{"id":1119,"date":"2026-04-14T07:26:47","date_gmt":"2026-04-14T07:26:47","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1119"},"modified":"2026-04-14T07:26:47","modified_gmt":"2026-04-14T07:26:47","slug":"norskamerikansk-tv","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/04\/14\/norskamerikansk-tv\/","title":{"rendered":"Norskamerikansk TV?"},"content":{"rendered":"\n<p><em>Kronikk i <a href=\"https:\/\/www.adressa.no\/debatt\/i\/7p7Bx8\/norskamerikansk-tv\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/www.adressa.no\/debatt\/i\/7p7Bx8\/norskamerikansk-tv\">Adresseavisen 14.4.2026<\/a>.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><em>Jeg kuttet som vanlig teksten litt ned f\u00f8r avispublisering, men legger ut den fulle og uavkortede versjonen under.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Forholder norske TV-serier og filmer seg til det norske samfunnet?<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Jeg s\u00e5 nettopp de f\u00f8rste to episodene av den norske krimserien &#8220;Mord i Sogn&#8221; basert p\u00e5 J\u00f8rgen J\u00e6gers b\u00f8ker. Serien inneholder mye sm\u00e5morsom personkjemi, men jeg vet ikke om det er et bra tegn for krimplottene at den mest spennende plotlinja er den \u00e5penbare kritikken av N\u00e6rpolitireformen.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Her er serien for\u00f8vrig god. Den tar opp et aktuelt norsk samfunnsproblem og gjenspeiler kjente ulikheter i meninger jeg personlig har observert mellom toppledere i politidirektoratet og enkelte sentrale politikere p\u00e5 den ene siden, og vanlige operative politifolk p\u00e5 den andre. Selv om n\u00e6rpolitireformen ikke nevnes ved navn, og konflikten begrenses til et motsetningsforhold mellom F\u00f8rde og Sogn, er det en gjenkjennelig norsk samfunnskonflikt her.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Derfor er det ekstra<\/strong> skuffende at krimplottet gjennom de to f\u00f8rste episodene tydeligvis ikke forholder seg til at vi befinner oss i Norge i det hele tatt. Og n\u00e5 m\u00e5 jeg advare mot det jeg i min r\u00e5nerungdom passet p\u00e5 \u00e5 montere p\u00e5 bagasjelokket av bilen min: s\u00e5kalte spoilere.<\/p>\n\n\n\n<p>Hovedplottet i de f\u00f8rste to episodene er et drap som skjer p\u00e5 bakgrunn av at eieren av bygdas st\u00f8rste epleg\u00e5rd vil testamentere den bort til noen helt andre enn s\u00f8nnen sin. Tilsynelatende baserer plottet seg dermed p\u00e5 en id\u00e9 om at norsk arvelov er som i USA, hvor folk kan testamentere bort hva de vil til hvem de vil.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>I Norge er det derimot<\/strong> slik at ikke bare har vi en &#8220;pliktarv&#8221; p\u00e5 15 G, dvs at man ikke kan gj\u00f8re sine barn arvel\u00f8se, men det er ikke det viktigste her. Siden dette var den st\u00f8rste g\u00e5rden i bygda, som etter sigende produserte like mye som de andre tilsammen, hadde serien st\u00e5tt seg bedre om manusforfatterne hadde satt seg inn i odelsloven.\u00a0<\/p>\n\n\n\n<p>Hadde det ikke v\u00e6rt presisert at det var den overlegent st\u00f8rste g\u00e5rden, kunne man kanskje argumentert for at den kunne v\u00e6rt under arealgrensene for odelsloven (35 dekar), men det er ikke troverdig for en storg\u00e5rd. I en slik situasjon vil det eldste barnet ha odelsrett, og dermed rett til \u00e5 ta over samme om faren fors\u00f8ker \u00e5 testamentere eller selge g\u00e5rden til noen andre. Det er alts\u00e5 overhodet ikke behov for \u00e5 beg\u00e5 noe kriminelt i Norge for \u00e5 f\u00e5 ta over g\u00e5rden til faren sin om man er det eldste barnet. Det er en rett du har.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Slik sett rives<\/strong> grunnen helt under plottet fra Sogn om man har selv den mest basale kjennskap til norsk lovverk og landbruk. N\u00e5 er ikke poenget her \u00e5 henge ut en enkeltserie. Kanskje det tar seg opp i senere episoder, som sagt gjorde de en god jobb med \u00e5 belyse sentralisering og New Public Management i offentlig sektor.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Det er dessverre en mer generell problemstilling.<\/strong> Jeg mener det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l om hvorvidt inspirasjonen fra amerikansk TV er s\u00e5 stor at man importerer ogs\u00e5 forst\u00e5elsen av samfunnsforhold og jus til norske TV-serier. Egenverdien i \u00e5 ha norske TV-serier burde jo v\u00e6re at de forholdt seg til det norske samfunnet, og ikke bare brukte det som en kulisse for amerikanske plott.