{"id":1234,"date":"2026-08-21T08:58:00","date_gmt":"2026-08-21T08:58:00","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1234"},"modified":"2026-08-21T08:59:47","modified_gmt":"2026-08-21T08:59:47","slug":"den-akademiske-logikken-mot-medielogikken","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/08\/21\/den-akademiske-logikken-mot-medielogikken\/","title":{"rendered":"Den akademiske logikken mot medielogikken"},"content":{"rendered":"\n

Spalte i Universitetsavisa 21.8.26<\/a><\/p>\n\n\n\n

Innimellom m\u00f8ter akademikere logikken i medier. P\u00e5 tross av ogs\u00e5 \u00e5 ha noen overfladiske likheter (man har noen grunnleggende idealer rundt sannhet og metoder man jobber systematisk etter) er det ogs\u00e5 store forskjeller p\u00e5 den akademiske og\u00a0 medielogikken, og ikke minst sosiale-medier-logikken som blir synliggjort n\u00e5r de to verdenene krasjer. I noen tilfeller kan kollisjonen v\u00e6re n\u00e5del\u00f8s. Det aller nyeste eksemplet p\u00e5 dette er kanskje den tragiske saken om Cambridge-professor Jason Arday som nylig ble funnet d\u00f8d etter anklager om plagiat og l\u00f8gn.\u00a0<\/strong><\/p>\n\n\n\n

UA-redakt\u00f8r Oksholen kommenterer Arday-saken<\/a>, men virker ikke \u00e5 trekke andre konklusjoner enn at saklig kritikk blir m\u00f8tt med urimelige rasismebeskyldninger. Det er synd, for om man velger \u00e5 kikke litt n\u00f8yere p\u00e5 saken, kontrastert med dekningen av den i media, kan man finne ut ganske mye mer, og ogs\u00e5 en del annet – kanskje ogs\u00e5 om rasisme. <\/p>\n\n\n\n

Det er nemlig b\u00e5de \u00e5penbart og tydelig at motivasjonen blant dem som startet det som det m\u00e5 v\u00e6re rimelig \u00e5 kalle en kampanje mot Arday var tydelig politisk. Oksholen hopper bukk over at det er veldokumentert at b\u00e5de n\u00e5r det gjelder Arday og lignende situasjoner som den til Claudine Gay har anklagene hatt bakgrunn i aktive kampanjer fra ytterligg\u00e5ende akt\u00f8rer med eksplisitte politiske, og ikke akademiske, motiver. I Ardays tilfelle ble saken startet av en selverkl\u00e6rt “raserealist”<\/a> som mener mennesker med m\u00f8rk hudfarge er mindre begavet enn hvite. N\u00e6rmere definisjonen p\u00e5 rasisme er det knappest mulig \u00e5 komme. Motivasjonen bak dette engasjementet er gjerne \u00e5, gjennom \u00e5 “ta” personer som Arday, angripe mangfoldstiltak i akademia generelt. Dette kan ha en effekt nettopp p\u00e5 grunn av et  av skillene mellom den akademiske logikken og medielogikken.<\/p>\n\n\n\n

Anekdotiske bevis<\/strong> er generelt uglesett i akademia spesielt og blant tilhengere av kritisk tenkning generelt. Det inneb\u00e6rer at man g\u00e5r fra et enkelteksempel og generaliserer ut fra dette til \u00e5 late som man har dokumentert et mer generelt fenomen. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 et overordnet og grunnleggende niv\u00e5, vil de fleste antageligvis v\u00e6re enige i at p\u00e5 en planet med over 8 milliarder mennesker, som hver av dem gj\u00f8r en rekke sm\u00e5 og store ting hver dag, vil det v\u00e6re mulig \u00e5 finne eksempler p\u00e5 nesten hva som helst. Slike eksempler beviser selvsagt ingenting (utover at nettopp mangfoldet kanskje viser at mennesket er en mangfoldig art som kan tilpasse seg veldig ulike situasjoner og forhold).<\/p>\n\n\n\n

