Den siste tiden har det foregått en ganske merkelig debatt, mest på sosiale medier, men også innom papiraviser, som når Torstein Dahle og Magne Hagesæter skriver i Klassekampen at “Det er viktig å rette opp den misforståelsen at voteringen bare gjaldt den delen av langtidsplanen som omfattet Norges egen forsvarsevne. Når Stortinget uten merknader eller endringsforslag vedtar en proposisjon, så vedtas hele proposisjonen.”
Dette er en snedig formulering, som litt mer forsiktig formulert gjentar påstander som har spredt seg i sosiale medier og alternative nyhetskanaler, om at når Stortinget har behandlet langtidsplanen for forsvaret har de prinsipielt vedtatt alt som står i den forberedende proposisjonen.
(Bakgrunnen for at dette plutselig oppleves viktig er jo at den forberedende proposisjonen inneholder masse positive omtaler av Nato og Natos rolle i forsvaret av Norge, mens Rødt (og med Trumps trusler mot allierte og begynnende allianse med Putin, stadig fler) mener tvert imot at vi må bygge opp det norske forsvaret *fordi* vi ikke kan støtte oss på en allianse som Nato som er dominert av en ustabil stormakt med imperialistiske ambisjoner som ikke er i tråd med våre.)
Jeg finner jo slike påstander oppsiktsvekkende. Jeg har sittet mange år i parlamentariske organer og det har alltid vært slik at dersom noe skal vedtas må det faktisk eksplisitt stå i selve vedtaksteksten. Man kan selvsagt henvise til planer eller andre dokumenter, men da må det likeledes eksplisitt stå i vedtaksteksten at disse vedtas om de skal det.
Det som beskrives her virker som en slags “omvendt parlamentarisme” – at dersom man ikke aktivt stemmer mot det som står i en bestemt formulering et eller annet sted i en stortingsproposisjon, så er den å anse som vedtatt. Jeg finner ideen absurd – da er det svært mye ymse som er vedtatt opp gjennom årene. Det bruker definitivt å være slik i parlamentariske organer at det som er vedtatt er det som eksplisitt står i vedtaksteksten, verken mer eller mindre.
Det som overrasker meg både i innlegget og i det meste av debatten på sosiale medier, er at ingen som kommer med disse påstandene går til grunnkildene for å forsøke å dokumentere påstandene sine. Det siteres ikke fra det faktiske Stortingsvedtaket i saken, ei heller siteres det fra Stortingets forretningsorden for å dokumentere de oppsiktsvekkende påstandene om prosedyre.
Så la meg i hvert fall gjøre det. Selv om jeg ikke er forfatningsjurist – ja ikke jurist i det hele tatt – har Stortinget en kommentarutgave på sine nettsider.
For denne behandlingen er det §31 som er den aktuelle prosedyren. Jeg har lest igjennom den på nytt nå, og ting ser fortsatt ut slik jeg alltid har ment de skal se ut. Det er det som er vedtatt som er vedtatt, og ingenting har forrang over formuleringene i Stortingets vedtak.
Se f.eks. s 104: “Stortinget kan bare gi regjeringen bindende pålegg gjennom vedtak i plenum.” – det er altså kun selve vedtaket som har konstitusjonell verdi. Dette utdypes noen sider senere på s 109: “Skal det henvises til en lov, merknadene i innstillingen eller grunnlagsdokumentet for den, må derfor henvisingen gjøres fullstendig. Normalt gjøres dette ved at loven/innstillingen/proposisjonen betegnes med tittel og nummer slik at referansen blir entydig.” – Dvs det må refereres konkret til det som skal vedtas i selve vedtaksteksten, dersom det skal vedtas noe fra et grunnlagsdokument.
Og hva er vedtaksteksten? Det faktiske stortingsvedtaket står her.
