kunne jeg foresl\u00e5 at han tok seg en tur p\u00e5 fjellet, for \u00e5 \u00f8ke sin potensielle mekaniske energi i tyngdefeltet etter formelen E=mgh.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Tror vi det ville gjort kameraten min mer interessert i \u00e5 sette seg inn i fysikken? Eller ville det tvert imot hatt en helt motsatt effekt &#8211; f\u00e5tt meg til \u00e5 framst\u00e5 som en fagidiot frakoblet virkeligheten han lever i, og b\u00e5de undergravd vennskapet og enhver potensiell gryende interesse for fysikkens magiske verden? Jeg heller mot det siste.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Dette er ogs\u00e5 en fare<\/strong> sosialistiske bevegelser kan g\u00e5 i. Det er ogs\u00e5 et fenomen som filosofen Jon Hellesnes behandler i den klassiske teksten &#8220;Ein utdanna man og et dana menneske&#8221;<a href=\"#_ftn5\" id=\"_ftnref5\"><sup>[5]<\/sup><\/a>. Etter \u00e5 ha innleda med at &#8220;Det hender stundom at vi m\u00f8ter djup visdom hos menneske som aldri har n\u00f8rt seg av akademisk l\u00e6rdom. Det hender ofte at vi m\u00f8ter akademisk l\u00e6rde som aldri formidlar visdom. Det finst sprengl\u00e6rd toskeskap; og det finst folkeleg visdom&#8221;, fortsetter Hellesnes senere med \u00e5 diskutere spr\u00e5ket:<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">&nbsp;&#8220;Misser vi daglegspr\u00e5kets kategoriar, misser vi dei politiske kategoriene. Politikken er essensielt knytt til daglegverda. Politisk verksemd er alltid konkret. Politisk medvit vil seie ein sj\u00e5ande, fornuftsstyrd, praksis.&#8221;<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>\u00c5 avvise dagligspr\u00e5ket<\/strong> helt til fordel for fagspr\u00e5ket er det Hellesnes kaller scientisme. N\u00e5 kan man selvsagt ogs\u00e5, gitt hans politiske sympatier, kalle Hellesnes verker for en delmengde av marxistisk teori, men jeg mener det er \u00e5penbart at de teoretiske betraktningene hans gjelder ogs\u00e5 <em>for<\/em> marxistisk teori.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det betyr ikke at vi ikke trenger fagbegreper. Vi m\u00e5 bare forst\u00e5 hvor de h\u00f8rer hjemme, og hvor de ikke h\u00f8rer hjemme. Til sist har vi den viktige funksjonen i \u00e5 bygge broer fra dagligspr\u00e5ket til fagspr\u00e5ket og tilbake.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>For en sosialistisk bevegelse<\/strong> kan f.eks. teoretiske tidsskrifter v\u00e6re klassiske eksempler p\u00e5 steder hvor fagspr\u00e5ket har sitt domene. Broer mellom det og dagligspr\u00e5ket kan fors\u00f8kes bygget i studiesirkel eller mer popul\u00e6rvitenskapelige framstillinger b\u00e5de i tekst-, video- eller foredragsform. Det som likevel framst\u00e5r \u00e5penbart for meg er at et rent eksternt rettet leserinnlegg i en regionalavis, endog skrevet p\u00e5 vegne av en ikke-marxistisk (men ikke antimarxistisk) fagforening (NTL), i ingen fornuftig marxistisk strategitenking kan v\u00e6re en arena for fagspr\u00e5kets dominans. Her m\u00e5 dagligspr\u00e5ket r\u00e5de.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>I innlegget<\/strong> &#8220;Marxismen &#8211; en praksisfilosofi&#8221;<a href=\"#_ftn6\" id=\"_ftnref6\"><sup>[6]<\/sup><\/a>, har jeg tidligere skrevet om hvordan enkelte venstresidemilj\u00f8, i sin manglende strategitenkning og frakobling fra dagligspr\u00e5ket, i sin praksis er direkte umarxistiske. Det er jo heller ikke noe nytt, og er elementer f.eks. ogs\u00e5 Lenin beskrev i Venstrekommunismen &#8211; en barnesjukdom.