<\/p>\n\n\n\n<p>Et av de viktigste omr\u00e5dene hvor dette spiller inn er nok arbeidslivet. De fleste norske TV-serier handler om voksne mennesker som er i jobb. Men er det \u00e9n akt\u00f8r som er tungt til stede i det norske arbeidslivet, men som man sjelden eller aldri ser i norske TV-serier, er det fagbevegelsen. Med et hederlig unntak for P\u00f8rni, som har et mye mer realistisk blikk p\u00e5 norsk arbeidsliv enn de aller fleste, kan jeg knapt huske \u00e5 ha sett en synlig tillitsvalgt p\u00e5 TV siden Fredrikssons Fabrikk p\u00e5 tidlig 90-tall.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Der var som kjent <\/strong>Anne Marie Ottersen en sv\u00e6rt tydelig og frittalende representant for fabrikkens syersker. Siden den gang har dramatiske forhold p\u00e5 jobben i norske TV-serier jeg har sett, med f\u00e5 unntak skjedd uten at fagforeninga har v\u00e6rt involvert. Selv n\u00e5r det settes i gang en oppsigelsessak mot Harry Hole, glimrer den akt\u00f8ren som s\u00e5 godt som uten unntak er involvert i slike saker med sitt frav\u00e6r. (I parentes bemerket: S\u00e5 godt som samtlige norske politifolk er fagorganisert, s\u00e5 det er lite troverdig at Hole ikke skulle v\u00e6re det.)<\/p>\n\n\n\n<p>Det er for\u00f8vrig heller ikke slik i Norge at politiledere (eller andre ledere) selv, uten videre, kan vedta en oppsigelse. I motsetning til i USA har vi jobbsikkerhet i Norge, og beskyttelse mot usaklige oppsigelser, noe som gj\u00f8r at arbeidsgiver m\u00e5 dokumentere brudd p\u00e5 tjenesteplikter over tid, og fors\u00f8k p\u00e5 rettledning, samt at man har flere ankemuligheter.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Dette har jeg sjelden <\/strong>sett i norske TV-serier der arbeidskonflikter dukker opp. Det er oftere enn det motsatte en amerikansk arbeidslivskultur som r\u00e5der, med allmektige sjefer, f\u00e5 lover som beskytter ansatte og ingen fagforeninger. Slike framstillinger kan ogs\u00e5 f\u00e5 negative samfunnskonsekvenser. Ungdommer som kommer ut i arbeidslivet for f\u00f8rste gang og ikke har noen personlig erfaring med det, har en del av forventningene sine dannet av det de har sett p\u00e5 TV. N\u00e5r det ser ut som det gj\u00f8r, blir de lite bevisste p\u00e5 at de har rettigheter og at de b\u00f8r organisere seg, og de lar seg herse med. Det kan de tape stort p\u00e5.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Om mine observasjoner <\/strong>er i n\u00e6rheten av representative, trenger vi bedre norske drama-, krim- og humorserier p\u00e5 dette omr\u00e5det. Da b\u00f8r manusforfatterne gj\u00f8re jobben, ikke bare der de selv bestemmer seg for \u00e5 tematisere en debatt, som n\u00e6rpolitireformen eller bev\u00e6pning av politiet. De m\u00e5 gj\u00f8re jobben i de sm\u00e5 observasjonene som danner bakgrunnen &#8211; beskrivelsen av samfunnet dramatikken skjer i. Sett dere inn i den norske arbeidslivsmodellen, les straffeprosessloven, arbeidsmilj\u00f8loven, statsansattloven (og statens personalh\u00e5ndbok), hovedavtalen, ja &#8211; og odelsloven da.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Kronikk i Adresseavisen 14.4.2026. Jeg kuttet som vanlig teksten litt ned f\u00f8r avispublisering, men legger ut den fulle og uavkortede versjonen under. Forholder norske TV-serier og filmer seg til det norske samfunnet?&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1120,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"Kulturskribenten Kjelsberg kommer med bitende TV-seriekritikk i dagens Adresseavisen! Forholder norske TV-serier seg til det norske samfunnet?","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":false,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[26,29,25],"tags":[],"class_list":["post-1119","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-kultur","category-media","category-politikk"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde-1.png","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1119","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1119"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1119\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1121,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1119\/revisions\/1121"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1120"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1119"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1119"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1119"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}