{"id":1125,"date":"2026-04-17T13:05:13","date_gmt":"2026-04-17T13:05:13","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1125"},"modified":"2026-04-17T13:05:13","modified_gmt":"2026-04-17T13:05:13","slug":"forskning-og-aktivisme-fasiten","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/04\/17\/forskning-og-aktivisme-fasiten\/","title":{"rendered":"Forskning og aktivisme: fasiten"},"content":{"rendered":"\n

Til dagens spalte i Universitetsavisa <\/a>har avisa klart \u00e5 grave opp et gammelt bilde fra aktivistrollen min (om man kan kalle paneldebatter fra valgkamper for aktivisme da – det er jeg mer usikker p\u00e5). Ikke overraskende, mener jeg likevel at forskning og aktivisme kan kombineres, men det finnes forutsetninger.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Forholdet mellom forskning og aktivisme har blitt en del tematisert i den siste tiden. Ikke minst har Jonas N\u00f8land advart mot \u00e5 blande de to i sin spalte i\u00a0Universitetsavisa<\/a>, men ogs\u00e5 Tore Wig startet en debatt om det i\u00a0Morgenbladet<\/a>\u00a0for et knapt \u00e5r tilbake.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som en som har drevet med b\u00e5de forskning og aktivisme (og antagelig mest av det siste), er det noe av debatten som for meg tidvis framst\u00e5r litt forenklet.<\/p>\n\n\n\n

Dette er nemlig et (mine)felt <\/strong>som er mangefasettert og belagt med mange misforst\u00e5elser og sammenblanding av ulike fenomener. Ikke minst er anklager om at forskere er aktivister en av den nye autorit\u00e6re h\u00f8yresidens standardargumenter n\u00e5r de fors\u00f8ker \u00e5 undergrave akademisk frihet gjennom \u00e5 framstille alt fra klima- til kj\u00f8nnsforskere og mye derimellom som uvitenskapelige, og kreve sanksjoner mot dem. Resultatene av denne retorikken har vi\u00a0sett i USA<\/a>, s\u00e5 jeg trenger ikke g\u00e5 inn i ytterligere detaljer p\u00e5 det her.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Samtidig har de fleste<\/strong> norske forskere tradisjonelt hatt et helt annet syn p\u00e5 forskning og aktivisme. Andreas Ytterstad har i 2014 unders\u00f8kt forskeres og journalisters forhold til aktivistrollen i kapittelet “Vite men ikke r\u00f8re?” i antologien “Klima, medier og politikk” (redigert av Eide, Elgesem, Gloppen og Rakner). P\u00e5 sp\u00f8rsm\u00e5let “I hvilken grad synes du at deltagelse i politisk aktivitet knyttet til klimasp\u00f8rsm\u00e5let kan forenes med din yrkesrolle?” mente et overveldende flertall av journalister at det ikke lot seg forene. 38,9% mente de var helt uforenlige, 30,6 mente de var uforenlige, men at en begrenset aktivitet som privatperson kan godtas, dvs. at totalt 69,5% valgte de to “uforenlig”-alternativene.<\/p>\n\n\n\n

Blant forskere var svaret derimot enda tydeligere motsatt vei. Hele 47,5% mente de var fullt forenlige, og at politisk aktivitet burde v\u00e6re like legitimt for deres yrkesgruppe som for andre, mens 26,7% mente de lot seg forene, men at man ikke burde bli for profilert eller inneha toppverv. Til sammen 74,2% av forskere valgte dermed de to alternativene som tilsa at “aktivisme” i klimasp\u00f8rsm\u00e5let var forenlig med forskerjobben.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5 er forskning p\u00e5 klimasp\u00f8rsm\u00e5l<\/strong> sv\u00e6rt godt avklart og det er ingen uenighet i fagmilj\u00f8ene om at dette er et alvorlig problem, som i hovedsak er menneskeskapt, og som dermed krever politisk handling. Deri ligger kanskje kjernen i sp\u00f8rsm\u00e5let om forskning og aktivisme.<\/p>\n\n\n\n

Dersom man med solid faglig bakgrunn i egen og, i all hovedsak, andres forskning (enhver av oss kan ikke forvente \u00e5 bidra med mer enn en liten del av kunnskapsutviklingen innen v\u00e5rt fagfelt), kommer fram til at man har med et alvorlig samfunnsproblem \u00e5 gj\u00f8re, som krever handling, vil kanskje ikke aktivisme bare v\u00e6re helt legitimt og forenlig med forskerrollen, men n\u00e6rmest framst\u00e5 som et moralsk imperativ, med bakgrunn i egen fagkunnskap og (profesjons)etikk.<\/p>\n\n\n\n