Skal man antyde en tendens, m\u00e5 man unders\u00f8ke mange nok kandidater til at det blir statistikk av det, og man m\u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 en m\u00e5te som fors\u00f8ker \u00e5 fjerne, eller i det minste dempe statistiske biaser. (En gammel vandrehistorie tilsier f.eks. at Senterpartiet tradisjonelt var underrepresentert p\u00e5 meningsm\u00e5linger i Norge fordi meningsm\u00e5lingsinstituttene ringte i fj\u00f8stida.)<\/p>\n\n\n\n

Men mens mange p\u00e5 overflaten sikkert vil v\u00e6re enige i dette, er det innimellom vanskelig \u00e5 huske det n\u00e5r anekdoten treffer dine egne forutinntatte holdninger og tankesett \u2013 dine fordommer – veldig godt. Da kan nok noen og enhver komme over en enkeltsak og tenke \u2013 ja, nettopp ja, der fikk vi det bekreftet – igjen. Men selv mange anekdoter skaper ikke statistikk. For \u00e5 skape statistikk m\u00e5 man ha tilfeldige utvalg, kontrollgrupper og gj\u00f8re ulike justeringer som gj\u00f8r at man kan isolere f.eks. \u00e5rsaksvirkningen som man faktisk vil unders\u00f8ke. Dette er jo noe man ser sv\u00e6rt godt i medisinsk forskning, hvor man m\u00e5 ha kontrollgrupper, placebomedisiner og gj\u00f8re en rekke vurderinger av utvalget for \u00e5 sikre at det ikke er andre ting som sl\u00e5r inn. I samfunnsforskning gj\u00f8r man ogs\u00e5 gjerne statistiske regresjonsanalyser for \u00e5 sammenligne effekten av ulike bakgrunnsvariabler – statistisk korrelasjon er som kjent heller ikke kausalitet. <\/p>\n\n\n\n

Mange av oss vet egentlig alt dette. Derfor er det trist \u00e5 stadig vekk se medier, kommentatorer, politikere etc. villig vekk kaste alle slike hensyn overbord n\u00e5r det dukker opp en juicy<\/em> sak. Og aldri skjer vel dette s\u00e5 kjapt og villig som i den beryktede kulturkrigen<\/em> som den nye autorit\u00e6re h\u00f8yresiden har dyrket som sin favoritt\u00f8velse de siste ti\u00e5rene. Innimellom flyter det ogs\u00e5 over i v\u00e5r bransje – h\u00f8yere utdanning. <\/p>\n\n\n\n

Her kommer vi tilbake<\/strong> til saken om professor Jason Arday<\/a> som alts\u00e5 f\u00f8rst sa opp stillingen sin ved Cambridge, og kort tid etter ble funnet d\u00f8d, etter anklager om plagiat og \u00e5 ha l\u00f8yet om livshistorien sin. Dette burde gi grunnlag for refleksjon i media p\u00e5 samme m\u00e5te som saken om Tore T\u00f8nne gjorde det i Norge. Den refleksjonen er det ikke mange spor av i Oksholens leder.<\/p>\n\n\n\n

En ting er at de varslede evalueringene av arbeidet hans enn\u00e5 ikke var gjennomf\u00f8rt (og en tidligere evaluering<\/a> frikjente ham). Det betyr selvsagt ikke at det ikke m\u00e5 tas et kritisk blikk basert p\u00e5 p\u00e5stander om tekstlikhet etc., ogs\u00e5 i offentlig debatt for dem som er interesserte i sektorens ve og vel. Mye av det som var kommet fram s\u00e5 ikke bra ut.<\/p>\n\n\n\n

Det litt overraskende er derimot hvor mange, ogs\u00e5 presumptivt seri\u00f8se akt\u00f8rer, som tilsynelatende g\u00e5r fem p\u00e5 n\u00e5r denne (fortsatt alts\u00e5 ikke avklarte saken) brukes som samtidsdiagnose og angrep p\u00e5 mangfoldstiltak i akademia av tvilsomme akt\u00f8rer fra ytterste h\u00f8yre fl\u00f8y, gjerne flettet inn i en lang inneforst\u00e5tt harang mot “DEI” og sp\u00f8kelset “woke”. <\/p>\n\n\n\n

