{"id":1057,"date":"2026-01-23T13:47:33","date_gmt":"2026-01-23T13:47:33","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1057"},"modified":"2026-01-23T13:53:10","modified_gmt":"2026-01-23T13:53:10","slug":"hvor-ble-tillitsreformen-av","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2026\/01\/23\/hvor-ble-tillitsreformen-av\/","title":{"rendered":"Hvor ble tillitsreformen av?"},"content":{"rendered":"\n

Spalte i Universitetsavisa 23.1.26<\/a><\/p>\n\n\n\n

Etter flere ti\u00e5r med frustrasjon over den markedsstyringen av offentlig sektor som gjerne kalles “New Public Management”, ble St\u00f8re for f\u00f8rste gang statsminister for n\u00e5 over fire \u00e5r siden p\u00e5 l\u00f8fter om en tillitsreform. En reform som skulle gi offentlig ansatte, herunder universitetsansatte, frihet og tillit til \u00e5 bruke sin fagkompetanse og sitt faglige skj\u00f8nn, heller enn \u00e5 v\u00e6re underlagt rigide m\u00e5lstyringsregimer. <\/strong><\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 oppdrag av NTLs foreninger i universitets-, h\u00f8gskole- og instituttsektoren er DeFacto i ferd med \u00e5 utarbeide rapporten “Trangere tider – Hovedtrekk i universitets-, h\u00f8gskole- og forskningsinstituttsektoren etter fire \u00e5r med r\u00f8dgr\u00f8nt flertall”. Selv om den ikke er endelig sluttf\u00f8rt har jeg f\u00e5tt innsyn i en nesten ferdig versjon, og konklusjonen fra rapportens forfattere, Isak Lekve og Paul Bjerke, er at:<\/p>\n\n\n\n

“Rapporten gjennomg\u00e5r s\u00e5 tillitsreformarbeidet, b\u00e5de det som er initiert p\u00e5 overordnet niv\u00e5 fra regjeringen, og det tillitsvalgte opplever at har skjedd p\u00e5 institusjonsniv\u00e5, og konkluderer med at dette hverken har bidratt til \u00e5 flytte makt til grunnplanet, ikke snudd tendensen mot avdemokratiseringen av sektoren eller i s\u00e6rlig grad redusert rapporteringskravene \u2013 mens tiden brukt p\u00e5 s\u00f8knader som f\u00e5r avslag i hovedsak er \u00f8kt. I tillegg er det et kritisk punkt ved hele reformen at den problematiserer hvordan mer makt til institusjonene i praksis kan bety mer makt til lederne som igjen kan f\u00f8re til mindre makt til de fagansatte og f\u00f8rstelinjen. Vi konkluderer dermed med at det forel\u00f8pig har v\u00e6rt mye br\u00e5k og lite ull.”<\/em><\/p>\n\n\n\n

Hva er det s\u00e5 tillitsreformen<\/strong> var ment \u00e5 rette p\u00e5? Begrepet New Public Management ble f\u00f8rst introdusert av den britiske statsviteren Christopher Hood som gikk bort i fjor<\/a>, i artikkelen “A Public Management for all Seasons<\/a>” i 1991, som et rammeverk for \u00e5 beskrive de endringene britisk offentlig sektor gikk gjennom under Margaret Thatcher. Makt- og demokratiutredningen tok opp dette fenomenet i sin rapport \u00abGlobalisering, regionalisering og distriktspolitikk\u00bb<\/a>, og oversatte Hoods tabell som beskrev fenomenet. Til Tabell 1, har jeg under lagt til en egen kolonne til h\u00f8yre som viser noen eksempler p\u00e5 hvordan dette har artet seg i h\u00f8yere utdanning.<\/p>\n\n\n\n

