Den europeiske organisasjonen for realfagsutdanning, ESERA, har kommet med en uttalelse om krigen i Gaza i forkant av den annethverårlige konferansen som denne gangen holdes i København om to uker. Jeg siterer fra uttalelsen under.
Ekstra viktig tror jeg denne setningen er: “in times of humanitarian crises professional silence and inaction is not neutrality but complicity.”
Passivitet i møte med massive overgrep er ikke på noen måte “nøytralt” det er en de facto støtte til overgriperen. Det er noe flere burde skrive seg på minnet.
Det er godt å se at stadig flere organisasjoner tar tydelige standpunkt, men enda viktigere er det at disse standpunktene fører til handling!
————-
The ESERA Board has decided to join other professional organisations in recognising our moral and professional responsibility to not remain silent for the war crimes in Gaza and act beyond symbolic solidarity.
While ESERA has not traditionally issued statements of this kind, the gravity and urgency of this humanitarian crisis call for a reflection of our values, collective commitment, and responsibility as a community.
Similarly to international legal bodies, we recognize the health, psychological, social, economic, educational, and structural collapse occurring in Gaza, which violates children’s fundamental right to education (1989 Convention on the Rights of the Child).
Since October 2023 around 96% of schools in Gaza were hit or damaged and 658,760 school-age children remain out of school. At least 612 members of school staff were killed and 2,769 were injured. Furthermore, more than 57 university buildings have been destroyed and over 190 university academic staff have been reported killed (United Nations, 2025).
We call for:
- Immediate international intervention, including a permanent ceasefire, release of all hostages, and unrestricted humanitarian access.
- Defending academic freedom for scholars including those who research, teach, and advocate for the recognition of the Palestinian state.
- Providing direct support to displaced and targeted scholars, students, and science education professionals.
- Promoting research into consequences of the disruption of Gaza’s educational system on children and youth, and design of educational interventions for reparation and restoration.
The Board’s position is that in times of humanitarian crises professional silence and inaction is not neutrality but complicity.
Dette kommer etter at press fra medlemmer, også har fått norske Tekna, som ofte har vært rimelig høyrevridd politisk og som har vært svært sendrektig i denne saken, til å gå ut med en uttalelse.
Tekna-medlemmer skrev for litt siden:
Når Tekna forholder seg tause mens teknologi vi selv bruker utsletter sivile liv og hele familier – da er det ikke lenger bare et etisk problem, vi mener det svekker foreningens troverdighet.
Når Tekna avviser forslag om å uttrykke solidaritet med Gaza med henvisning til «varsomhet» og «kapasitet», må vi stille et grunnleggende spørsmål: Hvorfor gjaldt ikke samme varsomhet da Tekna raskt og tydelig fordømte Russlands angrep på Ukraina?
Dette handler ikke om prinsipiell forsiktighet – det fremstår som stilltiende aksept for å vende blikket bort fra en av vår tids mest brutale og dokumenterte menneskeskapte katastrofer.
Når Tekna velger å være tause om Gaza, risikerer vi å legitimere en utvikling hvor teknologi brukes uten et moralsk rammeverk – der hensyn til makt, økonomi og bekvemmelighet settes høyere enn internasjonal rett og menneskeverd.
Man trenger ikke å være en politisk aktør for å kritisere og stille krav til selskaper og organisasjoner om å respektere folkeretten. Argumenter som dette har prinsipielle svakheter, er selvmotsigende og viderefører den inkonsistente praksisen.
Som en respons kom Tekna nå nettopp med en uttalelse hvor de bl.a. skriver:
IndustriAll Europes resolusjon krever umiddelbar våpenhvile og slutt på menneskerettighetsbrudd i Gaza. Denne støttes av Tekna.
Man kan si det er lite og seint, men det er definitivt en forbedring. Det er også et godt bevis på at aktivisme virker, og at det virker å få slike saker opp og fram i offentlighetens lys. Stilltiende aksept av folkemord ser nemlig ikke så pent ut.