Innlegg i Dagsavisen 4.10.25
Nylig kom det (kanskje litt provinsielle) nyhetsmeldinger om at Jonas Gahr Støre hadde drukket øl med Storbritannias statsminister Keir Starmer i København. Jeg vet ikke hva de snakket om, men jeg vet hva Starmer burde sagt: Ikke gjør som meg!
En annen sak som har fått oppmerksomhet internasjonalt de siste dagene er nemlig at Keir Starmer nå er målt til den minst populære statsministeren i historien til slike målinger. Mindre populær enn krigsforbryteren Tony Blair, mindre populær enn juksemakeren Boris Johnson, mindre populær enn togkrasjet i sakte film som var Theresa May, og mindre populær enn togkrasjet i fort film som var Liz Truss sitt forsøk på å gjeninnføre Thatcherismen, og mindre populær enn alle andre statsministere tilbake helt til og med nettopp Thatcher.
Hvor gikk det galt, spør mange kommentatorer seg, etter den kjempeseieren Labour gjorde i valget i fjor? Jeg kan fortelle hvor det gikk galt, og i den fortellingen ligger det også en advarsel til Støre.
Da Starmer ble valgt som Labour-leder ble han valgt fordi han lovte å stå på det radikale og svært populære programmet for velferd og sosial utjevning som Labour hadde utarbeidet under Jeremy Corbyns ledelse.
Det han gjorde da han fikk makten var derimot å systematisk over tid, gå vekk fra løfte etter løfte samtidig som han rensket ut venstresiden, inkludert sin forgjenger, av partiet.
Da han vant valget var det åpenbart for alle som kunne telle stemmer, at seieren kom på grunn av splittelse på høyresiden, ikke på grunn av Starmers popularitet. Starmers kjempeseier kom på ryggen av 9,7 millioner stemmer, mens Corbyns katastrofale tap i 2019 gav Labour 10,3 millioner stemmer. Slik kan det gå i valgsystem med enkeltmannskretser. Likevel var det nok en del som håpet på forbedringer. En forsiktig dreining vekk fra høyresidens kutt til landets fattige, og en tross alt litt bedre hverdag for folk flest.
Høyresidens valkomstgave til Starmer var nemlig skattekutt rett før valget, og Starmer gikk i fellen å love å ikke øke skattene igjen. Når Starmer nå også som statsminister, kjører en høyreorientert økonomisk politikk, hvor budsjettene kuttes, heller enn å jobbe for sosial utjevning, da svinner støtten hen, dag for dag.
Og veien legges åpen for ytre høyre, hvor Reform UK nå leder på målingene med rundt 30%, mens Labour ligger historisk lavt med 20%.
Dette bør være en vekker for Arbeiderpartiet i Norge, som nå skal bestemme seg for hvordan de skal møte hverdagen med et flertall på venstresiden, og et styrket Frp på høyresiden. Skal Støre gjøre som Starmer og lene seg til høyre, vil det bli en katastrofe – som Starmer, eller som Stoltenbergs første regjering for den del.
Da er veien lagt for en mørkeblå maktovertagelse også i Norge.
Alternativet er å bygge på flertallet på venstresida, og utvikle politikk som gir vanlige folk tro på en bedre framtid – å utvikle og utvide, ikke avvikle velferdsstaten.