En ting er at det alts\u00e5 er veldokumentert at anklagene hadde bakgrunn i aktive kampanjer fra ytterligg\u00e5ende akt\u00f8rer. Disse g\u00e5r nitidig igjennom alt som forskerne de skal “ta” har produsert, og finner de noe, bl\u00e5ser de det opp med krigstyper. Dette er statistisk viktig n\u00e5r folk bruker sosiale medier-feedene sine for \u00e5 lage en mental statistikk over verdens tilstand, fordi andre forskere normalt ikke blir utsatt for dette, og vi f\u00e5r dermed en utvalgsskjevhet.<\/p>\n\n\n\n

Men selv om det skulle v\u00e6re en utvalgsskjevhet, for de av oss som f\u00f8lger sektoren, og f.eks. nettsider som Retraction Watch<\/a>, er det velkjent at forskningsjuks, CV-juks og annen b\u00e5de juksete, men ogs\u00e5 bare slapp og d\u00e5rlig forskning, skjer stadig vekk, over alt. Forskning er en menneskelig aktivitet og p\u00e5 tross av de kvalitetssikringssystemene som eksisterer, er den utsatt for mange av de samme problemene all menneskelig aktivitet er. Da blir det slik. <\/p>\n\n\n\n

Det vi da m\u00e5 huske er at det, if\u00f8lge UNESCO<\/a> finnes over fjorten millioner vitenskapelig ansatte i h\u00f8yere utdanning globalt, og det publiseres n\u00e5 over tre millioner<\/a> vitenskapelige artikler i \u00e5ret. En, to eller tusen anekdotiske eksempler er i en slik situasjon ikke egnet til \u00e5 si noe som helst generelt om tilstanden i sektoren – og ei heller hvilken effekt mangfoldstiltak har. For \u00e5 gj\u00f8re det m\u00e5 man faktisk gj\u00f8re forskning. <\/p>\n\n\n\n

Heldigvis har noen gjort det. F.eks. i artikkelen \u201cThe preeminence of ethnic diversity in scientific collaboration\u201d<\/a> fra Nature Communications i 2018, hvor forskerne har analysert over 9 millioner forskningsartikler. Her konkluderer de, selv om resultatene selvsagt varierer b\u00e5de mellom fagfelt og ulike former for diversitet, med at \u201cBroadly, we found that diversity was positively correlated with impact\u201d. <\/p>\n\n\n\n

Det vil si at \u00f8kt diversitet i forskningsgruppene, gir bedre kvalitet p\u00e5 forskningen. Og det er strengt tatt ikke s\u00e5 overraskende. Om alle er like, tenker folk mer likt, man f\u00e5r f\u00e6rre perspektiver inn og resultatet blir deretter. <\/p>\n\n\n\n

Dette er en unders\u00f8kelse som har brukt anerkjente statistiske metoder p\u00e5 et stort datasett for \u00e5 kunne si noe mer generelt om et omr\u00e5de og en mulig \u00e5rsakssammenheng. Det er det motsatte av brede sveipende samtidsdiagnoser basert p\u00e5 anekdotiske bevis, som b\u00e5de tradisjonelle og sosiale medier dessverre alt for ofte fylles av.

Med medielogikken, og ikke minst sosiale medier-logikken, vil verdensbildet v\u00e5rt bli formet, ikke av grundige statistiske analyser, men gjerne av en akkumulasjon av anekdoter, som igjen gjerne preges av utvalgsskjevhet rundt hva som er nyhetsverdig og genererer klikk. Det skaper et misvisende bilde av virkeligheten og kan fort f\u00f8re til feil beslutninger. <\/p>\n\n\n\n

Et siste viktig skille<\/strong> mellom medielogikken og den akademiske logikken er tempoet og omfanget. I motsetning til eksemplene Oksholen nevner i sitt innlegg, var det ikke kommet noen konklusjon om forskningsjuks i Ardays sak, og medieoppmerksomheten framst\u00e5r uproporsjonal fra et akademisk st\u00e5sted.<\/p>\n\n\n\n

Et kanskje mer illustrerende eksempel enn de Oksholen kommer med for \u00e5 illustrere ulikhetene mellom akademia og media er mottagelsen av Martin Beck Holtes b\u00f8ker om norsk \u00f8konomi. P\u00e5 tross av \u00e5 ha blitt tatt med buksene nede i grovt feilaktig bruk av statistikk<\/a>, som river grunnen under helt sentrale argumenter, kan Beck Holte fortsette \u00e5 g\u00e5 fra podcast til podcast og avis til avis og avvise kritikken som “detajler” bunnet i motstand fra et “Blindern-milj\u00f8” som bare ikke liker ideene hans. Og det har han i stor grad sluppet unna med i norsk offentlighet. Hvorfor er ikke like godt \u00e5 si.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

