{"id":1115,"date":"2026-04-13T08:21:25","date_gmt":"2026-04-13T08:21:25","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1115"},"modified":"2026-04-13T08:21:25","modified_gmt":"2026-04-13T08:21:25","slug":"marxismen-en-praksisfilosofi","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/04\/13\/marxismen-en-praksisfilosofi\/","title":{"rendered":"Marxismen &#8211; en praksisfilosofi"},"content":{"rendered":"\n<figure class=\"wp-block-image size-large\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" width=\"968\" height=\"1024\" src=\"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde-968x1024.png\" alt=\"\" class=\"wp-image-1116\" srcset=\"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde-968x1024.png 968w, https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde-284x300.png 284w, https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde-768x812.png 768w, https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde-300x317.png 300w, https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde-850x899.png 850w, https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde.png 1027w\" sizes=\"auto, (max-width: 968px) 100vw, 968px\" \/><\/figure>\n\n\n\n<p><em>Denne teksten skrev jeg for to hele \u00e5r siden, men den havnet, oppdaget jeg n\u00e5, mellom de to stolene hvor den gamle nettsida mi sluttet \u00e5 funkere, og f\u00f8r jeg fikk reservel\u00f8sningen opp og g\u00e5, s\u00e5 den har kun ligget ute p\u00e5 <a href=\"https:\/\/www.tronderdebatt.no\/marxismen-en-praksisfilosofi\/o\/5-122-92243\" data-type=\"link\" data-id=\"https:\/\/www.tronderdebatt.no\/marxismen-en-praksisfilosofi\/o\/5-122-92243\">Tr\u00f8nderdebatt<\/a>, men ikke p\u00e5 Venstresida.net, og det g\u00e5r jo ikke an! S\u00e5 siden marxistisk strategi p\u00e5 nytt er et hot topic, kommer den n\u00e5 &#8211; En Kjelsberg-klassiker, til glede for nye lesere.<\/em><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Samtidig med R\u00f8dts eventyrlige vekst har det v\u00e6rt en viss aktivitet utenfor partiet med ulike sm\u00e5grupper som p\u00e5beroper seg \u00e5 v\u00e6re marxistiske av ulike avskygninger.<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p><strong>Det har<\/strong> blitt p\u00e5st\u00e5tt at en av disse nylig kuppet landsm\u00f8tet i R\u00f8d Ungdom. Som middelaldrende mann som aldri har v\u00e6rt med i RU har jeg overhodet ingen innsideinformasjon om det, og kan ikke si annet enn at dersom du \u00f8nsker \u00e5 motbevise p\u00e5stander om hemmelig fraksjonering og kupplaner, er vel kanskje ikke det \u00e5 i hemmelighet utarbeide et helhetlig alternativt forslag til ledelse \u2013 som ikke gj\u00f8res kjent for organisasjonen i forkant, men fremmes som benkeforslag p\u00e5 landsm\u00f8tet \u2013 den beste strategien.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Min agenda<\/strong> og frustrasjon er likevel en helt annen. Jeg er mest frustrert over at folk som p\u00e5st\u00e5s \u00e5 skulle v\u00e6re skolerte marxister ikke har skj\u00f8nt at marxismen er en praksisfilosofi. Hele \u00e5rsaken til f.eks. den masseoppslutningen Lenin og Maos tross alt fikk i avgj\u00f8rende perioder var at de adresserte folks praktiske problemer \u2013 br\u00f8d og fred, fattigdom, jord \u2013 og at de ikke slang rundt seg med Marx-sitater.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Opplegget til <\/strong>disse ulike sm\u00e5 studiesirkelgruppene som florerer i Norge n\u00e5, er i sin helhet grunnleggende umarxistisk. Det er f\u00f8rst og fremst et problem for dem selv \u2013 det st\u00e5r jo i veien for at de noen gang vil f\u00e5 masseoppslutning, men i den grad de f\u00e5r noen som helst innflytelse p\u00e5 marxistisk tenking i Norge, og hva politisk engasjerte tenker p\u00e5 marxismen som, er det selvsagt ogs\u00e5 et problem for marxismen som en levende filosofi og et arbeidsverkt\u00f8y i Norge i dag.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Marxismen er<\/strong> konkret. N\u00e5r den italienske marxisten Antonio Gramsci i sine ber\u00f8mte Fengselsnotatb\u00f8ker omtalte marxismen som \u00abpraksisfilosofien\u00bb var det ikke bare for \u00e5 omg\u00e5 fengselssensuren. Det var ogs\u00e5 fordi han mente det. En teori som ikke kontinuerlig brytes mot praksis, og som kontinuerlig endrer seg n\u00e5r samfunnet endrer seg, er verdil\u00f8s.