Det er bare det første vedtakspunktet som inneholder noen referanse til proposisjonen, og jeg gjengir det i sin helhet:
“Vedtak 736
Styrkestruktur
Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur som beskrevet i tabell 4.1 i Prop. 87 S (2023–2024). Forsvarsdepartementet gis fullmakt til å iverksette endringene.”
Og så er det en rekke tilleggsvedtak, men dette er den eneste referansen til proposisjonen. Det er dermed dette fra proposisjonen som er vedtatt i Stortinget. Stortingets vedtak om langtidsplanen knytter seg konkret til styrkestruktur og begrenser det igjen til innholdet i en konkret tabell. Hva annet som måtte stå i proposisjonen har ikke Stortinget gjort noe vedtak om, jf. sitatet fra forretningsordenen over. Heri ligger også det noe merkelige fra det siterte innlegget i innledningen – ingen steder i vedtaket står det altså at “Stortinget uten merknader eller endringsforslag vedtar en proposisjon” eller noe som ligner.
Dette er en gjenoppbygging av norsk forsvar som er fullt i tråd med Rødts politikk, og også det som var Rødts opprinnelige forslag til Langtidsplanen, som er detaljert i dette notatet.
I forhandlingene i Stortinget har Rødt fått ut alle panegyriske hyllester til Nato, ja endog alle henvisninger til Nato fra vedtaket, og fått inn viktige krav når det gjelder gjenoppbyggingen av det norske territorialforsvaret. All den tid Rødts Stortingsgruppe har som en av sine sentrale oppgaver å sørge for at politkken som vedtas i det organet er mest mulig i tråd med Rødts politikk, vedtaket inneholdt viktige gjennomslag for Rødt, og ikke har denne type henvisninger til delene av forsvarspolitikken vi er mot, vil jeg anse at Rødts stortingsgruppe ikke hadde noe annet valg enn å stemme for forliket. Det ville vært illojalt overfor Rødts vedtatte politikk som gruppa er forpliktet til å jobbe for.
Det framstår for meg som om deler av argumentasjonen mot forsvarsforliket baserer seg på systematisk feilinformasjon om hva stortingsvedtaket inneholder og ikke. Det er svært trist. Det fører oss over i en Trumpsk diskurs hvor enhver løper rundt med egne fakta og diskusjonene ikke lenger handler om ulike meninger.
Ei heller blir påstandene forsøkt dokumentert på noe vis, på andre måter enn via en og annen nettside eller tekst som gir oppsummeringer av vedtaket og velger å skrive at “langtidsplanene er enstemmig vedtatt” eller lignende, siden for informasjonsformål blir “innstilling nummer ditt og datt fra komite ditt og datt ble enstemmig vedtatt” eller “styrkestrukturen i tabell ditt og datt fra stortingsproposisjon datt og ditt” ganske kronglete saker som ville fått enhver klarspråksarbeider til å steile, samt at styrkestrukturen jo er det helt vesentlige i planen for de aller fleste lesere.
Jeg håper jeg med referanser både til selve vedtaksteksten (ikke gå til sekundærkilder når primærkilden er et tastetrykk unna), samt til Stortingets forretningsorden (igjen – ikke gå til andre kilder) kan overbevise de hvor problemet ikke ligger i viljen.
Ekstra trist er det når denne feilinformasjonen kommer fra folk som burde vite bedre, dvs. at det er det som faktisk er vedtatt – med de formuleringene som ligger i vedtaket – som er vedtatt, og ikke alt mulig annet, slik det er i alle parlamentariske organ.
Men der er vi.
Svar til Ronny Kjelsberg fra Magne Hagesæter og Torstein Dahle
Under overskriften “Forsvarsforliket – hva er fakta og ikke” avfyrer Ronny Kjelsberg en grusom salve mot leserinnlegget vårt i Klassekampen lørdag 22. februar om det såkalte forsvarsforliket. Han siterer helt korrekt: “Det er viktig å rette opp den misforståelsen at voteringen bare gjaldt den delen av langtidsplanen som omfattet Norges egen forsvarsevne. Når Stortinget uten merknader eller endringsforslag vedtar en proposisjon, så vedtas hele proposisjonen”.