<a href=\"#_ftn7\" id=\"_ftnref7\"><sup>[7]<\/sup><\/a><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Derfor brukte jeg ikke et marxistisk verdibegrep hentet fra en klassisk marxistisk P-M-P&#8217;-syklus i mitt leserinnlegg i Adresseavisen. Jeg brukte verdibegrepet slik det brukes i dagligspr\u00e5ket, av mine kolleger, om de n\u00e5 er seniorkonsulenter, professorer, jobber p\u00e5 verksted eller med renhold. M\u00e5let med innlegget var \u00e5 gi dem en stolthet og bevissthet over at de faktisk bidrar til samfunnet, og ikke bare er en utgiftspost som b\u00f8r minimeres, slik h\u00f8yresidas retorikk framstiller dem. S\u00e5 ville jeg ogs\u00e5 s\u00f8rge for at de var klar over at fagforeninga deres s\u00e5 dette, og jobbet for at dette skulle bli synlig ogs\u00e5 i offentligheten. Et tilleggspoeng er jo at de jeg polemiserer mot i innlegget ikke er marxister, og at deres p\u00e5stander om verdiskapning dermed ikke er grunnet i den marxistiske begrepsforst\u00e5elsen, hvor de kunne hatt mer rett.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Tilbakemeldinger fra andre enn S\u00e6ter tyder p\u00e5 at innlegget fylte den intenderte funksjonen.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Det er viktig \u00e5 huske<\/strong> at dette verdibegrepet fra dagligtalen ikke er verken mer eller mindre &#8220;riktig&#8221; enn det marxistiske. Det er bare ett av mange tilfeller fra spr\u00e5ket av at det samme ordet brukes om litt ulike fenomener i ulike kontekster. Det er en annen sosial konvensjon.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Jeg h\u00e5per likevel denne korte svarteksten kan ha en bredere funksjon enn bare \u00e5 svare S\u00e6ter. Jeg h\u00e5per det kan bidra til bedre og mer bevisst tenking om hvilken rolle kommunikasjon skal og m\u00e5 ha i byggingen av en sosialistisk bevegelse. Ikke minst m\u00e5 man legge til grunn en helt grunnleggende m\u00e5l-mottakeranalyse, n\u00e5r man vurderer hvilken begrepsbruk man skal benytte n\u00e5r og hvor i kommunikasjonen.<\/p>\n\n\n\n<hr class=\"wp-block-separator has-alpha-channel-opacity\"\/>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><a href=\"#_ftnref1\" id=\"_ftn1\"><sup>[1]<\/sup><\/a> S\u00e6ter, Steinar Lor\u00e5s. B\u00e5de struktur og kultur: To marxistiske omgrep om arbeiderklassen. Sosialistisk framtid 1\/2026.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><a href=\"#_ftnref2\" id=\"_ftn2\"><sup>[2]<\/sup><\/a> Kjelsberg, Ronny. Offentlig sektor skaper verdier. Adresseavisen, 27. mars 2023, https:\/\/www.adressa.no\/debatt\/i\/8JxEJG\/offentlig-sektor-skaper-verdier<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><a href=\"#_ftnref3\" id=\"_ftn3\"><sup>[3]<\/sup><\/a> Kjelsberg, Ronny. Hvem skaper verdier?, Adresseavisen 13 august 2024,&nbsp; https:\/\/www.adressa.no\/debatt\/i\/25V1V4\/hvem-skaper-verdier<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><a href=\"#_ftnref4\" id=\"_ftn4\"><sup>[4]<\/sup><\/a> Facebooktr\u00e5d p\u00e5 min profil fra 14. august 2024, https:\/\/www.facebook.com\/ronny.kjelsberg\/posts\/pfbid02J86pnQfXEtYhD2UjwGfy9Rbc3d5bZZN2vTNm34NbPhQYz9knKhEmrgKZ2wzscUBml<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><a href=\"#_ftnref5\" id=\"_ftn5\"><sup>[5]<\/sup><\/a> Hellesnes, Jon. &#8221;utdana mann og eit dana menneske &#8221;. Utg. Filosofisk institutt, Universitetet i Bergen. Bergen. 