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Derfor mente<\/strong> f.eks. ogs\u00e5 Gramsci at helt andre metoder m\u00e5tte til for samfunnsendring i vestlige industrisamfunn hvor eliter i stor grad styrer med samtykke fra store deler av befolkningen, sammenlignet med f.eks. Tsar-Russland hvor eliten styrte med brutal vold og undertrykking. Dette har bl.a. kommet til uttrykk i gramscianske begreper som stillingskrig, heller enn man\u00f8verkrig og utviklingen av hegemonibegrepet.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Men ogs\u00e5 <\/strong>Lenin gjorde mange retningsskifter. Selv om en ung Jon Bingen en gang beskrev Lenins samlede verker som \u00ab40 bind med utskjelling\u00bb er det store forskjeller. F.eks. mellom den Lenin som innleder \u00abHva m\u00e5 gj\u00f8res\u00bb med et d\u00e5rlig skjult angrep p\u00e5 ytringsfriheten, til demokraten i \u00abStaten og revolusjonen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Og vi<\/strong> s\u00e5 det ogs\u00e5 i politikken \u2013 fra kommando\u00f8konomi til NEP. Fra \u00e5 svare p\u00e5 den \u00abhvite terroren\u00bb under borgerkrigen med \u00abr\u00f8d terror\u00bb, til \u00e5 i helt motsatt retning stoppe lokale partitoppers autorit\u00e6re praksiser, og i sine siste leve\u00e5r (uten \u00e5 lykkes riktignok) fors\u00f8ke \u00e5 stoppe den brutale Stalins vei til makta.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Men det <\/strong>som Lenin p\u00e5 tross av sin (varierende) brutalitet klarte \u2013 det var \u00e5 f\u00e5 masseoppslutning i avgj\u00f8rende perioder. Det gjorde han ved \u00e5 ha fokuset klart festet p\u00e5 de problemene russere m\u00f8tte der og da. Det var kravet om \u00abBr\u00f8d og fred!\u00bb som gav bolsjevikene den folkelige st\u00f8tten de trengte for \u00e5 ta makta p\u00e5 et tidspunkt da den sittende regjeringen hadde mistet legitimitet i befolkningen.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>En annen<\/strong> brutal, selverkl\u00e6rt marxist som hylles av enkelte sm\u00e5grupper er Kinas Mao. En ting er at Maos skapte et regime som var s\u00e5 autorit\u00e6rt at ledere p\u00e5 lavere niv\u00e5 ikke turte \u00e5 si sannheten oppover i systemet og pyntet p\u00e5 tallene for hvert ledd. Resultatet av overdrevne avlingsrapporter ble en av historiens st\u00f8rste sultkatastrofer, som drepte millioner.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Men ogs\u00e5 <\/strong>Mao kom til makt ved \u00e5 skaffe seg masseoppslutning, og det fikk han gjennom den velkjente \u00abmasselinja\u00bb. Han fikk partikadrene til \u00e5 sette seg inn i de lokale b\u00f8ndenes liv og utfordringer, og tilpasse politikken deretter. Det fungerte! Om Mao hadde brukt tiden p\u00e5 \u00e5 forklare marxistisk terminologi og eldre teoretikere, hadde Kina forblitt et Chiang Kai-shek-diktatur heller enn et Mao-diktatur.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Ingen vet<\/strong> hva Mao eller Lenin hadde gjort om de levde i Norge i dag. Kanskje hadde de ansett et H\u00f8yre-medlemskap som raskeste vei til makt? (Det partiet har jo allerede en struktur med en sterk leder, som p\u00e5 toppen av det hele har signert p\u00e5 \u00e5 opptre i tr\u00e5d med interessene til det kinesiske kommunistpartiet.)<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Det jeg <\/strong>er veldig sikker p\u00e5 er derimot at de ikke hadde brukt mye tid p\u00e5 \u00e5 snakke om Lenin eller Mao.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Men allerede <\/strong>p\u00e5 Lenins tid fantes det alts\u00e5 marxistiske tenkere som hadde helt andre og mer demokratiske ideer om marxisme. Antonio Gramsci er nevnt, men ogs\u00e5 Rosa Luxemburg b\u00f8r nevnes som en som s\u00e5 farene med bolsjevikenes strategi, og som advarte mot hva slags samfunn som kunne springe ut av den.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Tenkere som <\/strong>ogs\u00e5 skj\u00f8nte nettopp at marxismen var en praksisfilosofi som hele tiden m\u00e5tte organisk endres og tilpasses det samfunnet den virket i.