Vi burde selvsagt ha skrevet “hele langtidsplanen”. Den saken som ble fremmet i proposisjonen, var “Forsvarsløftet for Norges trygghet – Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036”. En proposisjon innebærer at saken blir lagt fram for Stortinget til behandling. Proposisjonen konkluderte med å foreslå vedtakspunktene I-IV. De ble alle vedtatt enstemmig (vedtak 736-739). I tillegg tilføyde komitéinnstillingen de ti punktene V-XIV, som også ble vedtatt enstemmig (vedtak 740-749). Ingenting ble fremmet av forslag som tok opp USAs eller NATOs rolle som bunnplanke for hele planen.
Siden det finnes en Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036, må jo denne ha blitt vedtatt på Stortinget og ikke i hemmelighet. Skal vi tro Kjelsberg er det bare komitéinnstillingen eller selve vedtakene I-XIV som utgjør langtidsplanen, mens alle de politiske føringene i planen nå har blitt nullet ut. Det er dessverre ikke tilfelle.
Vårt poeng blir kanskje tydeligere ved å referere til Stortingets behandling av den forrige langtidsplanen “Evne til forsvar – vilje til beredskap. Langtidsplan for forsvarssektoren 2021-2024” som ble framlagt for Stortinget i Prop. 14 S (2020-2021) og var oppe til votering 1. desember 2020. SV framsatte for eksempel forslag nr. 30, som lød “Stortinget ber regjeringen legge frem en nedtrappingsplan for norske styrker i pågående NATO-operasjoner og USA-ledede operasjoner. Saken skal inneholde en plan for endelig uttrekning av det norske militære engasjementet i Irak og Afghanistan”. Det ble nedstemt mot stemmene til SV og Rødt.
Eller forslag nr. 31 fra SV: “Stortinget ber regjeringen takke nei til invitasjonen om deltakelse i konseptet Cooperative Deployment”. Det var dette konseptet som første gang ble brukt da KNM Fridtjof Nansen i 2021 gikk inn som en integrert del av Carrier Strike Group 8 og var med i flåtegruppen rundt hangarskipet USS Harry S. Truman. Dette forslaget ble også nedstemt mot stemmene til SV og Rødt.
Dette er eksempler på hvordan Stortinget kan fremme forslag som går mot deler av det som ligger i et slikt forslag til langtidsplan. Stortingets behandling av forslaget til langtidsplanen er reell og kan innebære at deler av planen endres. I 2020 sendte Stortinget faktisk den første proposisjonen om langtidsplan tilbake, og fikk i neste sesjon et nytt forslag til langtidsplan: Prop. 14 S.
En informativ innføring i langtidsplanenes historie kan man finne i Store norske leksikon: https://snl.no/langtidsplaner_(forsvarssektoren)
Kjernen oppsummeres vel i denne setningen: “Gjennom langtidsplanene styres utviklingen av Forsvaret fra Stortinget, som slik legger rammer – politiske, faglige og økonomiske – for Forsvarets utvikling, inklusive for investeringer”. Rødt burde ha markert motstand mot deler av de politiske føringene.
Den omfattende planen for opprustning av Forsvaret var helt åpenbart ikke avhengig av Rødts støtte. Men som vi skrev i Klassekampen: Vi er av dem som sterkt beklager den regelrette raseringen av norsk forsvarsevne som i mange år har skjedd ved at integreringen i USAs og NATOs militærstrategi innrettet det mot såkalte “internasjonale operasjoner”. Derfor er det svært viktig å gå inn for en opprustning av Norges forsvar fra det lavmål det befinner seg på. Men det betyr ikke at vi skal la langtidsplanen passere uten å markere avstand til den tette avhengigheten av USA og NATO.
