{"id":1243,"date":"2026-08-25T13:40:56","date_gmt":"2026-08-25T13:40:56","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1243"},"modified":"2026-08-25T13:40:56","modified_gmt":"2026-08-25T13:40:56","slug":"rundt-samme-bord","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/08\/25\/rundt-samme-bord\/","title":{"rendered":"Rundt samme bord"},"content":{"rendered":"\n

Innlegg i Universitetsavisa 25.8.26<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

Denne tittelen har jeg l\u00e5nt av et innlegg historieprofessor ved UiO, Knut Kjeldstadli, <\/strong>hadde i sin spalte i Klassekampen<\/a> i 2014. I spalten skrev han om viktigheten av at alle ansattgrupper ved universitetet sitter rundt samme bord og diskuterer. For Knut sin del handlet det om hans opplevelse av \u00e5 v\u00e6re medlem og ha verv i NTL, hvor ogs\u00e5 jeg ble kjent med ham. Han var et fremragende eksempel p\u00e5 den typen akademikere som ikke l\u00e5ser seg inne p\u00e5 sitt kontor, men tar med seg sin kunnskap ut i samfunnet og engasjerer seg i det. Knut gikk dessverre bort i fjor, men arbeidet hans vil prege b\u00e5de akademia og fagbevegelsen i lang tid fremover.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 er det ikke m\u00f8tebordet i NTL-m\u00f8ter som er mitt tema i denne spalten. Det er nemlig et annet bord hvor representanter for alle ansatte n\u00e5 sitter samlet rundt for f\u00f8rste gang p\u00e5 flere \u00e5r. Det er bordet hvor de lokale l\u00f8nnsforhandlingene skal foreg\u00e5 i h\u00f8st. N\u00e5 er nemlig den kaotiske og tidvis konfliktfylte perioden hvor vi har hatt ulikt lydende tariffavtaler i staten over, og i \u00e5rets forhandlinger sitter representanter for alle fagforeningene rundt det samme forhandlingsbordet og forhandler om den samme potten med penger. Det er viktigere enn mange kanskje er klar over. <\/p>\n\n\n\n

Det er nemlig store forskjeller fra sist <\/strong>vi hadde en felles tariffavtale i Staten. F\u00f8r H og Frp-regjeringen i sin tid lot Akademikerne f\u00e5 sin egen tariffavtale med all l\u00f8nnsfastsettelse lokalt, hadde vi et nasjonalt l\u00f8nnssystem som sikret alle b\u00e5de minstel\u00f8nn og l\u00f8nnsutvikling over tid, gjennom l\u00f8nnstrinn, l\u00f8nnsrammer, l\u00f8nnsstiger og sentrale tillegg til alle. Dette ga fagforeningene streikerett p\u00e5, og mer innflytelse over, l\u00f8nnsfordelingen, og ikke bare rammen.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Unio, ledet av Forskerforbundet, hoppet som kjent over p\u00e5 Akademikernes avtale i 2022. Det er fagforeningshistorisk interessant, siden nettopp uenighet i synet p\u00e5 “l\u00f8nnspolitikk, arbeidsvilk\u00e5r og offentlig sektor” var \u00e5rsaken til at Forskerforbundet meldte seg ut av Akademikerne i 2005<\/a>. Akademikerne har nemlig tradisjonelt hatt et syn p\u00e5 l\u00f8nn som noe arbeidsgiver skal kunne fordele ut fra markedsprinsipper (tilh\u00f8rer du en gruppe som er ettertraktet av andre arbeidsgivere, f\u00e5r du mye i l\u00f8nn, gj\u00f8r du det ikke, f\u00e5r du lite). Dette st\u00e5r i motsetning til det som kanskje er et mer tradisjonelt syn blant fagforeninger, hvor l\u00f8nn handler om en rettferdig fordeling av den verdiskapingen i samfunnet som alle bidrar til.

Unios overgang til Akademikernes avtale i 2022 f\u00f8rte til at deres tariffavtale ble den den st\u00f8rste i mange statlige institusjoner, inkludert NTNU og etter litt uklarhet ble de uorganiserte dermed ogs\u00e5 plassert p\u00e5 den avtalen. Dette skaper noen betydelige problemer dersom man har som intensjon \u00e5 ha “lik l\u00f8nn for samme arbeid og arbeid av lik verdi, kompetanse, erfaring og ansvar” (som det st\u00e5r i dagens felles hovedtariffavtale<\/a>). Med en avtale hvor all l\u00f8nnsfastsettelse var lokal, kunne noen hovedsammenslutninger systematisk flytte l\u00f8nnsmidler fra midlertidig ansatte og uorganiserte over p\u00e5 sine fast ansatte medlemmer, mens andre ikke kunne gj\u00f8re det samme i samme grad. Over tid ville dette skapt uholdbare skjevheter som ikke lar seg forsvare mot disse ganske allment anerkjente likel\u00f8nnsprinsippene.<\/p>\n\n\n\n

Derfor er det faktisk ekstremt viktig <\/strong>at alle n\u00e5 igjen sitter rundt samme bord, og at alle ansattgrupper f\u00e5r mulighet til \u00e5 f\u00e5 sin rettmessige del av verdiskapingen. Men at staten har abdisert som arbeidsgiver, og n\u00e5 overlater alt ansvar for l\u00f8nnsutvikling, likel\u00f8nn mm. til de lokale forhandlingene skaper \u00e5penbart problemer. \u00c9n ting er at det svekker fagforeningenes p\u00e5virkning p\u00e5 l\u00f8nnsutviklingen n\u00e5r vi ikke har streikerett p\u00e5 den. Det undergraver ogs\u00e5 den tryggheten man tidligere hadde som statsansatt i \u00e5 v\u00e6re sikret b\u00e5de en l\u00f8nn og en l\u00f8nnsutvikling. Det \u00f8ker ogs\u00e5 faren for at grupper av ansatte blir sittende helt uten l\u00f8nnsutvikling<\/a>, og for st\u00f8rre ulikheter.<\/p>\n\n\n\n