Det motsatte tilfellet<\/strong>, som vi ogs\u00e5 har sett p\u00e5 klimaomr\u00e5det, innenfor s\u00e5kalt “klimaskepsis” (fornektelse av menneskeskapte klimaendringer), hvor forskere har f\u00e5tt finansiering fra liberalistiske tenketanker og systematisk feilframstilt fagkunnskapen innenfor et omr\u00e5de for \u00e5 passe overens med finansi\u00f8rens og egen politiske ideologi og \u00f8konomiske interesser (veldokumentert bl.a. i Oreskes og Conways “Merchants of Doubt”), er p\u00e5 samme m\u00e5te selvsagt en aktivitet som er faglig helt illegitim.\u00a0<\/a><\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let om forskning og aktivisme<\/strong> er dermed ikke noe enten\/eller. En forsker kan godt v\u00e6re aktivist, men en kan selvsagt ikke feilframstille hvor forskningsfeltet st\u00e5r og hva forskningen viser, manipulere data eller lignende, basert p\u00e5 egne ikke-faglig baserte oppfatninger. Like selvsagt kan en forsker helt fint v\u00e6re aktivist b\u00e5de n\u00e5r det er basert p\u00e5 egne faglige resultater, eller om det er uavhengig av dem, s\u00e5 lenge man ikke bruker sin akademiske tittel til \u00e5 spre l\u00f8gner om hva forskningen sier. (I parentes bemerket – ogs\u00e5 det siste er jo helt lovlig innenfor ytringsfriheten, og noe man neppe kan eller b\u00f8r sanksjoneres for, men det er et grovt brudd p\u00e5 profesjonsetikken, og vil fort medf\u00f8re en god del kjeft i offentligheten samt at man ikke lenger tas p\u00e5 alvor som fagperson.)<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 finnes det selvsagt ogs\u00e5 mellomposisjoner<\/strong>. Utfordringen i \u00e5 navigere som fagperson oppst\u00e5r gjerne n\u00e5r bestemte fagfelt blir politiserte, gjerne av andre akt\u00f8rer enn forskerne selv, og n\u00e5r det knyttes kraftige politiske og \u00f8konomiske interesser til bestemte syn p\u00e5 faglige sp\u00f8rsm\u00e5l. Et omr\u00e5de N\u00f8land, som ble nevnt innledningsvis, selv har opptr\u00e5dt aktivt i offentlig debatt om, kjernekraft, er et illustrerende eksempel hvor debatten har blomstret opp politisk de siste \u00e5rene, og hvor en viss kirseb\u00e6rplukking av argumenter og skjevframstilling av virkeligheten p\u00e5 alle sider har v\u00e6rt framtredende.<\/p>\n\n\n\n

Mitt inntrykk som fysiker som har fulgt kjernekraftdebatten fra sidelinja er vel r\u00f8ffli f\u00f8lgende: Kjernekraft er ikke spesielt farlig sammenlignet med andre energiformer, men krever spesielt strenge sikkerhetsrutiner for \u00e5 v\u00e6re trygt. Det er ogs\u00e5 sv\u00e6rt klimavennlig og gj\u00f8r det bra i sammenlignende livsl\u00f8psanalyser<\/a>. Samtidig er det en dyr energiform, og vil gj\u00f8re det mer krevende for Norge \u00e5 ha billig str\u00f8m som konkurransefortrinn for kraftkrevende industri, og vi mangler kompetanse og har heller ikke spesielt enkel tilgang p\u00e5 brennstoff. Dette er vel ogs\u00e5 s\u00e5nn ca. det Kjernekraftutvalget <\/a>nettopp har kommet fram til, og i dette er det argumenter som kan brukes b\u00e5de for og imot kjernekraft, men det er sv\u00e6rt tydelig i den offentlige debatten at enkelte akt\u00f8rer l\u00f8fter fram enkeltmomenter og fortier andre, basert p\u00e5 ikke-faglige grunnholdninger. I denne som i andre debatter vil fagpersoner som deltar aktivt i offentligheten v\u00e6re et ubetinget gode, for det kan bidra til \u00e5 rydde i debatten. Man m\u00e5 likevel selvsagt ikke selv feilframstille hva som er konsensusen eller hovedsynet i fagmilj\u00f8ene, selv om man personlig skulle v\u00e6re uenig i den. Da blir aktivistrollen mer problematisk igjen.<\/p>\n\n\n\n

