{"id":1017,"date":"2025-11-28T12:40:19","date_gmt":"2025-11-28T12:40:19","guid":{"rendered":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/?p=1017"},"modified":"2025-11-28T12:40:19","modified_gmt":"2025-11-28T12:40:19","slug":"akademisk-frihet-og-universitetsdemokrati-henger-sammen","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/2025\/11\/28\/akademisk-frihet-og-universitetsdemokrati-henger-sammen\/","title":{"rendered":"Akademisk frihet og universitetsdemokrati henger sammen"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Innlegg i Universitetsavisa 28.11.25<\/a><\/em><\/p>\n\n\n\n

NTNU-styret skal i denne perioden ta opp sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt NTNU skal g\u00e5 tilbake til det som tradisjonelt har v\u00e6rt den normale styringsformen for norske universiteter: en modell med valgt rektor.<\/strong>

Enkelte mener at dette er et rent praktisk sp\u00f8rsm\u00e5l, rundt hva som gir oss “best” ledelse, uten at sp\u00f8rsm\u00e5let “best for hvem?” ber\u00f8res. I realiteten er dette i stedet et sp\u00f8rsm\u00e5l som har dype historiske r\u00f8tter og som knytter an til kjernen i hva universitetet er, og hva dets samfunnsrolle skal v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n

Sp\u00f8rsm\u00e5let om valgte ledere i akademia, kan nemlig ikke frikobles fra sp\u00f8rsm\u00e5let om akademisk frihet. <\/strong>Et viktig premiss for akademisk frihet er nemlig at den akademiske friheten ikke bare er individuell (den enkelte forskeren bestemmer metode, tema og konklusjoner for sin forskning), men ogs\u00e5 institusjonell. Universitetene m\u00e5 selv styre sine faglige prioriteringer, og organisering av forskning, rekruttering og utdanning. Og ikke minst – det m\u00e5 v\u00e6re en kobling mellom de to niv\u00e5ene av akademisk frihet. Den institusjonelle friheten m\u00e5 springe ut av den individuelle, som en kollektiv akademisk fornuft basert p\u00e5 normale demokratiske prinsipper.<\/p>\n\n\n\n

Dersom eksterne akt\u00f8rer (om det er stat eller markedsakt\u00f8rer) styrer universitetets beslutninger, styrer de ogs\u00e5 rammevillk\u00e5rene forskere arbeider innenfor, og begrenser den individuelle akademiske friheten.<\/p>\n\n\n\n

Dersom vi skal unng\u00e5 en slik styring av universitetet m\u00e5 toppledelsen v\u00e6re ansvarlig overfor fagfellesskapet.<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Som Horisont Europa-rapporten “Protecting academic freedom<\/a>” fra 2024 presist sier det:<\/p>\n\n\n\n

Pressures may also descend from institutional leaders and managers, particularly due to the excessive managerialisation and bureaucratisation of universities, evaluation oversteering, overuse of disciplinary proceedings, and denial of funding and promotions. The traditional European model of universities emphasises their autonomy in that the governing bodies have typically been made up exclusively or almost exclusively of members of the academic community: academic staff, students, and technical and administrative staff. Tenured academic staff tend to hold most seats on the governing bodies and students often elect more representatives than technical and administrative staff. Rectors, deans, and other academic leaders are generally elected by and from within the academic community.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Rapporten peker p\u00e5 managerialisering<\/em> som en dokumentert risiko for akademisk frihet, og den tradisjonelle universitetsmodellen beskytter mot dette og virker dermed ogs\u00e5 til \u00e5 beskytte den akademiske friheten. Der den akademiske friheten har blitt kraftig utfordret eller rett og slett rasert i senere \u00e5r, som i Ungarn og Tyrkia, har det blant annet skjedd nettopp ved at makten til \u00e5 utpeke ledelsen ved institusjonene har blitt flyttet fra fagmilj\u00f8ene og til myndighetene<\/a>, eller akt\u00f8rer sv\u00e6rt n\u00e6r <\/a>myndighetene.<\/p>\n\n\n\n

Dypest sett handler som sagt dette sp\u00f8rsm\u00e5let om hva slags institusjon universitetet skal v\u00e6re. <\/strong>Det er ikke vanskelig \u00e5 argumentere for at samfunnet som helhet, inkludert demokratiet, er mer robust dersom det best\u00e5r av ulike institusjoner som opererer etter ulike logikker og kriterier. Universitetet skal bl.a. handle om sannhetss\u00f8ken, kritisk uavhengighet og langsiktig kunnskapsbygging. Dette kan undergraves om f.eks. hensyn til kortsiktige \u00f8konomiske gevinster eller politiske m\u00e5l, omd\u00f8mmehensyn eller vekst p\u00e5 enkle kvantitative indikatorer f\u00e5r forrang.