De sentrale l\u00f8nnsoppgj\u00f8rene p\u00e5 v\u00e5rparten kalles ofte “v\u00e5rens vakreste eventyr”, men jeg tror det er relativt f\u00e5 ansatte i staten som opplever de lokale forhandlingene p\u00e5 samme vis. Mange er nok som meg og finner det b\u00e5de pinlig og nedverdigende \u00e5 skulle bruke tid p\u00e5 \u00e5 sitte og skrive selvskryt i l\u00f8nnskrav for \u00e5 f\u00e5 sin rettmessige del av potten. Mange lar det da ogs\u00e5 v\u00e6re, men vil da kunne oppleve d\u00e5rligere l\u00f8nnsutvikling i et mer individualisert og markedsbasert system. I tillegg er det vanskelig for mange \u00e5 forst\u00e5 systemet. <\/p>\n\n\n\n

En l\u00f8nnsramme i tr\u00e5d med frontfaget<\/strong> p\u00e5 4,4 % gir nemlig en ramme til fordeling p\u00e5 2,7 % siden man m\u00e5 trekke fra flere elementer. En er det s\u00e5kalte “overhenget” (hel\u00e5rsvirkningen av fjor\u00e5rets l\u00f8nnsoppgj\u00f8r – matematisk beskrevet i prosent som (L\u00f8nn i desember – Gjennomsnittsl\u00f8nn i fjor) \/ Gjennomsnittsl\u00f8nn i fjor \u00d7 100, i \u00e5r beregnet til 1,7 %. S\u00e5 kommer l\u00f8nnsglidning (all l\u00f8nnsvekst utover den framforhandlede: ekstraordin\u00e6re tillegg, overtid m.m., i \u00e5r beregnet til 0,8 %). Men s\u00e5 er jo ikke engang 4,4 – 1,7 – 0,8 lik 2,7, s\u00e5 her kan jo forvirringen bli total. Det kommer av at man til slutt m\u00e5 gj\u00f8re den “motsatte” vurderingen av hva man gj\u00f8r n\u00e5r man vurderer overheng. I tillegg m\u00e5 man nemlig til slutt vurdere hvilken \u00e5rsvirkning av et bestemt prosentvis tillegg fra 1. mai som gir 1,8% – og *det* er 2,7 %.

Man kan jo skj\u00f8nne at forvirringen kan bli stor rundt hvordan systemet fungerer og hva som er en rimelig l\u00f8nnsvekst \u00e5 forvente. Jeg beklager \u00e5 sikkert ha bidratt til det i avsnittet over, men \u00e5rets tall er alts\u00e5 2,7 og ikke 4,4. Det at systemet er litt kronglete \u00e5 forst\u00e5 bidrar til at mange sliter med \u00e5 vurdere hva som er realistiske l\u00f8nnskrav. I tillegg kommer letingen i NTNUs lokale l\u00f8nnspolitikk for \u00e5 finne relevante kriterier \u00e5 putte inn i sitt l\u00f8nnskrav, uten \u00e5 vite hva som er viktig(st) og hvor lista ligger. Det har de siste ukene g\u00e5tt en debatt om hvor mye arbeidstid forskere bruker p\u00e5 \u00e5 skrive s\u00f8knader i stedet for \u00e5 forske. Man kunne hatt en lignende debatt rundt hvor mange arbeidstimer som g\u00e5r bort b\u00e5de for ledelse, tillitsvalgte, administrativt ansatte som jobber med l\u00f8nn, samt alle vanlige ansatte i denne \u00e5rlige prosessen. Kanskje avviklingen av hele systemet med lokale forhandlinger kunne v\u00e6rt en effektivisering som hadde gitt grunnlag for l\u00f8nnsopprykk for alle etter hovedtariffavtalens<\/a> paragraf 2.5.3.1.b?<\/p>\n\n\n\n

Systemet med lokale, individuelle tillegg <\/strong>har i tillegg en annen ganske negativ side ved seg for universitetet, b\u00e5de personalpolitisk fra et arbeidsgiverperspektiv, men ogs\u00e5 kollegialt. Tidligere forskning p\u00e5 individuelle l\u00f8nnsopprykk<\/a> antyder nemlig at misn\u00f8yen ved \u00e5 ikke f\u00e5 tillegg er betydelig sterkere enn forn\u00f8ydheten ved \u00e5 f\u00e5 det. Enda verre er kanskje mengden av forskning som peker p\u00e5 at prestasjonsl\u00f8nn skaper psykisk uhelse<\/a>. I sum er dermed et system med individuell l\u00f8nnsfastsettelse skreddersydd for \u00e5 skape misn\u00f8ye p\u00e5 arbeidsplassen. Dette er igjen et argument for en mest mulig kollektiv profil, som l\u00f8fter alle.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Derfor m\u00e5 vi n\u00e5 utnytte<\/strong> den positive muligheten som ligger i at alle igjen n\u00e5 sitter rundt samme bord. Det gj\u00f8r det mulig \u00e5 ta et helhetsblikk p\u00e5 virksomheten som er vanskelig n\u00e5r diskusjonene er separate, og det kan skape et bedre samarbeidsklima som legger til rette for bedre l\u00f8sninger for alle. Skal vi bygge et slikt sterkt og konstruktivt fellesskap m\u00e5 vi likevel ha noen grunnplanker i bunn:\u00a0<\/p>\n\n\n\n