En annen misoppfatning <\/strong>g\u00e5r p\u00e5 dette med at forskere er objektive og verdin\u00f8ytrale. P\u00e5 et helt overordnet niv\u00e5 er ingen forskning verdin\u00f8ytral. I det ligger at vi alle er underlagt\u00a0forskningsetiske retningslinjer<\/a>\u00a0som f.eks. sier at “Beslutninger om forskning skal ta hensyn til kunnskap om at utvikling av et forskningsfelt kan f\u00f8re til etisk uakseptable konsekvenser for enkeltmennesker, dyr, samfunn eller milj\u00f8.” Dette er ikke naturgitte, objektive verdier. Dette er subjektive og verdibaserte etiske vurderinger som danner rammer for all forskning.<\/a><\/p>\n\n\n\n

Videre s\u00e5 er det stor forskjell p\u00e5 forskningsfelt. Noen forskningsfelt har helt klart normative m\u00e5l. Innenfor medisin er det f.eks. ikke irrelevant om det er mennesket eller bakterien det er angrepet av som overlever. Hele poenget er \u00e5 redde menneskeliv. Innen mitt eget fagomr\u00e5de, fysikkdidaktikk, er ikke forskningen min n\u00f8ytral. Den har et klart definert form\u00e5l. Hvordan g\u00e5r vi fram for \u00e5 oppn\u00e5 fastsatte m\u00e5l om \u00e5 l\u00e6re studentene fysikk (og en lang rekke andre ferdigheter vi mener de trenger for \u00e5 g\u00e5 ut i samfunnet etter endt utdanning som gode fysikere og gangs mennesker). Man kunne selvsagt hatt hypotetiske diskusjoner om hvorvidt et menneskeliv er mer verdt enn en bakteries liv, eller om studentene ville levd bedre liv uten s\u00e5 mye kunnskap (kunnskap kan jo som kjent lede til bekymringer og grubling), men innenfor mange fagomr\u00e5der er et bestemt syn i slike sp\u00f8rsm\u00e5l et premiss for selve fagfeltet. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 forskning er ikke objektiv.<\/strong> Den er rammet inn av normer, ogs\u00e5 verdibaserte. Og ingen forskere er fullstendig objektive og verdin\u00f8ytrale.<\/p>\n\n\n\n

\u00c5 insistere p\u00e5 egen objektivitet kan tvert imot f\u00f8re en i en helt egen slags felle. I virkeligheten er vi alle nemlig mennesker og alle mennesker har interesser, verdier og verdensbilder som b\u00e5de bevisst og ubevisst preger v\u00e5re handlinger i stort og sm\u00e5tt. Dersom man innbiller seg at man selv er “objektiv” og “verdifri” gir man seg selv b\u00e5de en blankofullmakt til \u00e5 nettopp ikke konfrontere sine egne verdier og mulige fordommer, og man lar i neste omgang disse prege sitt arbeid i st\u00f8rre grad enn en forsker som erkjenner dem og er seg dem bevisst. Det gir d\u00e5rligere forskning.<\/p>\n\n\n\n

Denne tankefeilen, <\/strong>om man kan kalle det det, kalles “bias blind spot<\/a>” og er forsket p\u00e5, og i motsetning til en del andre biaser og tankefeil, er det her nettopp troen p\u00e5 \u00e5 v\u00e6re rasjonell og ikke la seg henfalle til tankefeil som narrer oss inn i den. Det er lite lurt.<\/p>\n\n\n\n

Det beste, b\u00e5de som forsker og aktivist, er \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig, b\u00e5de overfor seg selv og sine omgivelser om sitt eget st\u00e5sted og egen bakgrunn. Da f\u00e5r b\u00e5de du selv og de du m\u00f8ter i offentligheten mulighet til \u00e5 vurdere om bakgrunnen din kan p\u00e5virke st\u00e5stedet ditt i ulike sp\u00f8rsm\u00e5l, b\u00e5de p\u00e5 godt og vondt. Og som Richard Feynman uttrykte det: Det viktigste du gj\u00f8r er \u00e5 ikke narre deg selv. For \u00e5 ikke narre andre trenger du bare \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig i konvensjonell forstand. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 mitt r\u00e5d til forskere er: V\u00e6r aktivist, uten bekymring, men f\u00f8rst og fremst: snakk sant!<\/strong><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Til dagens spalte i Universitetsavisa har avisa klart \u00e5 grave opp et gammelt bilde fra aktivistrollen min (om man kan kalle paneldebatter fra valgkamper for aktivisme da – det er jeg mer…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1126,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"Det har v\u00e6rt flere runder med diskusjon om hvorvidt forskere kan v\u00e6re aktivister de siste \u00e5rene. Jeg har som fysiker savnet en fasit, s\u00e5 jeg skrev den sj\u00f8l.","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[29,25,24],"tags":[],"class_list":["post-1125","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-media","category-politikk","category-vitenskap"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde-3.png","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1125","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1125"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1125\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1128,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1125\/revisions\/1128"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1126"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1125"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1125"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1125"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}