Tabell 1: Elementene i New Public Management. Kolonne 1 og 2 hentet fra Hood (1991)\/Makt og demokratiutredningen, kolonne 3 lagt til for anledningen.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Doktrine<\/strong><\/td>Betydning<\/strong><\/td>I h\u00f8yere utdanning<\/strong><\/td><\/tr>
\u201dHands-on\u201d profesjonell styring<\/td>Delegering av styringsfullmakter til synlige og sterke ledere av virksomheter<\/td>Fra valgt til ansatt ledelse. Fra kollegium til profesjonelt styre.<\/td><\/tr>
Eksplisitte standarder og m\u00e5l p\u00e5 ytelse<\/td>Definisjon av m\u00e5l, indikatorer p\u00e5 suksess, helst kvantifiserte s\u00e5danne<\/td>Innf\u00f8ringer av en rekke indikatorer:  \u201cProduserte studiepoeng\u201d, kandidattall mm.<\/td><\/tr>
St\u00f8rre vektlegging av resultatm\u00e5l<\/td>Kobling av ressursallokering og bel\u00f8nninger knyttet til m\u00e5loppn\u00e5else, oppstykking av sentralisert personalpolitikk<\/td>Stadig st\u00f8rre andel av budsjett knyttes opp til resultatm\u00e5l\/indikatorer. Mer vekt p\u00e5 individuell l\u00f8nn, knyttet til resultater.<\/td><\/tr>
Endring mot disaggregering av enheter i offentlig sektor<\/td>Oppsplitting av tidligere \u2019monolittiske\u2019 enheter, konsernmodeller, introduksjon av strukturelle elementer som gir avstand mellom enheter<\/td>Direktoratisering, Innf\u00f8ring av \u201ckontrollere\u201d som NOKUT og DF\u00d8. Mer av forskningen styres av eksterne akt\u00f8rer (NFR, ERC etc.)<\/td><\/tr>
\u00d8kt konkurranse i offentlig sektor<\/td>Bruk av kontrakter og anbud<\/td>\u00d8kt konkurranse om forskningsmidler, studenter og oppdragsforskning.<\/td><\/tr>
Bruk av styringspraksis fra privat sektor<\/td>St\u00f8rre fleksibilitet vedr\u00f8rende ansettelser og insentivstrukturer, bruk av PR<\/td>S\u00e6ravtale for vitenskapelig ansatte sies opp, stillingsvernet i tjenestemannsloven\/ statsansatteloven svekkes, mer individuell l\u00f8nnsfastsettelse, \u00f8kt bruk av PR\/reklame.<\/td><\/tr>
Vektlegging av sterkere budsjettdisiplin og p\u00e5holdenhet mht ressursbruk<\/td>Kostnadskutt, \u00f8kt arbeidsdisiplin, motsette seg krav fra fagforeninger<\/td>Press p\u00e5 \u00e5 \u00f8ke inntekter og kutte utgifter. 0.5-1% \u00e5rlige kutt. Forskningstid kuttet i mange institusjoner. Stadige fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 innf\u00f8re skolepenger, innf\u00f8rt for internasjonale studenter, press p\u00e5 finansiering av byggeprosjekter<\/td><\/tr><\/tbody><\/table><\/figure>\n\n\n\n

I Norge ble mange av de viktigste grepene i NPM i h\u00f8yere utdanning gjennomf\u00f8rt gjennom den sv\u00e6rt kvantitativt orienterte “Kvalitetsreformen” i 2003, og \u00f8konomimodellene fra NPM ble lansert under betegnelsen “balansert m\u00e5lstyring”, dirigert fra dav\u00e6rende SS\u00d8 (Senter for statlig \u00f8konomistyring), n\u00e5 DF\u00d8 (Direktoratet for forvaltning og \u00f8konomistyring). <\/p>\n\n\n\n