Hvis USA skulle bestemme seg for å ta kontroll over Svalbard eller andre deler av Norge, kan de gjennom sin elektroniske og teknologiske kontroll sette avgjørende deler av det norske forsvaret ut av spill på forhånd. Dette dreier seg ikke om noen få setninger eller avsnitt i Langtidsplanen 2025-2036. Det dreier seg om bunnplanken i Langtidsplanen. Ingen kan benekte at et enstemmig storting gjennom sin behandling av Langtidsplanen har gitt Regjeringen og Forsvaret grønt lys til å iverksette planen slik den ble framlagt i Prop. 87 S (2023-2024). Å ytterligere styrke Norges avhengighet av USA og NATO ligger innbakt i den planen.
Vårt syn på hva Stortinget vedtok 11. juni 2024 er ikke spesielt eller originalt. I et nettmøte mandag 24. februar rettet Torstein Dahle et direkte spørsmål til Bjørnar Moxnes: Var det sånn at Stortinget vedtok Langtidsplanen? Hans svar var NEI. Men dette er Rødts spesialoppfatning av saken, og den skaper masse uklarhet i tider der klarhet faktisk er svært viktig.
Her er andres oppfatning:
På stortinget.no:
https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/20232024/vedtak-uke-24/
Vedtak uke 24
Denne uken har Stortinget blant annet vedtatt en ny langtidsplan for forsvarssektoren, forbud mot ekteskap mellom nære slektninger samt å styrke fedres rett til foreldrepenger.
På regjeringen.no:
https://www.regjeringen.no/no/tema/forsvar/ltp/LTP/id2611090/
«Historisk enighet om langtidsplanen for forsvarssektoren
Nyhet 04.06.2024
For første gang står alle partiene på Stortinget samlet om en langtidsplan for Forsvaret. Det innebærer en langsiktig forpliktelse fra alle partier om å styrke Norges forsvarsevne de neste 12 årene.»
På forsvaret.no:
https://www.forsvaret.no/aktuelt-og-presse/publikasjoner/forsvarets-langtidsplan
«Et enstemmig storting vedtok i juni 2024 regjeringens forslag til ny langtidsplan. Planen legger opp til en helhetlig videreutvikling og en betydelig styrking av forsvarssektoren og Norges forsvarsevne.
Planen baserer seg på en rekke faglige innspill og råd, blant andre forsvarssjefens fagmilitære råd 2023.»
I de store mediene:
https://www.nrk.no/nyheter/historisk-vedtak-om-forsvaret-1.16920850
Historisk vedtak om Forsvaret
Stortinget har enstemmig vedtatt langtidsplanen for Forsvaret. Fram til 2036 skal Norge bruke 1635 milliarder kroner på ulike forsvarsformål….
https://www.tv2.no/nyheter/hele-stortinget-enige-om-langtidsplanen-for-forsvaret/16740426/
Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036
Stortinget vedtok enstemmig en ny langtidsplan for forsvarssektoren.
Det er viktig å skille mellom det formelle og det reelle her.
Det formelle er som jeg skriver. Det er dokumentert og oppslag hos tv2 og ymse andre aktører har null konstitusjonell verdi.
Dermed er det uheldig for debatten at dere har tatt den inn i et slikt formalistisk spor.
Relt sett: For de fleste aktører (alle?) er det de faktiske konklusjonene/tiltakene i en proposisjon som er avgjørende. De er vedtatt. Dermed blir det ikke feil å si at “langtidsplanen er vedtatt” – styrkeoppbyggingen den skisserer er i tråd med Rødts politikk.
Problemet er nå dere påstår at Stortinget med dette slutter seg til enhver vurdering og begrunnelse, Nato-hyllest eller ikke i proposisjonstekste . Dette er åpenbart feil og en ren avsporing av debatten.
Med tillatelse deler jeg denne kommentaren fra kamerat Håvard, fra en annen tråd, så kanskje den formalistiske delen av debatten kan legges død?