Det er på tide å starte årets julehefteanmeldelser, men først la oss se på hva som har skjedd siden i fjor.
Dramatiske ting har nemlig skjedd på julehefteforlagsfronten. Det nyopprettede Bonnier-imprintet TNT har sikret seg rettighetene til flere av de klassiske juleheftene som Blondie, Fiinbeck og Fia og Hårek, fra tidligere nesten enerådende Egmont. Dette gjør også at Egmont måtte erstatte Håret i blandingsheftet “Juleklassikere” – nå med Trixie (som vel knappest er en klassiker i juleheftesammenheng, men men). Ikke nok med det. Norsk Barneblad har skiftet samarbeidspartner for Smørbukk- og Tuss og Troll-heftene fra Egmont til Fonna Forlag! Samtidig har Egmont snappet opp rettighetene til Dirks-versjonen av Knoll og Tott, som tidligere har gått under Kapteinens jul, slik at begge K&T-heftene kommer på samme forlag. Heldigvis er det ikke så ondt blod mellom aktørene i bransjen at de ikke kan samarbeide, og Tormod Løkning, som hoppa av fra Egmont sammen med Tonje Tornes og dannet TNT er fortsatt med på manus på det norsktegnede Donald-heftet Egmont utgir. Nothing personal, strictly business, får vi anta.
Så gjenstår det å se om årets julehefter byr på like mye dramatikk og spenning som viderverdighetene i den norske forlagsbransjen det siste året har gjort. Vi starter med…
Pulje 1 – Juledisney
Også her har det vært noen justeringer siden i fjor. Carl Barks jul er borte og erstattet av Don Rosa (!). Det er kanskje greit når vi hadde gått runden og begynt å få de samme historiene i juleheftet to ganger. Fant er borte igjen etter et par års gjestespill, og Jeg-bok-juleheftet fra i fjor og året før ser ut til å bli en two hit wonder. Heller ikke får vi noe julehefte basert på de klassiske tegnefilmene. Totalen blir dermed tre færre Disney-hefter i år. Kanskje var markedet mettet?
Donald Duck & Co
Dette er jo et av juleheftene jeg har fulgt helt fra barndommen, og som gikk gjennom en stor omlegging i 2011 da det gikk fra en tverrpocket til et stort stående format, og i litt større grad rettet mot voksne nostalgikere. Stort sett har det vært en god omlegging. Hva med årets utgave? Det starter med en liten skuffelse – ikke noe forord, ei heller særlig mye info om historiene selv om tegner/forfatter står på de enkelte historiene.
Åpningshistorien av Daan Jippes med Donald som akrobatflyver er en julevri på en klassisk Donald-trope, og funker veldig bra. De neste historiene er en rekke kortere av ulike skapere som er av mer variabel kvalitet. Heldigvis tar det seg opp igjen med en historie om Skrue og Bestemor Duck til slutt av favorittegner fra min barndom, Vickar, som holdt Donald-skuta oppe mellom Barks og Don Rosa. Det eneste som blir litt rart er å ha to historier med Petter Smart som forsøker å lage snø i det samme heftet, hvor det i det ene tilfellet var lekende lett, mens det i det andre var helt umulig. Jaja. Man kan ikke få alt i Donald heller, og indre konsistens mellom historiene vet vi jo vi ikke får, men lell da.
Men til neste år – nå som Barks ikke har eget hefte, kunne vi vel fått en kort klassiker her? Til glede for nye lesere? I stedet for mer tilfeldige halvdårlige sammenraskede historier?
Terningkast: 4
Walt Disneys jul
Vi starter med et hyggelig lite forord og en hyggelig liten Bestemor Duck-historie. Vi følger opp med en ålreit Langbeinhistorie hvor han som kjøpesenterjulenisse som må slite med plagsomme unger, deretter Snipp og Snapp med en koselig historie om nestekjærlighet og julestemning, så får vi et par mer midt-på-juletreet historier med Storeulv og Madam Mim før vi får en ensider med Onkel Skrue.
Da Walt Disney-juleheftet først ble startet opp var det er morsomt avbrekk fordi det gav oss en del serier med Disney-karakterer vi sjelden møter, bl.a. en del vi kanskje primært kjenner fra tegnefilmer. Slik årets utgave ser ut er det på tross av Storeulv og Madam Mim som kanskje er litt mindre gjengangere i Donaldbladet enn de var i min barndom, mer ut som et Donald Duck&Co-julehefte nummer to. Og det trenger vi strengt tatt ikke. På den andre siden er historiene i dette heftet med et par unntak faktisk jevnt over litt bedre enn i DD&Co, så kanskje trenger vi det likevel?
Men jeg gjentar min oppfordring om å grave dypere i Disneys overføldighetshorn av seriehistorikk for dette heftet. Hva med Floyd Gottfredssons Mikke Mus eller Al Taliaferros Donald, nå som de ikke lenger har egne hefter? Samt andre gullkorn vi ikke finner i de vanlige Donaldbladene?
Terningkast: 4+
Donald Ducks julehistorier
Dette er juleversjonen av Donald Pocket, med stive permer, et bredt persongalleri, italienske serieskapere og juletema i alle historiene. Åpningshistorien gir oss Onkel skrue som må avverge en juleinvasjon fra rommet, og den påfølgende knappe halve boken har enkeltstående historier med Donald og Klodrik, Fetter Anton, Magica og Petter og Hakkespettene, som flettes inn i dette overordnete narrativet, omtrent som en tv-serie fra rundt årtusenskiftet som blander avsluttede historier i hver episode med lengre parallelle historier som strekker seg over en hel sesong. Dette er et godt grep, som holder på leseren og gjør at årets julepocket hever seg noe over det litt middelmådige inntrykket jeg ellers ofte har hatt.