Det har v\u00e6rt en ikke ubetydelig<\/strong> internasjonal interesse i \u00e5 evaluere virkningen av disse styringssystemene. Nevten Christopher Hood gjorde sammen med Ruth Dixon et grundig arbeid i \u00e5 evaluere tre ti\u00e5r med NPM i Storbritannia i boken “A Government that Worked Better and Cost Less?: Evaluating Three Decades of Reform and Change in UK Central Government”. <\/em>En oppsummering av hovedfunnene kan leses i tidsskriftet Governance<\/a>: “higher costs, more complaints”. Det er kanskje ikke s\u00e5 overraskende om byr\u00e5kratiseringen som f\u00f8lger fra strenge kontrollrutiner som skal f\u00e5 kostnadene ned, faktisk bidrar til \u00e5 \u00f8ke dem. Og samtidig synker alts\u00e5  kvaliteten fra perspektivet til de som skal benytte seg av de offentlige tjenestene. <\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 kan man tenke seg at Storbritannia er veldig annerledes enn Norge, men det statlige danske analysesenteret KORA leverte en review av “resultatbaseret styring”<\/a> i dansk offentlig sektor som kom \u00e5ret etter Hood og Dixons bok. Den var heller ikke lystelig lesning for den som bryr seg om offentlig sektor. De svakeste gruppene taper, og systemene dreper arbeidsgleden. <\/p>\n\n\n\n

Heller ikke her i Norge<\/strong>, innen h\u00f8yere utdanning, kan man si at resultatene av disse reformene har v\u00e6rt positive. Samme \u00e5r som Hood og Dixons bok kom ut, kom Riksrevisjonen med noe som Universitetsavisa den gang kalte “En knusende dom over kvalitetsreformen<\/a>“. Det uttalte hovedm\u00e5let med reformen i 2003 var \u00e5 \u00f8ke gjennomf\u00f8ringsgraden blant studentene. Det har ikke lyktes. Overraskende nok \u00f8ker ikke kvaliteten n\u00e5r alt fokuset havner p\u00e5 enkle kvalitative indikatorer, samtidig som det er et \u00f8kende press p\u00e5 \u00e5 redusere kostnadene. <\/p>\n\n\n\n

P\u00e5 grunn av de elendige resultatene fra NPM, som var overtydelige allerede for 10 \u00e5r siden, ble det gradvis stillere fra tilhengerne av disse reformene. Sv\u00e6rt f\u00e5 om noen har de siste \u00e5rene g\u00e5tt ut og aktivt forsvart New Public Management, og ogs\u00e5 begrepet “balansert m\u00e5lstyring” har det blitt stillere om. P\u00e5 tross av (eller p\u00e5 grunn av?) at \u00f8kt bruk av PR er at av Hoods kjennetegn p\u00e5 NPM, har disse reformene f\u00e5tt et omd\u00f8mmeproblem.

Som et svar p\u00e5 dette kom det krav om en “tillitsreform” i norsk offentlig sektor, og St\u00f8re-regjeringen gikk til valg p\u00e5 \u00e5 gjennomf\u00f8re det. Hvordan har det g\u00e5tt? <\/p>\n\n\n\n

Om vi ser p\u00e5 kolonne 3 i Tabell 1, ser vi at realiteten i NPM fortsatt omgir oss i norsk h\u00f8yere utdanning.

N\u00e5r regjeringen snakker <\/strong>om tillitsreform handler det stort sett om \u00e5 overlate beslutninger til institusjonene, men n\u00e5r NPM har undergravd de kollegiale styringssystemene, bidrar ikke dette n\u00f8dvendigvis til mer tillit og makt til de enkelte ansatte. B\u00e5de ideen om akademisk frihet, men ogs\u00e5 den om frie og uavhengige byr\u00e5krater, bunner i at kompetente fagfolk skal ta beslutninger basert p\u00e5 sitt faglige skj\u00f8nn, uten at ikke-faglige hensyn utenfra skal p\u00e5virke disse beslutningene. Dette prinsippet hviler under tilliten til b\u00e5de forskningen og til forvaltningen, men det er nettopp dette prinsippet NPM undergraver, og som tillitsreformen skulle gjenreise.<\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r regjeringen i stedet peker rammefinansiering og stor frihet til institusjonene, samtidig som sektoren er utsatt for store kutt, og interndemokratiet er svekket, framst\u00e5r tillitsreformen i stedet i \u00f8kende grad som en m\u00e5te \u00e5 skyve ansvaret for upopul\u00e6re kutt vekk fra seg selv og over p\u00e5 niv\u00e5et under. Man kan sikkert kalle en slik strategi for mye rart, men tillit inngir den ikke.<\/p>\n\n\n\n