Ledere med et faglig mandat, vil st\u00e5 sterkere, med de ansatte i ryggen, for \u00e5 beskytte de faglige normene. <\/p>\n\n\n\n

N\u00e5r ansatte velger lederen fungerer det dermed som en beskyttelsesmekanisme.<\/strong> Det akademiske personalet representerer et mangfold av fag, metoder og tradisjoner og en valgt leder vil m\u00e5tte ha bred legitimitet i dette mangfoldet. <\/p>\n\n\n\n

En valgt leder vil ikke skylde sin posisjon til eksterne akt\u00f8rer, og mandatet vil ikke bli fornyet ved misn\u00f8ye. En valgt leder vil vite at \u00e5 undergrave faglig autonomi vil koste legitimitet, samtidig som han vil ha institusjonen i ryggen i kampen mot de som \u00f8nsker nettopp dette.<\/p>\n\n\n\n

Valgte ledere er dermed mindre s\u00e5rbare for regjeringsskifter, press fra eksterne interessegrupper eller krav om “omd\u00f8mmestyring” og fungerer slik som en beskyttelse av den akademiske friheten mot eksternt press.<\/p>\n\n\n\n

De svenske forskningsakademiene anbefaler i en uttalelse fra i \u00e5r<\/a>, nettopp \u00e5 velge ledere i akademia nettopp for \u00e5 sikre autonomi. Dette er ogs\u00e5 i tr\u00e5d med Unescos prinsipper<\/a> for h\u00f8yere utdanning, som eksplisitt vektlegger kollegialitet som et underliggende prinsipp for styring av universiteter. Fagligheten beskyttes nemlig ikke p\u00e5 samme m\u00e5te med andre ledelsesmodeller. Som en nylig rapport <\/a>fra et knippe nordiske universitetsfagforeninger peker p\u00e5: “The shift towards managerial models in university governance has reduced the influence of academic staff in decision-making processes”.<\/p>\n\n\n\n

I dagens politiske situasjon er dette en sv\u00e6rt farlig posisjon \u00e5 sette seg i.<\/strong> Som jeg har p\u00e5pekt f\u00f8r i denne spalten<\/a>, er akademisk frihet under press internasjonalt, men ogs\u00e5 nasjonalt. Det siste eksemplet var lederen av Justiskomiteen som ba Politih\u00f8gskolen “rydde opp<\/a>“, n\u00e5r en forsker presenterte forskningsresultater han ikke likte.<\/p>\n\n\n\n

Dette er bare det siste i en rekke eksempler hvor maktpersoner fors\u00f8ker \u00e5 f\u00e5 ledere i akademia til \u00e5 gripe inn mot forskere de ikke liker, dvs. \u00e5 bruke organisatorisk og politisk makt til \u00e5 avgj\u00f8re faglige sp\u00f8rsm\u00e5l. Som vi ogs\u00e5 har sett rundt oss den siste tiden, ikke minst i USA, er det sv\u00e6rt varierende hvordan ledere i sektoren klarer eller \u00f8nsker \u00e5 st\u00e5 imot dette presset. <\/p>\n\n\n\n

Vi b\u00f8r ogs\u00e5 i Norge forberede oss p\u00e5 \u00e5 m\u00f8te mer av dette, og gj\u00f8re oss klare til \u00e5 beskytte de akademiske prinsippene i m\u00f8te med en mer utrygg verden. Det f\u00f8rste vi m\u00e5 gj\u00f8re da, som et minimum, er \u00e5 sikre at v\u00e5re ledere har sine ansatte og studenter i ryggen, og sin lojalitet tilbake til nettopp dem, n\u00e5r de skal forsvare verdiene v\u00e5re. Det gj\u00f8r vi ved \u00e5 bruke det som har v\u00e6rt den tradisjonelle modellen for \u00e5 finne de beste lederne p\u00e5 europeiske universiteter gjennom mange hundre \u00e5r. Demokratiske valg.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Innlegg i Universitetsavisa 28.11.25 NTNU-styret skal i denne perioden ta opp sp\u00f8rsm\u00e5let om hvorvidt NTNU skal g\u00e5 tilbake til det som tradisjonelt har v\u00e6rt den normale styringsformen for norske universiteter: en modell…<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":1018,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":"","jetpack_publicize_message":"","jetpack_publicize_feature_enabled":true,"jetpack_social_post_already_shared":true,"jetpack_social_options":{"image_generator_settings":{"template":"highway","default_image_id":0,"font":"","enabled":false},"version":2}},"categories":[29,25,31,24],"tags":[],"class_list":["post-1017","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-media","category-politikk","category-utdanning","category-vitenskap"],"jetpack_publicize_connections":[],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/wp-content\/uploads\/2025\/11\/image.png","jetpack_sharing_enabled":true,"post_mailing_queue_ids":[],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1017","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=1017"}],"version-history":[{"count":1,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1017\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":1019,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/1017\/revisions\/1019"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media\/1018"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=1017"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=1017"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/venstresida.net\/ny\/index.php\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=1017"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}