Den siste drøye halvparten er en blanding av ulike italienske serier fra (vil jeg anta) ulike tider. Ikke minst er det en historie med Y2K som premiss. Det burde nok forklares bedre for yngre lesere. Her er det ellers også mye ymse fra både muse- og anderiket. Ikke minst en slags instruksjonsserie i hvordan gå på langrensski med Ole Dole og Doffen virker noe malplassert, og to Langbeinhistorier som alle har som problemstilling at julenissen ikke får brev? Mer fantasi, takk. Siste halvdel er dermed på sitt beste middelmådig, mens starten trekker litt opp
Terningkast: 3
Don Rosas jul
Jeg har lenge forsøkt å få femåringen min til å ville lese Donald som nattabok, men det har ikke fungert. Hun vil heller ha Bamse. Helt til jeg plukket opp første bind av Don Roas samlede. Plutselig satt gapskratten løst, og Donald som nattabok ble ikke lenger noe jeg maste på, men noe som ble forlangt. Derfor er det velkomment når man har gått runden med Carl Barks Jul, at vi får Don Rosas i stedet, selv om det totale utvalget er noe mindre her, og du ikke akkurat får julehistorier.
Jeg synes uansett utvalget er bra. Det starter med en lang episk historie bygget rundt det finske eposet Kalevala, sikkert til ære for Rosas store fanbase i Finland. Det treffer kanskje ikke like godt for nordmenn som ikke har alle referansene, men det er en solid historie uansett, med få dødpunkter, og er ikke av de mest opptrykte.
Deretter følger en av de morsomste kortere historiene hvor det lekes med alternativ fysikk, her med en magisk teleporteringstallerken konstruert av Magica. Dette er en virkelig godbit. Til slutt får vi historien om hvordan ODD ble med i Hakkespettene, noe som gir en litt mer sentimental avslutning. Heftet er også tjukkere enn standarden, med 66 sider, noe som gir deg mer tegneserier for pengene.
Ikke mye å trekke her utover at det selvsagt ikke er noe nytt, og at man dermed har måttet gjøre (kloke) avveininger mellom å ta med det aller beste, eller det litt mindre opptrykte av Don Rosa.
Terningkast: 5
Donald Duck & Co – Jul på 70-tallet
Som tidligere år får vi også i år et opptrykk av noen gamle Donaldblader fra jul i gamle dager. Årets gir oss 4+ hefter fra de siste ukene av 1979. Dette er nok laget for meg. Dette er min barndoms Donald, og rent bortsett fra at alle disse heftene allerede finnes i hus i en Donaldperm i kjellern, er dette gefundenes fressen, fulle av kriminalmysterier med Mikke og Langbein i Paul Murrys strek, hvor du alltid kan avsløre skurkene ved at de er personene med skjeggstubb, eventyrlige skattejakter med Onkel Skrue og selvsagt Donald som mislykkes katastrofalt med “lure” planer.
Alle har jo sin egen barndoms Donald som bladets gullalder, men fordelen med min gullalder er jo at den ikke var full av Barks eller Rosa, og dermed ikke er trykket opp 14 ganger før.
Tykkelsen på heftet gjør det også til det i bunken hvor du får mest for pengene, så dette er det åpenbare valget for unge menn i 40- og 50-årene. Men skal du kjøpe noe til ungene forsøk Don Rosa i stedet.
Er det noe som trekker ned? Tja – om vi skal forsøke å trekke nostalgiens slør til siden og gi en litt mer objektiv vurdering av innholdet, må vi nok erkjenne at det er litt hummer og kanari her kvalitetsmessig, og faksimiler gir jo alltid litt dårligere billedkvalitet enn originalen. Sistnevnte veies derimot opp av at vi også får med reklamer, bilag og oppgavesider, som er en studie i seg selv. Pluss et etterord stjålet fra en av årgangsbøkene.
Terningkast: 5 –
Donald (norsktegnet)
Heldigvis overlevde teamet Nærum, Løkling og Midthun forlagsviderverdighetene det siste året og kunne levere nok et norsktegnet Donald-hefte! I årets hefte tar de debatten om menneskeskapte klimaendringer ned på mikronivå, og viser konsekvensene når vi tukler for mye med været. Som i virkeligheten er det også her den lokkende trangen til kortsiktig økonomisk gevinst som skaper problemene, mens det er Hakkespettene som må rydde opp før det er for sent.
Antivitenskapelighet og klimafornektere får også passene sine påskrevet via herlige karikaturer, og ikke minst elementet av “allmenningens tragedie” som preger den tilsynelatende handlingslammelsen på klimafeltet. Men med kollektiv handling kan vi mennesker løse de fleste utfordringer – kommer andebybeboerne til å våkne tidsnok til å redde byen? Du får lese heftet og se.
Årets hefte var nok en banger fra den dynamiske trioen, som kombinerer kjente personlighetstrekk ved hovedkarakterene, karikaturer av kjente mennesker og en sprelsk og aldri hvilende fortelling med sylskarp samfunnskommentar. Dette heftet passer til hele familien, utenom din bitre onkel Vidar som er med i Klimarealistene. Han vil nok bli dypt krenket.
Terningkast: 6
Puljevinner (igjen): Donald (norsktegnet)
Utfordrer: Don Rosas jul
Denne trenger du ikke å kjøpe om du ikke må ha alt: Donald Ducks julehistorier