Det siste NPM-framst\u00f8tet<\/strong> i s\u00e5 m\u00e5te har v\u00e6rtforslaget om \u00e5 finansiere byggeprosjektene i universitetssektoren innenfor institusjonenes egen ramme<\/a>. Det er mer enn litt ironisk at dette forslaget kommer rett etter at det har framst\u00e5tt som at det er overraskende bred politisk konsensus <\/a>om at denne sammenblandingen av drift og investeringer har hatt sv\u00e6rt uheldige effekter i sykehussektoren.

Selv om NPM som fenomen er blitt ekstremt upopul\u00e6rt, virker de praktiske elementene i stor grad \u00e5 ha blitt internalisert i store deler av statsapparatet. Det har blitt det Antonio Gramsci kaller et “hegemoni” – noe selvsagt som man ikke engang stiller sp\u00f8rsm\u00e5l ved.<\/p>\n\n\n\n

Om man skal endre dette<\/strong>, er det viktig, tror jeg, \u00e5 ha et lite idehistorisk blikk – en viss innsikt i hvor disse ideene kommer fra, og hvilken effekt de har hatt. Bare ved \u00e5 l\u00f8fte blikket slik, ser vi at valgt eller ansatt rektor, sammensetningen av universitetsstyret, hvilke “indikatorer” vi skal f\u00e5 bel\u00f8nning eller straff etter og hvor store bel\u00f8pene skal v\u00e6re, at universitetene bruker store midler p\u00e5 reklame i konkurranse om de samme studentene, at vi f\u00e5r \u00e5rlige flate budsjettkutt osv. osv., ikke er uavhengige fenomener, som bare er rent praktiske sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00e5 finne den “beste” l\u00f8sningen. I stedet er disse tingene ulike elementer i det samme helhetlige tankegodset. Det tankegodset er en ideologisk offensiv som stammer fra Margaret Thatchers Storbritannia, noe som har v\u00e6rt etablert kunnskap i forskningsmilj\u00f8ene i over 30 \u00e5r. At den har en sv\u00e6rt d\u00e5rlig track record har v\u00e6rt godt etablert i hvert fall i over 10 \u00e5r. <\/p>\n\n\n\n

Thatchers \u00f8konomiske politikk<\/strong> og hennes etterm\u00e6le var mildt sagt kontroversielt, og ved hennes d\u00f8d i 2013 gjorde en kampanje at l\u00e5ta “Ding Dong the Witch is Dead” fra Trollmannen fra Oz i 1938 klatret mot toppen av hitlistene, og kom helt til nummer en p\u00e5 iTunes.<\/p>\n\n\n\n

Men om vi ser p\u00e5 hvordan hennes politiske arv fortsatt gjennomsyrer ogs\u00e5 norsk offentlig sektor, virker det betimelig \u00e5 legge til \u2026but she won’t lie down.<\/em><\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 hva skal til for at den neste statusrapporten for h\u00f8yere utdanning DeFacto skriver for NTL skal bli mer positiv enn \u00e5rets? <\/p>\n\n\n\n

Skal vi f\u00e5 endret politikken<\/strong> trenger vi en virkelig tillitsreform, som flytter makta tilbake til fagfolkene med fagkunnskapen. Gi ansatte tilbake flertallet i styrene, gi oss valgte ledere, fjern indikatorstyringen og direktoratiseringen, og slutt med flate kutt. S\u00e5 kan endelig baronessen f\u00e5 hvile i fred.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Spalte i Universitetsavisa 23.1.26 Etter flere ti\u00e5r med frustrasjon over den markedsstyringen av offentlig sektor som gjerne kalles “New Public Management”, ble St\u00f8re for f\u00f8rste gang statsminister for n\u00e5 over fire \u00e5r…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1059,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-1057","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2026\/01\/bilde-5.png","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1057","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1057"}],"version-history":[{"count":3,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1057\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1062,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1057\/revisions\/1062"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1059"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1057"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1057"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1057"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}