Er det for at han i motsetning til Arday, og i likhet med meg er en middelaldrende hvit mann, som er utsatt for den andre formen for kvotering, basert p\u00e5 at ledere har en tendens til \u00e5 ansette folk som er like dem selv, og dermed ogs\u00e5 slipper unna med mer? Han forteller jo en historie som en stor gruppe rike og ressurssterke menn har lyst til at skal v\u00e6re sann. Da er det ikke s\u00e5 farlig at den ikke er det? Eller er det rett og slett fordi han ikke har publisert p\u00e5standene sine vitenskapelig. Et viktig skille mellom logikken i “den offentlige debatten” og akademia er jo hvor streng kvalitetssikringen er. Hadde Holthe publisert p\u00e5standene sine vitenskapelig, er sjansene store for at han hadde blitt stoppet i fagfellevurderingen, og om ikke, desto st\u00f8rre for at han hadde havnet p\u00e5 tidligere nevnte Retraction Watch. I ikke-akademisk publikasjon og i media, er det derimot bare \u00e5 avvise kritikken og kj\u00f8re p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n

For Ardays del <\/strong>var media mindre vennlige. Britiske aviser skrev 249 artikler om Jason Arday p\u00e5 22<\/a> dager fram til hans d\u00f8d, ledet an av de konservative Times (44 artikler), Telegraph (43) og DailyMail (38) – dvs. ca to artikler hver eneste dag i snitt fra hver av de store h\u00f8yre-avisene i Storbritannia.<\/p>\n\n\n\n


I akademia tar man seg normalt bedre tid. Faglig kvalifiserte akademikere skal sette seg ned og vurdere anklager systematisk opp mot normale akademiske kriterier og vurdere om det er hold i dem. Om man har overdrevet livshistorien sin, er normalt ikke noe som er relevant for akademia. Det er det akademiske arbeidet som vurderes. Den vurderingen av anklagene mot doktorgraden hans som var blitt gjort, hadde alts\u00e5 falt til Ardays fordel. De varslede prosessene Cambridge ville sette i gang fikk aldri tid til \u00e5 g\u00e5 sin gang. Her ble den sakte, grundige prosessen akademia skal drive, overkj\u00f8rt av en medielogikk, presumptivt p\u00e5 jakt etter blod. <\/p>\n\n\n\n

Skal vi, som Oksholen ber om f\u00f8re en “normal samtale, fortrinnsvis med senkede skuldre” om hva Arday-saken kan l\u00e6re oss, er det dumt \u00e5 bruke innlegget p\u00e5 \u00e5 bare kontant avvise ikke bare veldokumenterte eksempler p\u00e5 rasisme i saken, men kanskje ogs\u00e5 noen av de viktigste l\u00e6ringspunktene for media som den kommer med.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Spalte i Universitetsavisa 21.8.26 Innimellom m\u00f8ter akademikere logikken i medier. P\u00e5 tross av ogs\u00e5 \u00e5 ha noen overfladiske likheter (man har noen grunnleggende idealer rundt sannhet og metoder man jobber systematisk etter)…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1235,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"jetpack_seo_schema_type":"","_jetpack_newsletter_access":"","_jetpack_dont_email_post_to_subs":false,"_jetpack_newsletter_tier_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paywalled_content":false,"_jetpack_feature_clip_id":0,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"UAs redakt\u00f8r bommer n\u00e5r han fors\u00f8ker \u00e5 trekke l\u00e6rdom fra den tragiske saken med Jason Arday, skriver jeg i spalten min i UA. Det var en politisk motivert kampanje fra akt\u00f8rer med alt annet enn akademias beste som form\u00e5l.","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2},"jetpack_post_was_ever_published":false},"categories":[29,25,24],"tags":[],"class_list":["post-1234","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-media","category-politikk","category-vitenskap"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_sharing_enabled":true,"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/08\/image-1.png","post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1234","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1234"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1234\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1236,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1234\/revisions\/1236"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1235"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1234"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1234"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1234"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}