Jeg skrev om en bloggpost til et leserinnlegg i lokalavisa på Røros for litt siden, og jommen gled det ikke inn i passe tid før valget. Jeg fanget dessverre ikke opp publiseringen før nå, men hva er vel et bedre tidspunkt å dele det på enn selve valgdagen. Det hjelper jo også at stadig mer av høyresidas påstander om formueskatt er avslørt som, for å bruke et Listhaug-uttrykk, notorisk løgn. Jeg gav det selvsagt en lokal vri i starten, via min bistilling som kårkaill oppi Grubba.
Innlegg i Arbeidets Rett 25.8.25, og i NT24 samme dato.
For litt siden satt jeg oppi kårboligen i Hitterdalen og bladde litt i Aftenpostens Hvem Hva Hvor for 1969. Der sto det en dyster statistikk på side 225 over yrkesdeltakelse i befolkningen. Med 29 prosent lønnsmottakere og 10 prosent selvstendig næringsdrivende var til sammen under 40 prosent i arbeid og «underholder de øvrige grupper». Bekymringen var selvsagt stor og det advares mot lengre ferie og lavere pensjonsalder. Dette kunne da ikke være bærekraftig?
Hvordan er situasjonen så i dag? Ifølge SSB er yrkesdeltakelsen litt over 2,9 millioner. Av en befolkning på totalt 5,5 millioner utgjør det svimlende 53 prosent.
Altså 14 prosent opp fra 1967/68!
Samtidig hører vi kontinuerlige ramaskrik fra høyresiden om at for få er i arbeid. At vi må jobbe lenger. At det må bli kjipere å være syk.
Mens vi altså klarte oss med langt færre i jobb for 55 år siden. 1967 var året folketrygden ble innført. Det var et massivt velferdsløft, pensjon for alle, gjennomført med langt lavere yrkesdeltakelse enn i dag.
Legg til dette at vi med teknologiutviklingen produserer mye mer varer og tjenester på en arbeidstime i dag enn vi gjorde i midten av forrige århundre, så avslører skrekkhistoriene seg selv.
Da man bygde opp velferdsstaten i forrige århundre, hadde vi en langt mindre andel av befolkningen i arbeid, enn vi har i dag, nå som mange tar til orde for å bygge den ned. Men for den som kjenner sin historie er krisepåstandene løgn. Det er ingen krise. Vi må ikke jobbe mer. Vi har råd til velferd. Vi har råd til pensjon. Vi har råd til sykelønn. Vi har råd til skole, barnehager og helsevesen.
Vi har råd til vanvittig mye mer enn vi hadde da vi bygde opp velferdsstaten. De som vil bygge den ned, baserer seg ikke på fakta, men på ideologiske skylapper.