1969. Finnes p\u00e5 nett i denne boken: https:\/\/www.nb.no\/items\/URN:NBN:no-nb_digibok_2007101800012<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><a href=\"#_ftnref6\" id=\"_ftn6\"><sup>[6]<\/sup><\/a> Kjelsberg, Ronny. Marxismen &#8211; en praksisfilosofi. Tr\u00f8nderdebatt 20. april 2024. https:\/\/www.tronderdebatt.no\/marxismen-en-praksisfilosofi\/o\/5-122-92243<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><a href=\"#_ftnref7\" id=\"_ftn7\"><sup>[7]<\/sup><\/a> Lenin, V.I. Venstrekommunismen &#8211; en barnesjukdom. Tilgjengelig bl.a. fra https:\/\/www.nb.no\/items\/5bbb143f5cb5ed3858680c8b76dbd36b<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Addendum:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Siden S\u00e6ter er i den fordelaktige situasjonen \u00e5 sitte i redaksjonen, slapp han \u00e5 vente et halv\u00e5r p\u00e5 \u00e5 svare, og har et svar i samme nummer. Jeg skal (og kan vel strengt tatt ikke via sitatretten juridisk rettferdiggj\u00f8re \u00e5) gjengi hele svaret her, men jeg skal plukke opp det jeg tenker er essensen. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Han skriver avslutningsvis<\/strong> i dette svaret at <em>&#8220;Kjelsberg sett fram ein spr\u00e5kfilosofisk kommentar som er like ukontroversiell som den er utilstrekkeleg. Ja, spr\u00e5ket er sosiale konvensjoner. &#8220;<\/em> La meg ta det ukontroversielle f\u00f8rst, s\u00e5 skal jeg ta det utilstrekkelige etterp\u00e5. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Han siterer nemlig et utdrag av teksten over:<br><br><em>&#8220;<strong>Det er viktig \u00e5 huske<\/strong> at dette verdibegrepet fra dagligtalen ikke er verken mer eller mindre &#8220;riktig&#8221; enn det marxistiske. Det er bare ett av mange tilfeller fra spr\u00e5ket av at det samme ordet brukes om litt ulike fenomener i ulike kontekster. Det er en annen sosial konvensjon.&#8221;<\/em><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det som egentlig bare er en selvf\u00f8lgelighet virker \u00e5 v\u00e6re  sv\u00e6rt forbl\u00f8ffende for ham:<br><em>&#8220;Kva skal ein eigentlig seie til slikt? For det f\u00f8rste finst det sanne og usanne m\u00e5tar \u00e5 skildre og forst\u00e5 samfunnet p\u00e5&#8221;, <\/em>kommenterer S\u00e6ther.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>Ja, selvsagt gj\u00f8r det det<\/strong>, men det finnes ikke objektive naturgitte definisjoner av ord og begreper. Man kan definere et begrep annerledes, og det vil v\u00e6re like riktig, men det vil ikke st\u00e5 i samme relasjon til andre begreper som den f\u00f8rste definisjonen. Hva som er en sann beskrivelse av virkeligheten og ikke, avhenger ikke av definisjonene av enkeltbegreper, men det totale systemet av alle begrepene i forhold til hverandre, og, strengt tatt, hvor godt det systemet er til \u00e5 foreta prediksjoner om framtida.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det er derfor de samme ordene tidvis brukes p\u00e5 litt ulike m\u00e5ter i ulike fag og tradisjoner, hvor de inng\u00e5r i ulike sammenhenger med ulike andre ord og begreper. Skal man bruke &#8220;verdi&#8221; i en marxistisk \u00f8konomisk analyse, basert p\u00e5 de samme definisjonene Marx gjorde, b\u00f8r man \u00e5penbart holde seg til S\u00e6thers definisjon, ellers g\u00e5r ikke matematikken opp. Skal man bruke det til noe helt annet (slik jeg skulle), stiller det seg helt annerledes.  (Marx var jo ogs\u00e5, i parentes bemerket, innom mange ulike typer verdi i Kapitalen).<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Det S\u00e6ther virker s\u00e5 forbl\u00f8ffet over er alts\u00e5 ingenting annet enn en n\u00f8dvendig logisk konsekvens av det helt ukontroversielle poenget at spr\u00e5k er sosiale konvensjoner. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>S\u00e5 til det <em>&#8220;utilstrekkelege&#8221;<\/em>:<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">S\u00e6ther p\u00e5peker at det p\u00e5g\u00e5r sosiale kamper om hva ord betyr, som har politiske konsekvenser. Til det er det bare \u00e5 l\u00e5ne hans eget ord: ukontroversielt. Og eksempelet hans er \u00e5 kalle strekebryteri, strekiebryteri. Igjen. Ukontroversielt.