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>I tr\u00e5d<\/strong> med dette kan det selvsagt ha historisk interesse \u00e5 lese eldre politiske tenkere, men for oss som ikke er historikere men som \u00f8nsker \u00e5 utvikle og bruke en praksisfilosofi for v\u00e5r egen tid, er det vel s\u00e5 fornuftig \u00e5 bruke tid p\u00e5 politiske tenkere og filosofer som har levd i og kjenner v\u00e5re samfunn og v\u00e5r tid.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Nylig avd\u00f8de <\/strong>Ellen Meiksins Wood med sin analyse av den manglende friheten i \u00abmarkedet\u00bb, pekte mot at \u00abdemokrati mot kapitalisme\u00bb var kjernen i den marxistiske kampen.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Ogs\u00e5 nylig<\/strong> avd\u00f8de Eric Olin Wright utviklet ideer om kooperativt demokrati i moderne samfunn. Politiske bevegelser som har f\u00e5tt masseappell som Bernie-kampanjen i USA og Corbyn i UK er viktige n\u00e5tidige eksempler b\u00e5de p\u00e5 hva som skaper engasjement for politisk endring i v\u00e5r tid, men ogs\u00e5 hvilke motkrefter som vekkes.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Faktiske marxister, <\/strong>som har forst\u00e5tt at marxismen er en praksisideologi, vil dykke dypt inn i, og trekke l\u00e6rdom fra disse erfaringene. Pseudomarxister som tror marxisme er en form for skolastikk, vil fortsette \u00e5 lage nettsider om Marx, Mao og Lenin p\u00e5 internett som ingen leser, og krangle om dem i internettr\u00e5der med tilsvarende f\u00e5 lesere.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Marxismen er <\/strong>ikke en professoral forelesning, hvor man sitter og h\u00f8rer p\u00e5 <em>Den Gamle Kloke Mesteren<\/em> legge fram evige sannheter, hvorp\u00e5 man kan g\u00e5 ut og sette disse i live etter et ferdig fastlagt skjema. Marxismen er en praksisfilosofi hvor man bygger kunnskapen fra bunnen opp, slik en ung gutt som er med faren sin og skrur p\u00e5 bilen i garasjen, l\u00e6rer seg det praktiske h\u00e5ndverket, og ser hvordan ting funker og ikke funker i praksis, og p\u00e5 bakgrunn av dette, etter hvert kan f\u00e5 en dypere forst\u00e5else av hvordan en forbrenningsmotor fungerer, av kjemiske og fysiske lover.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Slik m\u00e5 <\/strong>ogs\u00e5 enhver levende og organisk marxisme fungere. Den ta utgangspunkt i vanlige folks problemer her i dag. Hvordan vi opplever reall\u00f8nnsnedgang, hvordan str\u00f8mprisene plutselig eksploderer, hvordan matk\u00f8ene vokser, hvordan vanlige folk som plutselig trenger hjelp fra den velferdsstaten de og forfedrene har v\u00e6rt med p\u00e5 \u00e5 bygge opp m\u00f8tes med mistenkeliggj\u00f8ring og krav, mens de med aller mest fra f\u00f8r, m\u00e5 ha skattekutt for \u00e5 ville bidra. Derfra bygges forst\u00e5elsen videre av samfunnets strukturer og problemer.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Masselinja i <\/strong>Norge i dag tilsier \u00e5 rette fokuset mot dette, og \u00e5 utvikle politikk for \u00e5 gj\u00f8re noe med det. Det er ting f.eks. R\u00f8dt jobber med hver dag, i og utenfor storting og kommunestyrer, men hvor \u00abtaxipartiene\u00bb fra ymse nettfora er usynlige.<\/p>\n\n\n\n<p><\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Denne teksten skrev jeg for to hele \u00e5r siden, men den havnet, oppdaget jeg n\u00e5, mellom de to stolene hvor den gamle nettsida mi sluttet \u00e5 funkere, og f\u00f8r jeg fikk reservel\u00f8sningen&#8230;<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1116,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[29,25],"tags":[],"class_list":["post-1115","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-media","category-politikk"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/04\/bilde.png","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1115","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1115"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1115\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1117,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1115\/revisions\/1117"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1116"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1115"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1115"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1115"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}