Innlegg i Khrono 7.7.2025
Samtidig som Donald Trump har satt i gang et frontalangrep mot vitenskap og amerikanske (og der han kan også utenlandske) forsknings- og utdanningsinstitusjoner, har teknologigigantene lojalt sluttet rekkene bak ham. Som en gjentjeneste har Trump fjernet kontrollmekanismer som skal holde oversyn med de samme gigantene. Resultatet blir at vi nå bruker tjenester fra selskaper som ikke har sin lojalitet til kundene, men til amerikanske myndigheter, og hvor den demokratiske kontrollen er svekket eller borte. Vi ser at Microsoft over tid systematisk har slettet kontoene til palestinere, men virkelig oppmerksomhet fikk saken først etter at aktor i den internasjonale straffedomstolen, britiske Karim Kahn, fikk sin konto slettet.
Samtidig har Trump avsatt flere medlemmer av the Privacy and Civil Liberties Oversight Board (PCLOB), noe som har skapt usikkerhet om hvorvidt EU fortsatt vil godkjenne lagring av europeiske data gjennom de amerikanske skyløsningene. Det norske datatilsynet advarer derfor alle virksomheter om å ha en exit-strategi for hva de skal gjøre dersom de ikke lenger kan overføre personopplysninger til USA. Dette skjer ironisk nok samtidig som vi ved NTNU nettopp har flyttet alle ansattes desktoper over fra våre egne lokale hjemmeområder og servere til Microsofts OneDrive.
Samtidig har nå hele den norske høyere utdanningssektoren gått til felles innkjøp av et nytt digitalt læringsplattform og valgt Canvas. I tråd med utviklingen av den globale økonomien og konsentrasjonen av kapital, er eierselskapet til Canvas kjøpt opp av et av verdens største globale investeringsselskaper, KKR. Som andre slike selskaper opererer KKR tungt inn i skatteparadis. En studie i kjølvannet av Panama-papers-avsløringen viste at KKR kom på tredjeplass med 157 datterselskap i skatteparadis. I tillegg opererer KKR tungt inne i den okkuperte Vestbredden, og bidrar slik til å finansiere Israelsk anneksjon av palestinsk land, noe som har skapt skarpe reaksjoner i deler av kulturlivet hvor KKR også er inne på eiersiden.
Når den norske staten med sine direktorat og universiteter gir store anbud til slike aktører biter man seg i halen på to måter. For det første belønner man aktører som jobber i skatteparadis og dermed undergraver den skatteinngangen som staten selv er avhengig av. For det andre bistår man indirekte til å finansiere folkerettsbrudd i andre deler av selskapets aktivitet. For en stat som er opptatt og avhengig av en regelstyrt verdensorden undergraver man egne posisjoner også her.
Både når det gjelder datasystemer og læringsplattformer er vi altså i ferd med å knytte oss stadig tettere til nettopp de aktørene som nå undergraver både akademisk frihet og folkerett over store deler av verden. Finnes det ingen alternativer?
Det gjør det heldigvis. Som nevnt har både NTNU og andre institusjoner egne servere. Open source-læringsplattformen Moodle har lenge vært den mest brukte i Europa, og danske myndigheter har nylig meddelt at den danske staten ønsker å fase ut Microsoft til fordel for åpne alternativer. Det er en gryende bevegelse vekk fra nå utrygge digitale plattformer hvor vår tilstedeværelse endog aktivt undergraver våre egne interesser, over til åpen plattformer som vi kontrollerer selv. Det er på tide at norske institusjoner og myndigheter tar denne utfordringen på større alvor.