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Men er dette relevant for poenget med at offentlig ansattes arbeid bidrar til verdiskapingen i samfunnet (i en betydning som er litt annen enn den Marx bruker i sine \u00f8konomiske beregninger)?. Jeg vil p\u00e5st\u00e5: Nei. Tvert imot p\u00e5g\u00e5r kampen om spr\u00e5ket p\u00e5 en helt annen banehalvdel &#8211; kampen p\u00e5g\u00e5r mot et verdensbilde hvor privat sektor er en inntektspost, og offentlig sektor en utgiftspost &#8211; en ganske aggressiv kampanje fra h\u00f8yresida, med gjennomslag langt inn i sosialdemokratiet. Det er den kampen jeg tar i de to innleggene referert til i teksten over. Det er den kampen S\u00e6thers strategi ville torpedert.<\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><strong>S\u00e6ther mener \u00e5penbart <\/strong>at jeg i mitt korte leserinnlegg i Adresseavisen burde ha benyttet anledningen til \u00e5 drive oppl\u00e6ring av mottakerne (presumtivt da om Marx&#8217; verdibegrep) i et innlegg om noe annet p\u00e5 sv\u00e6rt begrenset plass. Som de fleste som har skrevet leserinnlegg har l\u00e6rt seg: Du m\u00e5 konsentrere deg om ett poeng, og hamre det inn, mer f\u00e5r du ikke plass til. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\">Han virker helt avf\u00f8ysende til at en bro til fagspr\u00e5k m\u00e5 bygges et helt annet sted. Jeg mener han tar helt grunnleggende feil. Skal man n\u00e5 ut til folk, m\u00e5 man snakke til dem i et spr\u00e5k de forst\u00e5r. N\u00e5r du f\u00f8rst har n\u00e5dd ut til dem, kan du ha samtaler og diskusjoner p\u00e5 et mye dypere niv\u00e5 &#8211; et niv\u00e5 som skaper (gjensidig) l\u00e6ring. Det som tilsynelatende er S\u00e6thers strategi er i realiteten en oppskrift p\u00e5 \u00e5 f\u00e5 rullegardina til \u00e5 g\u00e5 ned foran \u00f8ynene p\u00e5 folk f\u00f8r kontakt i det hele tatt er oppn\u00e5dd. <\/p>\n\n\n\n<p class=\"wp-block-paragraph\"><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>For litt over et halv\u00e5r siden ble jeg gjort oppmerksom p\u00e5 at jeg hadde blitt omtalt, i ikke utvetydig fordelaktige ordelag, i tidsskriftet Sosialistisk Framtid. Jeg brukte selvsagt anledningen til \u00e5 omm\u00f8blere&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1405,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"jetpack_seo_schema_type":"","_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_hide_featured_image":false,"_jetpack_featured_image_duplicate_dismissed":0,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"Jeg ble avlagt en visitt i et marxistisk tidsskrift for et dr\u00f8yt halv\u00e5r siden, og n\u00e5 er omsider svaret mitt p\u00e5 trykk. (Jeg fikk nok et svar i samme nummer, s\u00e5 jeg benytter anledningen til \u00e5 kjapt svare ut det med det samme.) Les til \u00f8yet blir v\u00e5tt og r\u00f8dt.","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[29,25,1,24],"tags":[],"class_list":["post-1302","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-media","category-politikk","category-uncategorized","category-vitenskap"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/11\/toskeskap.png","post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1302","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1302"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1302\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1406,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1302\/revisions\/1406"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1405"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1302"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1302"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1302"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}